Trefelling
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Produkter |
|
Skog • Tømmer • Sagbruk • Trelast • Treforedling • Papirmasse • Ved |
| Skog |
|
Barskog • Gran • Furu • Bjørk • Gammelskog • Urskog • Bonitet • Hogstklasse |
| Skogsdrift |
|
Hogst • Foryngelse • Bærekraftig skogbruk • Tømmerfløting • Skogsmaskin • Motorsag |
| Skogbruk i Norge |
|
Norges skoger • Norges Skogeierforbund • Norskog • Det norske Skogselskap |
Trefelling er den praktiske utførelsen av hogst eller tømmeruttak i skogbruket.
Felling gjøres med redskaper som øks, håndsag (f.eks. tomannssag), motorsag eller hogstmaskin.
Under vindstille forhold vil et tre som regel falle mot sør. Årsaken er at der sola skinner mest, er grenene større og har mer bar eller løv. Vinden kan være en faktor som kan oppveie overvekta. En gran er stor, og tar veldig mye vind, så det har stor innvirkning på hvilken vei treet faller. Vanligvis er det nesten umulig å felle mot vinden på grunn av det store arealet av treet og den derav følgende seileffekten.
Manuell fellingsteknikk rediger
Når man feller et tre vil man vanligvis kontrollere fallet slik at treet kommer ned der man vil det skal falle. I naturen er ikke alle trær like, man må derfor ta hensyn til hvilken vei treet heller, hvor det er størst kvistmengde (som oftest mot sør), vindretning og om det er hindringer i fallretningen.
Ved felling skjærer man først et styreskår eller felleskår som peker i den retningen man vil at treet skal falle. Styreskåret skjæres som en kile, ca. 10 prosent av trediameteren inn i treet. Høyden på det øverste skåret avgjør hvor god kontroll man har på fallet, hvor godt man klarer styre treet dit det skal. En liten kile gjør at treet faller fritt og ukontrolert tidlig i fallet. Man vil unngå ukontrollerte fall fordi de kan føre til skade på person, på andre trær som ikke skal felles eller gi andre materielle skader. Ideelt skal styreskåret være skåret slik at overkant av skåret treffer den nederste flaten av skåret like før treet treffer bakken.
Hovedskår kalles det tredje og siste skåret. Det settes på motsatt side av fallretningen. Man skjærer først to skår vinkelrett på hverandre (styreskår/felleskår), deretter det tredje og siste, hovedskåret.
Når man bruker motorsag, kan man se langs bøylen man holder i venstre hånd for å sikte inn fallet mens man skjærer styreskåret.
Hovedskåret skjæres fra motsatt side. Det skal skjæres inn så langt at man har en brytekant på ca. 5 prosent av treets diameter. Ved store trær kan det være lurt å sette inn en fellekile eller brytejern i hovedskåret for å unngå at treet faller bakover og klemmer fast sagsverdet. Dette gjøres når sverdet har kommet så langt inn at det er plass til fellekile/brytejern. Brytejernet brukes som vektstang for å få treet til å falle. Fellekilen slås inn i skåret med øks eller slegge for å få treet ut av balanse slik at det faller.
Styreskår skal brukes ved all trefelling, også små trær. Uten styreskår vil treet når man har skåret gjennom bli stående på sagsverdet, og man har ikke kontroll på hvor det faller. Treet kan like gjerne falle på hoggeren som bort fra ham (henne), noe som kan føre til store personskader.
Sikkerhet rediger
All trefelling innebærer risiko for personskade. Man skal derfor alltid utvise forsiktighet og omtanke for seg selv og eventuelt andre personer som er til stede.
- Rydd rundt treet som skal felles
- Se til at det er en fri vei bort fra treet i tilfelle det faller ukontrollert i en annen retning enn det skulle
- Gjør deg kjent med og sjekk at redskapen er i god stand, at den fungerer slik den skal og at sag/øks er kvasse
- Sjekk at alt verneutstyr er i orden. Også personlig verneutstyr
- Personlig verneutstyr ved bruk av kjedesag/motorsag skal være:
- Bukser med fiberinnlegg som stopper kjedet på saga
- Støvler med vernetå og fiberinnlegg fra vrist og opp
- Hjelm med hørselvern og visir (øyevern)
