Transitivitet er en grammatisk kategori innenfor verbmorfologien.

Eksempler på transitivitet rediger

  • Magnus slår Siv. («Siv» er det direkte objektet til «slår»)
  • Han gir henne en tjatring . («tjatring» er det direkte objektet til «gi», og «henne» er det indirekte objektet.)

I første eksempel finner vi et monotransitivt verb – «slår» – som tar kun ett objekt, mens «gir» i eksempel nummer to er et ditransitivt verb, det tar to objekter. Tritransitive verb, som tar tre objekter, forekommer nokså sjelden.

Intransitive verb rediger

Verb som ikke tar objekt i det hele tatt kalles intransitive, et eksempel er «å løpe».

Ambitransitive verb rediger

Nok en kategori er såkalt ambitransitive verb (parverb), noe som volder språkbrukerne problemer. Disse kan være enten transitive eller intransitive, og skiller seg i preteritumsbøyningen:

  • Huset brant til grunnen.
  • Jeg brente hekser.