Tredje Baruk eller Den greske Baruks apokalypse er et visjonært, jødisk pseudepigrafisk tekst som er antatt skrevet etter 130 e.Kr., kanskje så sent som tidlig på 200-tallet e.Kr.[1] Skriftet forteller om Jerusalems fall for romerne i 70 e.Kr. Det er en pseudepigrafi, tilskrevet Baruk ben Neria, en skriver for den bibelske profeten Jeremia, men teksten utgjør ikke en del av de bibelske tekstene, verken for jødene eller de kristne. Teksten er bevart i enkelte greske manuskripter, og også i noen få på gammelkirkeslavisk.

Som Andre Baruk beskriver denne gresk apokalyptiske teksten Jerusalems tilstand etter å ha blitt herjet av babylonske Nebukadnesar II i 587 f.Kr. og diskuterer hvordan jødedommen kan overleve når tempelet i Jerusalem ikke lenger eksisterer. Teksten er innrammet som en mystisk visjon gitt til Baruk. Som i Andre Baruk blir det argumentert at tempelet er blitt bevart i himmelen og er presentert som helt funksjonelt og betjent av engler. Det er derfor ikke behov for at tempelet blir gjenreist på jorden. Denne tredje boken til Baruk stiller spørsmålet hvorfor Gud lar gode mennesker få lidelser og svarer med en visjon om etterlivet hvor syndere og rettskafne får deres rettmessige straff og belønning.[1] I løpet av visjonen blir Baruk vist forskjellige himler,[2] der er han vitne til avstraffelse av de som bygde «stridens tårn mot Gud», kanskje en hentydning til Babels tårn; en slange ved navn Hades som drikker fra havet; og andre slike merkverdigheter, helt til han han stoppes ved en stengt port i den femte himmel og som kun erkeengelen Mikael kan åpne.

Referanser rediger

  1. ^ a b Harris, Stephen L. (1985): Understanding the Bible. Palo Alto: Mayfield.
  2. ^ Denne litterære trope i den apokalyptiske litteraturen er diskutert av Dean-Otting, Mary (1984): «Heavenly Journeys: A Study of the Motif in Hellenistic Jewish Literature» i: Journal of Biblical Literature, Vol. 106, No. 1, s. 126-128

Eksterne lenker rediger