Toleransens paradoks

Toleransens paradoks betegner det sosialfilosofiske paradokset at et overmål av toleranse kan resultere i toleransens avskaffelse. Karl Popper beskrev paradokset slik:

Dersom vi er uinnskrenket tolerante, selv mot dem som er intolerante, dersom vi ikke er beredt til å forsvare et tolerant samfunn mot de intolerantes angrep, så vil de tolerante bli tilintetgjort, og toleransen med dem.

Et demokratisk og åpent samfunn er således alltid sårbart for nedbrytning «innenfra» – dvs. fra personer som er villig til å bruke frihetene som et tolerant samfunn gir (f.eks. ytringsfrihet), for å bekjempe nettopp disse frihetene. Et vanlig svar til denne trusselen er at selv et tolerant samfunn bør ha en tålegrense, ved at det ikke godtar ytringer som tar sikte på å avskaffe toleransens fundament. Popper konkluderte f.eks.: «Vi bør derfor i toleransens navn forbeholde oss retten til ikke å tolerere de intolerante.» John Rawls kom til en lignende slutning.

Kilder

• K.R. Popper (1945). The Open Society and its Enemies. London: Routledge.  [Sitater er fra kap. 7, note 4]
• J. Rawls (1971). A Theory of Justice. Cambridge: Belknap.