Wikipedia

Trafikksinne

aggressiv eller sint oppførsel i trafikken

Trafikksinne er aggressiv eller sint oppførsel hos trafikanter. På engelsk er det kjent som «road rage», og Språkrådet har foreslått oversettelser som vegsinne/veisinne, trafikksinne, trafikkraseri eller å gå «bil(ber)serk».[1]

To sjåfører som kommer ut av bilene sine for å uttrykke sinne over en trafikksituasjon

Flere studier har vist at personer med trafikkraseri overveiende er unge (33 år i gjennomsnitt) og 96.6% menn.[2] En britisk studie fra 2016 viste derimot at kvinner var de hissigste bilistene.[3][4]

Kjørelærere og elever er et hyppig mål for trafikkraseri siden elevene har en tendens til å følge trafikkreglene veldig nøye og er tilbøyelige for å gjøre flere feil, men blir ofte motarbeidet av aggressive sjåfører.[5]

Eksempler rediger

Trafikksinne kan inkludere uhøflig oppførsel og verbale fornærmelser, roping, fysiske trusler eller farlig oppførsel rettet mot andre syklister, fotgjengere eller sjåfører i forsøk på å true eller slippe ut frustrasjon. Trafikksinne kan føre til krangling, skade på eiendom, angrep og kollisjoner som kan resultere i alvorlige fysiske skader eller død. Eksempler på utløp av trafikkraseri kan være avskjæring av andre trafikanter, upassende tuting, bevisst forsøke å irritere en annen sjåfør, vingling fra side til side, kjøre for tett, bremseteste eller vigle til slåssing. Trafikksinne kan også omfatte[6] å stoppe et kjøretøy på siden eller midt på veien, gå ut av kjøretøyet for å true, angripe, slåss eller skade en annen person.

Utfall rediger

Ifølge en studie av amerikanske Foundation for Traffic Safety som gikk gjennom amerikanske politiregistre har mange hendelser med raseri endt med alvorlige skader eller omkomne.[7] En rapport fant at 6.8% av raserihendelsene resulterer i død.[8]

Juridisk status rediger

I noen jurisdiksjoner kan det være juridiske forskjeller mellom begreper som trafikkraseri og aggressiv kjøring. I USA har noen få stater vedtatt spesielle lover mot aggressiv kjøring. Amerikanske National Highway Traffic Safety Administration definerer trafikkraseri som bruk av motorkjøretøy på en måte som setter i fare eller har sannsynlighet for å skade personer eller eiendom.[9] En tolkning av dette etter amerikanske definisjoner kan dermed være at aggressiv kjøring kan sees på som en trafikkforseelse og trafikkraseri som en kriminell handling.[10]

Trafikkraseri kan bli håndtert som generelle forbrytelser (for eksempel legemsfornærmelse) eller bildrap. Noen lover om trafikkraseri har intensjon som forutsetning, men intensjon kan være vanskelig å bevise og politi kan derfor av og til velge å påtale trafikksinte etter andre regler som uforsiktig kjøring (for eksempel vegtrafikkloven paragraf 3[11]) eller hensynsløs kjøring. Noen anser trafikksinte for å være kriminelle.[12][13]

Effekt på trafikanter rediger

 
Sjåfører kan bli stresset av handlingene til andre trafikanter

En stresset sjåførs oppførsel avhenger av sjåførens mestringsevner. Generelt har sjåfører som scorer høyt på aggresjonstester en tendens til å velge direkte konfrontasjonsstrategier når de står overfor stress mens de kjører. Mange sjåfører som opplever raseri har innrømmet at de tror de begår flere trafikkforseelser.[14] Kjøring er slitsomt for mange på grunn av høye hastigheter og handlinger fra andre sjåfører. Når stresset øker, øker også sannsynligheten dramatisk for at en person viser raseri. Yngre menn er ofte mest utsatt for raseri.[15] De fleste rapporterte tilfeller av raseri oppstår på grunn av trafikanter som skal inn og ut av trafikken, bytte av kjørefelt, uenighet om parkeringsplasser eller frekke bevegelser.

Ifølge en studie er folk som tilpasser bilene sine med klistremerker og andre utsmykninger mer utsatt for raseri.[16] I studien forutså antall territoriemarkører raseri bedre enn kjøretøyets verdi eller tilstand. Bare antall klistremerker (og ikke innholdet) predikerte raseri.[17][18]

 
Et elektronisk veiskilt i Massachusetts som oppfordrer til å ikke la seg henrive til hissigheit

Psykologisk bakgrunn rediger

Trafikkraseri er ikke en offisiell psykisk lidelse anerkjent i Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM). Men ifølge en artikkel publisert av Associated Press i juni 2006 kan atferd som vanligvis er forbundet med trafikkraseri være et resultat av en lidelse kjent som eksplosiv personlighetsforstyrrelse som er anerkjent i DSM. Denne konklusjonen var basert på undersøkelser fra 9200 voksne i USA mellom 2001 og 2003 finansiert av National Institute of Mental Health.[19]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Statsspråk – Bladet for godt språk i staten /// Nr. 3 – 2009» (PDF). 
  2. ^ Sansone, Randy A.; Sansone, Lori A. (juli 2010). «Road Rage: What's Driving It?». Psychiatry. 7 (7): 14–18. PMC 2922361  . PMID 20805914. 
  3. ^ «Ny forskning: Kvinner er hissigere trafikanter enn menn». www.dagens.no (norsk). Besøkt 7. juni 2023. 
  4. ^ Daily (28. juli 2012). «Better stay home: Study finds women more prone to road rage (and a full 30% of commuters text and drive to work)». Mail Online. Besøkt 7. juni 2023. 
  5. ^ «Stop dangerous driving around learner drivers». Young Marmalade. Besøkt 9. februar 2020. 
  6. ^ «Chapter 8: Defensive Driving». Besøkt 3. november 2020. 
  7. ^ Mizell, Louis (1. mars 1997). «Aggressive Driving: Three Studies». National Transportation Library. AAA Foundation for Traffic Safety. 
  8. ^ «Deaths and injuries from road rage: cases in Canadian newspapers». 
  9. ^ «DOT HS 809 707». one.nhtsa.gov. Besøkt 7. juni 2023. 
  10. ^ «DOT HS 809 707». one.nhtsa.gov. Besøkt 26. mars 2018. 
  11. ^ «Lov om vegtrafikk (vegtrafikkloven) - Lovdata». lovdata.no. Besøkt 7. juni 2023. 
  12. ^ «Man charged over road rage incident». ABC News. Besøkt 19. august 2011. 
  13. ^ «McSherrystown man charged in road-rage incident». York Dispatch. Besøkt 19. august 2011. 
  14. ^ «What Causes Road Rage | Road Rage Defined | How to Deal with Road Rage». Besøkt 22. april 2016. 
  15. ^ Davis, Susan. «Road Rage: What It Is, How to Avoid It». Besøkt 22. april 2016. 
  16. ^ «Forfengelige bileiere sintere enn andre». www.bt.no. 18. juni 2008. Besøkt 7. juni 2023. 
  17. ^ Kaplan, Matt (13. juni 2008). «Bumper stickers reveal link to road rage». Nature. doi:10.1038/news.2008.889. 
  18. ^ Szlemko, William J. (21. mai 2008). «Territorial Markings as a Predictor of Driver Aggression and Road Rage». Journal of Applied Social Psychology. doi:10.1111/j.1559-1816.2008.00364.x. 
  19. ^ «'Road rage' gets a medical diagnosis». Besøkt 20. september 2019. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Trafikksinne&oldid=23612291»