Wikipedia

Treschow

Trenger oppdatering: Denne artikkelen eller seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den.
Denne artikkelen omhandler den danske, norske og svenske slekt Treschow. For en annen slekt i Tyskland, se Tresckow.

Treschow er en dansk adelsslekt som også er en norsk og svensk slekt. Slekten lever hovedsakelig i Danmark, Norge og Sverige, hvor flere medlemmer har hatt fremstående stillinger i samfunnet. På 1800-tallet eide medlemmer av slekten store eiendommer og industri, særlig i Larvik-området. Mille-Marie Treschow var slektens overhode frem til sin død. Hun var eier av Fritzøehus, og en av landets rikeste kvinner og største grunneiere. Fritzøehus eies i dag av Michael Stang Treschow.

Slekten Treschows våpen etter adlingen 1812. Tegning fra Danmarks Adels Aarbog.
Ukjent tegner.

Det er ikke noe slektskap mellom denne slekten og den tyske slekten Tresckow.

Danmark rediger

 
Brahesborg.
Tegning: J.P. Trap (1872)

Slekten Treschow nedstammer fra Niels Hansen (død i 1593), som var en av de mest velstående kjøpmenn i Næstved på Sjælland. Hans sønn var kjøpmann Niels Nielsen (død i 1633) med tilnavnet Træskomager. Deretter fulgte kjøpmann Rasmus Nielsen (fl. 1605 –1629), som i likhet med faren kalte seg Træskomager. Derfra utviklet navnet seg til fast slektsnavn, og samtidig ble det forkortet til Træsko og gitt ny skrivemåte, nemlig Treschow.

Rasmus Nielsen var far til Giert Treschow (1623–1666), kjøpmann og rådmann i Stege. Blant dennes sønner var Rasmus Treschow (1654–1708), sokneprest, Gerhard Treschow (om, 1659–1719), industrimann og admiralitetsråd, og Herman Treschow (1665–1723), generaltollforvalter.

Brahesborg ble i 1828 kjøpt av Frederik Wilhelm Treschow. Mens Treschows sønn arvet Fritzøe, gikk Brahesborg til stesønnen Frederik Wilhelm Rosenkilde Treschow. Brahesborg var derfra i slektens eie frem til 1951, da den daværende eiers søstersønn av slekten Cederfeld de Simonsen overtok.

Norge rediger

Gerhard Treschow rediger

Gerhard Treschow (1659) var industripioner i Norge, og en av de første som drev med større papirproduksjon her i landet. Han grunnla flere bedrifter i dagens Oslo. Blant annet var han eier av teglverk, rederi og sagbruk med tilhørende trelasthandel. På det meste hadde Treschow 300–400 arbeidere under seg. Han var også stifter av et mindre legat. Hans bygård i Oslo kjennes idag som Fred. Olsen-gården i Tollbugata. Treschow hadde sønnen Justus Gotthard Treschow, som i 1716 overtok som leder.

Herman Treschow d.e. og d.y. rediger

Gerhard Treschows yngre bror Herman Treschow var generaltollforvalter i Trondheim. Denne var far til Gerhard Treschow (1703–1765) og Herman Treschow (1705–1774), som begge var sokneprester. Den sistnevntes sønner var Herman Treschow (1739–1797), sokneprest, og Michael Treschow (1741–1816).

 
Fritzøehus slott.
Foto: Commons-bruker Eaglestein (2006)
 
Frederik Wilhelm Treschow.
Foto: L. Szacinski

Michael Treschow rediger

Michael Treschow var sønn av Herman Treschow. Han giftet seg med Christine Elisabeth Wasserfall (1753–1823). Ekteparet hadde sønnene Herman Gerhard Treschow (1780–1836), amtmann, Willum Frederik Treschow (1786–1869; senere kjent som Frederik Wilhelm) og Michael Hendrich Johan Daniel Treschow (1791–1869) til Sjørupgård og Fuglsig. Fra Michael Treschow stammer den adelige slekt Treschow. Den 9. oktober 1812 ble han tatt opp i den dansk-norske adelsstand. Det er ikke kjent om dette var resultatet av en større innbetaling til kongens privatkasse, partikulærkassen, eller om det var fordi han hadde utmerket seg i sitt embete.

Frederik Wilhelm Treschow til Brahesborg og Larvik rediger

Frederik Wilhelm Treschow (1786–1869) til Brahesborg og Larvik var sønn av Michael Treschow. Han giftet seg med Jensine Palemona Aagaard (1786–1826). Ekteparet hadde sønnen Michael Treschow til Fritzøe (senere kjent som Frederik Wilhelm). Treschow var godseier, høyesterettsassessor og geheimekonferensråd.

Frederik Wilhelm Rosenkilde Treschow til Brahesborg rediger

I tillegg adopterte Frederik Wilhelm Treschow sin stesønn Frederik Wilhelm Rosenkilde (1811–1869), som hustruen Jensine hadde fra sitt tidligere ekteskap med Jens Jacob Rosenkilde (død i 1811). Rosenkilde ble ved kongelig bevilling av den 24. mai 1867 tatt opp i adelsstanden med slekten Treschows navn og våpen. Fra denne stammer således den annen adelige slekt Treschow. Rosenkilde/Treschow ble gift med Andrea Bjørn Rothe (1814–1885), datter av Carl Adolph Rothe (1767–1834) og Benedicte Ulfsparre de Tuxen (1790–1877). Ekteparet hadde barnene Palemona Treschow (f. 1837), Carl Adolph Rothe Treschow (1839–1924), Benedicte Ulfsparre Treschow (f. 1841), Frederik Wilhelm Treschow (1842–1876), Christian Rosenkilde Treschow (1842–1905) og Charlotte Louise Treschow (1844–1907). Denne slekten til Brahesborg har i det vesentlige levet i Danmark.

Frederik Wilhelm Treschow til Fritzøe rediger

Frederik Wilhelm Treschow (1814–1901) var godseier og industrimann. Han giftet seg i 1840 med Frederikke Koës Brøndsted (1818–1901), datter av Peter Oluf Brøndsted (1780–1842), professor, og Frederikke Koës (1790–1818). Ekteparet hadde sønnene Frederik Wilhelm «Fritz» Treschow (1841–1903) til Fritzøe, kammerjunker, og Peter Oluf Brøndsted Treschow (1843–1881) til Askö og Tidö, kammerherre.

Treschow kjøpte i 1835 godset Fritzøe, samt industrien der. Han lot på godset oppføre forløperen til Fritzøehus slott. Byggingen skjedde i årene 1663–1665, og under den neste eier, Frederik Wilhelm «Fritz» Treschow, fulgte utvidelser i årene 1885–1889 og 1897–1898.

Utover 1800-tallet solgte Treschow de fleste større gårdsbruk på godset. Samtidig som leilendingene ble selveiende bønder gav salget kapital til nødvendig modernisering av jernverket. Verket ble i 1868 likevel nedlagt. Deretter ble det satset stort på mølledrift, tresliperi og cellulose. I tilknytning til denne virksomheten stod Fritzøes store skoger.

Fritz Treschow til Fritzøe rediger

Fritz Treschow (1841–1903) var sønn av Frederik Wilhelm Treschow. Han giftet seg i 1865 med Franziska Siegfriede Sophie «Fanny» Løvenskiold (1842–1924), datter av Adam Christopher Løvenskiold (1804–1886; sønn av statsråd Severin Løvenskiold) og Catharina Kirsten baronesse af Wedel-Jarlsberg (1815–1894).

Treschow var i sin tid en av Norges største industrimenn. Han stod for fornyelse av industrien under Fritzøe. Treschow fikk også bygget blant annet Laagen Dambsag og Larviks første elektrisitetsverk. Treschow la stor vekt på velferdstiltak som skulle forbedre arbeideres kår. Blant annet grunnla han i 1879 Fritzøe Arbeideres Sygekasse og i 1890 et pensjonslegat. Treschow gav også et større pengebeløp til utgravingen av Gokstadskipet.

Fritz Michael Treschow til Fritzøe rediger

Fritz Michael Treschow (1879–1971) var sønn av Peter Oluf Brøndsted Treschow. Han giftet seg i 1911 med Anna Faye (1882–1971), datter av Fredrik Emil Faye (1844–1903), godseier og kammerhere, og Sigrid Marie Dahll (1857–1934). Etter farbroren Fritz Treschow ble Treschow i 1904 arving av Fritzøe. Han ble dermed en av Norges største godseiere, og han omtales også som foregangsmann innenfor treforedling og elektrisk industri.

Treschow innledet i de tidlige faser av nazistenes okkupasjon et tett samarbeid med den tyske okkupant. Treschow inngikk i Oslo Konsortiet, bestående av næringslivs- og samfunnstopper under tiden. Treschow kan i så måte betegnes som en av de største profitører på nazistenes herjinger i Norge, men ble aldri dømt for dette under landssvikoppgjøret i etterkrigstiden, noe hans kumpaner i Konsortiet ei heller ble av forskjellige grunner.

 
Niels Treschows Hus på Blinderen.
Foto: Commons-bruker Jensens (2008

Per 2019 er Michael Stang Treschow eier av Fritzøehus. Han overtok eiendommen etter sin mor, Mille-Marie Treschow (1954–2018), datter av Gerhard Aage Treschow.

Treschow i Moss rediger

Der er i Norge også en borgerlig slekt Treschow. Den skal nedstamme fra en utenekteskapelig sønn av generaltollforvalter Herman Treschow i Trondheim. Det er ikke kjent at slekten med dansk adelskap har bestridt slektskapet til den norske, borgerlige slekten.

Den antatte sønnen var Just Hermansen Treschow, kjøpmann i Moss. Han hadde foruten datteren Birgitte Treschow sønnene Peter Treschow (1718–1773), kjøpmann på Strømsø i dagens Drammen, og Albert Treschow (1720–1783), tollinspektør i Halden. Den sistnevnte var far til blant andre Niels Treschow (1751–1833), filosof og statsråd.

Sverige rediger

 
Michael Treschow i forbindelse med kronprinsessebryllupet i 2010.
Foto: Holger Motzkau (2010)

Brødrene Peder Oluf Brønsted Treschow og Michael A. Treschow flyttet i henholdsvis 1873 og 1874 til Sverige. Den førstnevnte ble kammerherre, samt i 1873 eier av Tidö slott. Etter hans død valgte enken å selge Tidö og kjøpe Målhammar. Dette slottet forble i slektens eie frem til salg i 2011. Den annen av brødrene kjøpte i 1872 Sannarp i Halland, som hans sønn Niels Treschow i 1907 slo sammen med nærliggende Hjuleberg. Disse gårdene eies fremdeles i slekten.

Flere av slektens medlemmer er vært fremtredende i svensk næringsliv, blant annet i Kramfors, Atlas Copco og Electrolux. Særlig kjent er Michael Treschow og Marianne Treschow.

I Sverige er medlemmer av slekten med i Ointroducerad adels förening.

Navn rediger

Treschow betyr tresko. Dette navnet stammer fra og er en forkortelse av slektens tidlige tilnavn, Træskomager.

Våpen rediger

 
Våpenskjold ved inngangen til Fritzøehus.
Foto: Commons-bruker Eaglestein (2006)

Ved adlingen i 1812 mottok Michael Treschow og hans etterkommere dette våpenskjoldet: i sølv skjold tre (to over ett) sorte kaiehoder med gull nebb og gull halsbånd. Hjelmtegn er et tilsvarende hode prydet med tre påfuglfjær.

Dette er en variant av den tyske slekten Treskows våpen med tre andehoder. Mens kaiehodene har spisse nebb, så har andehodene et flatere nebb.

Før adlingen brukte norske og danske, med slektsnavnet Treschow, forskjellige våpenskjold i sine segl, blant annet Peter Treschow i 1761 med en tresko som skjoldmerke.[1] Gerhard Treschow i Christiania hadde et våpen gravert på et sølvbeger fra ca. 1670-1680, og det har i skjoldet en stående villmann med klubbe og på hjelmen en due med oljekvist i nebbet.[2]

Kjente medlemmer rediger

Norge
Sverige

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Nissen og Aase (1990), s. 143: auksjonsforvalter Peter Treschow i 1761 med i skjoldet en tresko og på hjelmen to vinger.
  2. ^ Nordheim:Norske sølvbegre: gullsmedkunst i 300 år fra 1550-1850, Oslo 1997 side 79.
  3. ^ «Den nordiske adel: Treschow og Bille 24.06.2013». NRK TV. s. ca. 5 min. inn i programmet. Besøkt 24. juni 2013. 

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Treschow&oldid=24130457»