Tolvtakters blues er en betegnelse på en bestemt harmonisering/besifring innenfor blues-sjangeren.

Tolvtakters blues er den enkleste og mest elementære bluesform som finnes, og mønsteret benyttes også i sjangre som rhythm and blues og rock. I musikkopplæring er denne besifringsformen et basis for harmoniforståelse for mange musikksjangre fra jazz til heavy metal.[1]

Hovedmønster rediger

Mønsteret består av 3 hovedakkorder; tonika, subdominant og dominant. Et tema ser da slik ut:

Takt 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12
Akkord T T T T S S T T D S T T
Eksempel (C-dur) C C C C F F C C G F C C
Takt 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12
Akkord T T T T S S T T D S T T
Eksempel (A-moll) Am Am Am Am Dm Dm Am Am E7 Dm Am Am

Ulike varianter rediger

Det finnes mange varianter til det opprinnelige mønsteret. Som regel kompletteres akkordene med liten septim, særlig gjelder dette subdominant-akkorden. Det er også vanlig å gjøre den siste takten til en dominant akkord som en overgang til neste repetisjon. Det finnes også en spesiell variant der det benyttes moll-akkorder som er mer utbredt innenfor jazz-sjangeren. Jazzmusikere bruker normalt også mer sammensatte akkorder og ledetoner i varianter av tolvtakters blues.

Lyrikk rediger

Det finnes mange forskjellige måter å disponere lyrikk med enderim og bokstavrim i tolvtakters blues. En utbredt form er å repetere teksten i de fire første taktene og avslutte med en ny setning i de fire siste setningene som danner enderim med den første setningen. Det er også vanlig å disponere en låt slik at hvert vers består av en eller to repetisjoner av de tolv taktene, og refrenget består av en repetisjon.

Eksempler rediger

Eksempler på låter der mønsteret fra tolvtakters blues benyttes er:

Referanser rediger

  1. ^ «tolvtakters-blues». gitartimen.no (norsk). Besøkt 17. juni 2021. 

Eksterne lenker rediger