Wikipedia

Torborg Nedreaas

norsk forfatter (1906–1987)

Torborg Nedreaas (født 13. november 1906 i Bergen, død 30. juni 1987 på Nesodden) var en norsk forfatter. Hun var egentlig utdannet musikklærer, men skrev en rekke romaner, noveller, hørespill og stykker for Fjernsynsteatret. Flere av bøkene hennes har miljø- og naturskildringer fra Leirvik, der hun tilbrakte flere somre i barndommen. Klasseforskjeller og fattigdom er et sentralt tema i hele hennes forfatterskap.

Torborg Nedreaas
Født13. nov. 1906[1][2]Rediger på Wikidata
Bergen[2]
Død30. juni 1987[1][2]Rediger på Wikidata (80 år)
Nesodden[2]
BeskjeftigelseForfatter, manusforfatter Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserDoblougprisen (1964)
Thorleif Dahls pris (1986)
Mads Wiel Nygaards legat (1966)

Hennes forfatterskap ble belønnet med flere priser, og i 1972 ble hun nominert til Nordisk råds litteraturpris.[3][4][5][6]

Liv og virke rediger

Torborg Nedreaas var født i Bergen og vokste opp i bydelen Møhlenpris. Det er dette miljøet som skildres i flere av hennes noveller og Herdis-romanene. Etter foreldrenes skilsmisse bodde hun med sin mor og stefar i tre år i København, før familien vente tilbake til Bergen. Da hun var tolv år begynte hun å dikte opp dramatiske fortellinger for å underholde klassevenninnene. Som ung satset hun på musikken, og brukte adskillige timer hver dag ved sitt klaver. Hun var en tid elev av Sverre Jordan. Etter endt skolegang gikk hun husmorskole. Hele livet var Nedreaas en utstrakt leser, og i ungdomsårene tok hun franskkurs slik at hun ville være i stand til å lese Balzac på originalspråket. Hun holdt ellers meget av forfattere som Knut Hamsun, August Strindberg, Cora Sandel og Amalie Skram. I tillegg til fransk hadde Nedreaas gode kunnskaper i dansk, tysk og engelsk. Under sitt første ekteskap var hun elev ved Kunst- og håndverksskolen i Bergen, der hun lærte tegning.

Under krigen bodde den da fraskilte Nedreaas med sine to sønner hos sin mor i hennes barndomshjem på Stord i Hordaland. Morens far, Leon Herschel, var av jødisk slekt, og Nedreaas mente seg tryggere fra jødeforfølgelsen om de bodde på landet. Der livnærte Nedreaas seg ved å fiske, ta syarbeid og å skrive noveller for ukeblader som Allers. Hun debuterte med novellesamlingen Bak skapet står øksen i 1945. De fleste av novellene i samlingen henter motiv fra hendelser under andre verdenskrig. De er likevel ikke krigslitteratur i vanlig forstand, men forteller om situasjoner krigen skapte for mennesker som ikke var direkte involvert i krigshandlinger, men som likevel betalte en høy pris for å leve i et okkupert land.

I 1947 flyttet Nedreaas til Nesodden i Akershus, der hun og ektemannen Aksel Njaa overtok Arnulf Øverlands hus. Hun var tydelig preget av begge verdenskrigene og følgene de ga for norske innbyggere og hvordan de påvirket samfunnsklassene. Nedreaas og ektemannen var begge radikale kommunister og fremtredende NATO-motstandere. Dette kommer klart fram i De varme hendene, som advarer mot den militære blokkdannelsen og beredskapslovene. Boken skildrer et Norge med amerikanske militærbaser og undertrykking av venstreorienterte. Nedreaas og Njaa ble ekskludert fra kommunistpartiet i 1949, under det såkalte Furubotn-oppgjøret.[7]

Nedreaas-stipendet rediger

Torborg Nedreaas-selskapet innstiftet 2020 et stipend i forfatterens navn. Formålet er å støtte «forfattere, kritikere, journalister, studenter, lærere, kunstnere og andre som ønsker å fordype seg i Nedreaas’ forfatterskap eller produsere noe som er i hennes ånd». Det ble for første gang utdelt til skuespiller, regissør og dramatiker Kjersti Elvik og forfatter Adelheid Eshitok Seyfarth Gulbrandsen i 2021, og beløp seg til 30 000 kroner.[8] I 2022 mottok komponist Kari Telstad Sundet stipendet.

Bibliografi rediger

  • Bak skapet står øksen – noveller (1945), (Digibok fra NB)
  • Før det ringer tredje gang – noveller (1945)
  • Av måneskinn gror det ingenting – roman (1947)
  • Trylleglasset – noveller (1950)
  • De varme hendene – roman (1952)
  • Stoppested – noveller (1953)
  • Det dumme hjertet – hørespill (produsert 1954, reprise 1955) (basert på novellen Richter, utgitt i 1953)
  • Madame – hørespill (produsert 1956, reprise 1957)
  • Siste stasjon – hørespill (produsert 1958, reprise 1958 og 1967)
  • Musikk fra en blå brønn – roman (1960)
  • Historien om en liten historie — hørespill (produsert 1963, reprise 1963)
  • Skomakeren og hans lest, fjernsynsteaterstykke (1964)
  • Den siste polka – noveller (1965)
  • Ytringer i det blå – kåserier (1967)
  • Ved neste nymåne – roman (1971)
  • Vintervår – essays (1982)
  • Gjennom et prisme – tekster i utvalg (1983)
  • Noveller – og noen essays – noveller, essays (1995)
  • Jeg skal ha revansje– ­og andre noveller, Aschehoug (2024), ISBN 9788203451126
  • Hennes fire hørespill og ett som NRK ikke har sendt ble utgitt av Aschehoug Forlag i 1976

Priser rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b FemBio-Datenbank, FemBio-ID 20538, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Torborg_Nedreaas[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Ringnes, Haagen (1988). Reflekser i Trylleglass. ISBN 8202184541. 
  4. ^ Eriksen, Helge (1979). Nedreaas. Aschehoug. ISBN 8203115942. 
  5. ^ Jahr, Inger (1997). Samfunnskritikk og moralisering : implisitt og eksplisitt tendens i sentrale deler av Torborg Nedreaas' forfatterskap. Novus. ISBN 8270992844. 
  6. ^ Nordens svale : festskrift til Torborg Nedreaas på 70-årsdagen. Aschehoug. 1976. ISBN 8203087515. 
  7. ^ «Torborg Nedreaas» i Norsk biografisk leksikon
  8. ^ «Nedreaasstipendet 2021». Torborg Nedreaas-selskapet. 19. mars 2021. Arkivert fra originalen 1. april 2021. Besøkt 1. april 2021. 

Eksterne lenker rediger

Forrige mottaker:
Ingen – Nedreaas var først 		Vinner av Kritikerprisen
 Neste mottaker:
Sigurd Evensmo
Forrige mottaker:
Jan-Magnus Bruheim 		Norsk vinner av Doblougprisen
 Neste mottaker:
Johan Borgen
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Torborg_Nedreaas&oldid=24358826»