Transpirasjon
Transpirasjon er fordamping av vann (H2O), fra blader på trær og planter. Formålet bak transpirasjon er å trekke næringsstoffer fra røttene og opp i vekstskuddene. I tillegg er transpirasjon med på å kontrollere temperaturen i planten. Samtidig som vann slippes ut, tar også planten til seg karbondioksid (CO2), som brukes i fotosyntesen. Det finnes to former for transpirasjon: kutikulær transpirasjon og stomatal transpirasjon.
Aller helst vil planten unngå transpirasjon for å ta vare på vannet til fotosyntese. Derfor må planten balansere mellom å ha spalteåpningene åpne for å slippe inn karbondioksid, og å lukke dem for å spare vann. Når man dyrker planter i veksthus, er det viktig å begrense transpirasjon, da transpirasjon øker fuktighet i rommet. Høy fuktighet kan føre til sykdommer. I tillegg vil planter (spesielt snittblomster) dyrket under høy luftfuktighet i veksthus, vil fortsette sin høye transpirasjon når solgt til forbruker hvor det er tørrere luft, og dermed få lavere holdbarhet.
Mengde transpirasjon bestemmes av forholdet mellom vannpotensial i lufta og vannpotensial i bladet. Et negativt forhold (mindre vann i lufta enn i bladet) vil føre til transpirasjon (vann går ut av bladet). Er det like mye vann i lufta som i bladet, vil det i teorien ikke skje transpirasjon.
Kutikulær transpirasjon rediger
Kutikulær transpirasjon skjer gjennom laget med voks og cutin (kutikula) som beskytter bladenes overflate. Dette er kun en liten del av transpirasjon, da formålet med kutikula er å hindre vann og gass i å passere inn og ut av planten.
Stomatal transpirasjon rediger
Om lag 90 % av transpirasjon skjer gjennom spalteåpninger (stomata). Spalteåpningene hos C3-planter er som regel åpne om dagen for å slippe ut vann og ta inn karbondioksid, og lukker seg om natta for å spare vann. Spalteåpningene består av to lukkeceller som er plassert rundt en pore. Lukkecellene sveller opp eller krymper sammen for å åpne eller lukke spalteåpningene. Denne bevegelsen reguleres av hormonet abscisinsyre (ABA). Om dagen går nivået av ABA ned, og spalteåpningene åpner seg. Om natta øker nivået av ABA, som trigger lukking av spalteåpningene.
Faktorer som regulerer transpirasjon rediger
Lysintensitet rediger
Etter en periode med mørke (lukkede celler) signaliserer lys at spalteåpningene skal åpnes og transpirasjon startes.
Lyskvalitet rediger
Blått lys (420–490 nm) signaliserer at spalteåpningene skal åpnes og transpirasjon startes. Blått lys er vanlig tidlig på morgenen.
Temperatur rediger
Høye temperaturer (over 30 grader celsius) i området hvor planten vokser kan føre til at spalteåpningene lukker seg og mindre transpirasjon.
Mengde vann i bladet rediger
Blader med mindre vann vil hindre transpirasjon for å unngå uttørking.
CO2-konsentrasjon rediger
Mye karbondioksid i lufta vil føre til lukking av spalteåpninger og mindre transpirasjon.
Luftfuktighet rediger
Som regel vil høy luftfuktighet føre til lavere transpirasjon. Over lengre perioder kan også høy luftfuktighet føre til at spalteåpningene blir dysfunksjonelle.
Fuktighet i jorda/vekstmediet rediger
Ved tørke lukker planten spalteåpningene sine for å redusere transpirasjonen og spare på vannet. Dette kan gå utover næringsopptak i planten.
Luftbevegelser rediger
Mye bevegelser i lufta vil øke transpirasjon. Dette skjer da vanndamp rundt bladet blir blåst bort, og transpirasjon øker.