Tornerose

Tornerose er et eventyr som ble nedskrevet på katalansk i Frayre de Joy e Sor de Placer på 1300-tallet,^[1] og som Troylus og Zellandine^[2] på fransk på 1500-tallet.

Fortellingen er kjent som folkeeventyr i store deler av Europa, og handler om den vakre prinsessen Tornerose som stikker seg på en forgiftet tein og faller i en hundre år lang søvn, inntil en prins, lik ham i eventyret Snøhvit, vekker henne med et kyss. Han bryter dermed fortryllelsen som hviler over slottet, der prinsessen og hele hoffet og tjenestefolket ligger i dyp søvn, mens slottet gror til av en tornefull rosenhekk. I den internasjonale typekatalogen for folkeeventyr, Aarne–Thompson-Uther, ATU er eventyret type nr. 410 («den sovende skjønnheten»).

Handling rediger

Et barnløst kongepar ønsker seg et barn, og en dag røper en frosk at dronningen skal få en datter. Det skjer, og kongen inviterer hele riket til dåpsfest, inkludert tolv feer. Riktignok er det tretten feer i riket, men kongsgården har bare tolv gulltallerkener.

Dåpsfesten blir storslått, og hver fe gir den nyfødte sin spesielle gave: dyd, skjønnhet, ynde, rikdom, visdom og så videre. Da den ellevte feen har gitt sin gave, ankommer plutselig den trettende feen. Hun vil hevne seg for at hun ikke ble bedt, og hennes gave er en forbannelse: I sitt femtende år skal prinsessen stikke seg på en spinnetein og dø. Alle fortviler, men den tolvte feen har ikke gitt sin gave ennå, som hun gjør til en endring av forbannelsen; prinsessen skal ikke dø, men sove i hundre år.

Kongeparet gjør sitt beste for å beskytte datteren, og beordrer alle spinneteiner i kongeriket til å brennes. Prinsessen vokser opp, og den dagen hun fyller femten, vandrer hun alene rundt i slottet. I et avsidesliggende tårn møter hun en gammel kone som spinner på en rokk. Prinsessen stikker seg ved et uhell på teinen, og faller i dyp søvn sammen med resten av slottets beboere.

Årene går, og tornebusker vokser over murene og skjuler slottet, mens folk i riket forteller sagn om den vakre, sovende kongsdatteren som kalles Tornerose. Nå og da kommer prinser og prøver å kjempe seg gjennom tornekrattet uten hell, og med døden til følge.

Mange år senere kommer det på ny en kongesønn til landet. Han får også høre Tornerose, og til tross for advarsler vil han prøve lykken. Ved slottet åpner tornehekken seg for ham, og han finner til slutt tårnet der Tornerose sover. Betatt av hennes skjønnhet kysser han henne, og hun slår opp øynene. De går sammen ned i slottssalen, der resten av hoffet også er i ferd med å våkne. Tornerose gifter seg med prinsen.

Eldre varianter rediger

De tyske brødrene Grimm skrev ned en versjon i Kassel i 1812. Enda en versjon av Charles Perrault, La Belle au Bois Dormant, ble trykt i 1697. Perraults versjon skiller seg fra brødrene Grimms, særlig i form av hva som vekker Tornerose. Her er det ikke kysset som vekker henne, men ni måneder etter at prinsen har besøkt henne, føder hun to tvillinger, og vekkes når de kravler rundt henne. Prinsen er også redd for å bringe sin brud hjem, ettersom moren hans er et troll. Først da faren hans dør, og han selv blir konge, tør han å ta med seg kone og barn hjem. Men så kalles han ut i krigen, og hans mor prøver straks å få slaktet og servert de to barnebarna sine og Tornerose. Kokken lykkes i å hindre dette, slik at den gamle dronningen i stedet ramler i et kar fullt av slanger og padder. Denne slutten er utelatt hos brødrene Grimm.^[3]

I Norge kjennes kun en eneste variant av denne eventyrtypen: Jenta som sov so lengje (ATU 410), skrevet ned av Rikard Berge etter Hæge Berge i Fyresdal. Den onde stemoren påfører sin stedatter en magisk søvn. Hun loves til den som kan vekke henne igjen, og det skjer da prinsen kommer og kutter henne i lillefingeren.

Yngre versjoner rediger

Tornerose (på russisk Спящая красавица, Spjasjtjaja krasavitsa) er en ballett i en prolog og tre akter med musikk av Pjotr Tsjajkovskij. Balletten ble satt opp første gang i 1890. Historien om Tornerose er også blitt til tegnefilm av Walt Disney med tittelen Sleeping Beauty i 1950.^[4] Det er også laget to spillefilmer der historien følger den onde feen Maleficent.

Tolkning rediger

Tornerose er blitt tolket som et minne om en hedensk gudinne; eller som et symbol på naturen som sover seg gjennom vinteren og vekkes av vårsolens kyss; eller et minne om overgangsritualer til markering av overgangen fra barn til voksen.^[5]

Temaet at ingen kan flykte fra skjebnen, er velkjent i Østens litteratur. På tross av alle kongens forholdsregler og forbud, stikker prinsessen seg likevel på en tein, som oppbevares av en gammel kone i et bortgjemt tårnrom på slottet. Alle slottets beboere faller i dyp søvn. Perraults gode fe sørger for at prinsessen vender tilbake til en uendret verden, i kontrast til munken Felix^[6] i et annet eventyr. Han fulgte etter en fugl i 300 år. Motsatt Tornerose kom han tilbake til en verden som var helt fremmed for ham.^[7]

Illustrasjon av Gustave Doré til Charles Perraults La Belle au Bois Dormant i eventyrsamlinga Les Contes de Perrault utgitt 1867. Perraults eventyr ble opprinnelig publisert i Histoires ou Contes du Temps passé: Les Contes de ma Mère l'Oye 1697. Motivet viser Tornerose og den gamle konen som har en forgiftet tein prinsessen kommer til å stikke seg på.
Tegning av Walter Crane (1845–1915) som viser Tornerose som har falt i søvn mens kongen og hoffdamene forsøker å hjelpe. Legg merke til at Crane gir eventyret en klassisk ramme gjennom kostymer inspirert av moter fra antikken. Eventyret fortelles her med enderim.
«Torneroseslottet» i Disneyland i California er hentet fra Dineys tegnefilm fra 1959. Liknende slott er i flere av Disneys temaparker. Slottet i filmen er inspirert av Neuschwanstein i Bayern.