Tom Horn
Thomas «Tom» Horn (født 21. november 1860, død 20. november 1903) var en speider i USAs hær og leiemorder på slutten av 1800-tallet. Han ble født i Scotland County i delstaten Missouri, og hengt i 1903 etter å ha blitt funnet skyldig i drapet på en fjorten år gammel gutt. Man antok at han hadde tatt livet av ytterligere 16 mennesker som bestillingsdrap.
| Tom Horn | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 21. nov. 1860[1] Scotland County | ||
| Død | 20. nov. 1903[1] (42 år) Cheyenne hengning | ||
| Beskjeftigelse | Speider, detektiv, leiemorder | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Dømt for | Mord | ||
Bakgrunn rediger
Tom Horn var nummer fem i en søskenflokk på tolv. Familien drev en gård i Missouri. Som barn ble Tom ofte slått av sin far, og han flyttet tidlig hjemmefra. Han var stor av vekst, og derfor ble han ofte tatt for å være eldre enn hva han faktisk var.
I 1875 møtte han tysk-amerikaneren Al Sieber (1843–1907) i Fort Whipple ved Prescott i Arizona. Sieber hadde da i flere år vært leder for hærens rekognoseringsgruppe. Siebers menn hadde vært og var sentrale i hærens krigføring mot og jakt på apachekrigere. Han ansatte Tom Horn som en av sine speidere, ettersom Horn snakket både spansk og apachespråk godt.
Grunnet pengemangel ble alle de hvite speiderne sagt opp i 1878, og sammen med andre speidere dro Horn til der hvor Tombstone ble grunnlagt. Tombstones grunnlegger, Ed Schiffelin var for øvrig en av de oppsagte speiderne. Horn finner sølv og livnærer seg som jeger ved å selge kjøtt til graverne.
Fangingen av Geronimo rediger
I 1880 overtalte Horn apachehøvdingene Juh og Loco til å overgi seg (Jones, s. 69). Året etter ble han ansatt for tredje gang i hæren, men sluttet etter en overhaling av Orlando B. Willcox. I 1886 var han med å fange indianerhøvdingen Geronimo (Horan, 1954, s. 242), men det er omdiskutert i hvilken grad han var delaktig.
I de fleste historiebøker nevnes ikke Horn i forbindelse med Geronimos overgivelse. Blant dem kan nevnes Apache-indianerne av Helge Ingstad, The Story of the West og Nya indianboken : biografisk handbok. Charles Gatewood kan være hovedmannen og påstanden om at det var Horns fortjeneste stammer fra Horns egen biografi.[2] Gatewood ble i alle fall nominert til æresmedaljen for sin innsats. For Geronimo gikk det for øvrig dårlig. General Miles bryter de løftene general Crook hadde gitt. Geronimo og apachene ble nemlig sendt til Florida.
Lovmann rediger
I 1888 er Horn assistent for sheriff Glenn Reynolds i Gila County. Reynolds blir drept når han eskorterer Apache Kid til fengselet i Yuma. Den andre assistenten William Holmes blir også drept, mens kusken Eugene Middleton overlever mirakuløst. Begivenhetene er for øvrig skildret i den italienske tegneserien Tex Willer nr. 6 1975 (norsk utgave). Horn selv var rasende over at han selv ikke hadde blitt med, det kunne ha reddet Reynolds og de andre (Horan, 1954, s. 242).
Fra 1890 til 1894 arbeidet han for Pinkerton. En av de mest kjente bragdene hans var å arrestere Peg Leg Watson fra Wild Bunch (Horan, 1954, s. 197). I den perioden skal han hatt 17 ofre på samvittigheten (Trachtman,1974, s. 201).
Vigilant rediger
Etter at Tom Horn sluttet i Pinkerton kom han til Wyoming. Der ble han ansatt av Iron Mountain Cattle Company (i praksis av John C. Coble). Jobben bestod i at han skulle skaffe bevis mot kvegtyvene. Langhoff-gjengen ble tatt på fersk gjerning i 1895.
Overraskende fikk alle skurkene enten milde straffer eller så ble de frikjent. Horn foreslår at de skal drepe noen av kvegtyvene for dermed å oppnå en preventiv effekt (Krakel, 1988, s. 5). Dette avviser medlemmene i «The Stock Growers Association». Noen av de største kvegeierne har imidlertid sansen for ideen.
I 1895 blir de to kvegtyvene Wiliam Lewis og Fred U. Powell drept. Om det er Horn som drepte dem er uvisst. Det vi vet om saken er at ingen av dem bodde langt fra ranchen til John C. Coble (Krakel, 1988, s. 6-7). Begge to ble drept med et geværskudd. Deretter stilner kvegtyveriene fram til 1898. Da drar Horn til Cuba for å være med i «Rough Riders» som ble organisert og ledet av Teddy Roosevelt). I 1899 kommer han tilbake og kvegtyveriene er da et stort problem.
I 1900 blir to kvegtyver drept. Matt Rush (President i «Brown's Park Cattle Association») og hans venn, Isam Dart. Senere forsøker Joe Lefors å få han arrestert på det. Ved å utgi seg som en potensiell oppdragsgiver lykkes han i å få Horn til å nevne sine bedrifter. Horn skriver i et brev til Lefors: «I can handle Them. They can scarcely be any worse than the Brown's Hole Gang and I stopped cow stealing there in one summer» (Brev nr. 2 i korrespondansen mellom Horn, Lefors og W.D. Smith gjengitt i Krakel, 1988, s. 12).
LeFors rakk ikke å få gjort noe med saken før Willie Nickell ble drept 18. juli 1901. Lefors egen beretning; An autobiography by Joe Lefors ble gjengitt på sidene 39-54 i Krakels bok. Der står det at Horn møtte Lefors i Cheyenne. I nærvær av Charlie Ohnhaus og Leslie Snow tilstod Horn at han hadde drept Nickell. Horn var også edru ifølge LeFors. Al Leslie, Andrew Nelson, Frank Kerrigan og Grover Reisl kunne imidlertid fortelle om en full Horn. Lefors skrev dog at mange var uenige med han om det. Dette skjedde den 12. januar 1902. Sandy McNeal,Vincent McGuire og E. O. Robertson bekreftet at Horn var edru. McNeal nevnte også at Horn var snakkesalig.
Om Horn var skyldig skal sies usagt. Det er i alle fall mange ting som tilsier at han ikke var skyldig. Kels Nickell (Willies far) bekreftet at det var trøbbel mellom dem og Miller-familien (Krakel, 1988, s. 69). Den 29. oktober 1903 sa Glendolene Irene Kimmell at det var Victor Miller som drepte Willie Nickell (Krakel, 1988, s. 220). Jack Martin kunne bekrefte at Miller hadde gitt LeFors 500 dollar.
Otto Plaga og Raymond Hencke så dessuten Horn langt fra selve åstedet på drapsdagen. Otto Plaga var imidlertid regna som et upålitelig vitne. Endelig kan det nevnes at Nickell ble drept med en 44-40 kule. Horn var kjent for å bruke en 30-30 rifle. Både Victor og Gus Miller bekrefta det (Krakel, 1988, s. 80 og 83). På den annen side kunne verken Duncan Clark, John D. Ryan eller Hiram Davidson se Horn ved Iron Mountain Ranch på drapsdagen (John Cobble eide den ranchen).
Domfellelse og henrettelse rediger
Den 18. juli 1901 ble liket av fjortenåringen Willie Nickell funnet i nærheten av porten i innhengningen til Nickell-familiens gård. Willies far var bonden Kels Nickell, som lå i en nabofeide med bonden Jim Miller etter å ha startet med sauedrift. Miller anklaget Nickell for å la sauene beite på Millers eiendom. Horn hadde kommet på besøk til Miller-familien den 15. juli. Der hadde han også truffet stedets lærerinne, som hadde husvære hos familien. Miller-familiens mange barn gikk på skole sammen med Willie Nickell og hans søsken, og lærerinnen fortalte i retten at foreldrenes nabofeide ofte ble gjenspeilet i konflikter mellom elevene hennes. Det var ingen barn fra andre familier på denne utkantskolen. Etter funnet av Willies like ble det åpnet drapsetterforskning, og i perioden fra juli til september inntraff det en rekke andre, voldelige hendelser. Blant annet ble Kels Nickell skutt og såret den 4. august 1901, og mellom 60 og 80 av sauene hans ble funnet døde; de hadde ifølge rettsdokumentene blitt enten skutt eller klubbet ihjel. Angrepet på Kels Nickell ble etterforsket i forbindelse med drapet på hans sønn Willie.
Den 20. november 1903 ble Tom Horn hengt i Cheyenne i Wyoming, etter å ha bli kjent skyldig i drapet på Willie Nickell. Det har siden vært omstridt hvorvidt han faktisk var skyldig eller ikke.
Referanser rediger
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w61g0mgp, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Tom Horn--Wyoming Tales and Trails II». web.archive.org. Archived from the original on 16. november 2006. Besøkt 11. juni 2023.
Litteratur rediger
- Horan, James (1954). Det vilde vesten / James Horan, Paul Sann; oversatt av Kay Nielsen.-København : Fremad.-254 s.
- Ingstad, Helge (1939). Apache-indianerne : jakten på den tapte stamme / Helge Ingstad. – Oslo : Gyldendal. – 325 s.
- Jones, Calico.-Leiemorderen : historien om Tom Horn.
- Tex Willer nr. 2,1994
- Krakel, Dean Fenton (1988). The Saga of Tom Horn : the Story of a Cattlemen's War / by Dean F. Krakel. – Lincoln : Bison Book. – 274 s. ISBN 0-8032-7767-9
- Nya indianboken : biografisk handbok / redaktör Lennart Lindberg (1995). – Stockholm : Valentin. – 296 s. ISBN 91-87686-89-9 (h.)
- The Story of the West : a History of the American West and its People / Robert M. Utley, General Editor(2003). – London : Dorling Kindersley. – 320 s. – ISBN 1-4053-0015-9
- Trachtman, Paul (1974). Gunfighters / by the editors of the Time-Life books with text from Paul Trachtman.-New York : Time-Life books. – 238 s.- ISBN 0-7835-4904-0