Toppklokke (latin: Campanula glomerata ssp glomerata eller superba) er en klassisk hageplante som tilhører klokkefamilien.

Toppklokke
Nomenklatur
Campanula glomerata
Populærnavn
toppklokke
Klassifikasjon
RikePlanteriket
DivisjonKarplanter
KlasseBlomsterplanter
OrdenAsterales
FamilieKlokkefamilien
SlektCampanula
Økologi
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Europa fra Italia til Sør-Sverige

Toppklokkene har lilla eller mørk blåfarge. Planten er flerårig, svært hardfør og blir mellom 15-100 cm høy. Blomstringen skjer i juli-august. Toppklokke hører til de klassiske bondehageplantene og den var meget populær som prydplante i gamle dager. Toppklokke kan bli svært gammel som hageplante og den klarer seg lenge på samme sted uten stell. Den trives på frisk, veldrenert jord eller i bakker og skrenter, eng, skogsbryn og i veigrøfter.

Planten sett fra siden.

Toppklokke har 20-25 mm lange klokker i klase, og begerflikene er spisse. Den har blomsterklaser både øverst i stilken og underveis i bladhjørnene. Bladene er eggrunde og spisse, og fint rundtannete.

En variant av arten er ulltoppklokke (Campanula glomerata ssp farinosa). Den skilles fra toppklokke ved at ulltoppklokke har tettere bladvekst, er mer kompakt, og bare har en blomsterklase øverst på stengelen. Toppklokke har ofte enkelte klokkeblomster nedover stilken i bladhjørnene.

Utbredelse rediger

Den vokser i Norden i store deler av det sørlige Finland, samt i østlige Sverige fra omtrent Sundsvall til Linköping. Det er også spredte forekomster sør og vest i Sverige. I Danmark vokser den bare i større bestander på Sjælland og Lolland.

Arten kom til Norge på 1860-tallet, da den ble distribuert fra Botanisk hage i København. Den er kjent i 15 av Agders 30 kommuner og finnes helt opp til Bjåen i Bykle på 920 moh. Arten kommer opprinnelig fra Europa og Asia.

Eksterne lenker rediger