Toflekklibelle

insektart

Toflekklibelle er en øyenstikker som tilhører familiegruppen glanslibeller (Corduliidae).

Toflekklibelle
Nomenklatur
Epitheca bimaculata
(Carpentier, 1825)
Populærnavn
toflekklibelle[1]
(toflekkøyenstikker)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenØyenstikkere
FamilieGlanslibeller
Miljøvern
Norsk rødliste:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

NT — Nær truet
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: Europa, vestlige Asia
i det sørøstlige Norge

Utbredelse rediger

Toflekklibelle er utbredt i Europa og det vestlige Asia. Toflekklibelle finnes i Norge på et titalls lokaliteter i lavlandet rundt Oslofjorden og gjennom Østfold inn mot svenskegrensen. Arten er relativt utbredt sør for «Norrlandsgränsen» i Sverige, og i søndre deler av Finland. Arten er ikke rødlistet i disse landene. I Danmark er den kun funnet noen få steder i eldre tider, og regnes nå der som Regionalt utdødd (RE).[2][3][1]

Utseende rediger

Kjønnene er ganske like. Bakkroppen har gule sideflekker, og brystpartiet har ganske loddrette brune og svarte strek. Pannen (frons) er gulbrun. Hannen kan skilles fra andre hanner i familiegruppen på den særpregete «tangen» (anal-vedheng), bakerst på bakkroppen.

Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Vingespennet er mellom 80 og 90 millimeter.

Levevis rediger

Nymfen lever på bunnen langs bredden i næringsrike vann i lavlandet, med rik, men ikke for tett vegetasjon.

Eggene i lange gelesnorer festet til vannplanter. Utviklingen tar 3 år. Nymfen overvintrer på bunnen. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe, men flyr gjerne i skogområder.

Flygetiden er fra slutten av mai til juli. Etter klekking oppholder øyenstikkeren seg gjerne over åpent vann. Når den hviler, skjer dette ofte på vannplanter er stykke fra land.

Arten lever ofte i store, vegetasjonsrike innsjøer med god vannkvalitet og stor tetthet av fisk, gjerne i skogsmiljø, en naturtype som trolig er ganske sjelden. Arten er ømfintlig for forurensing, men det er usikkert om det er nedgang i bestanden som følge av dette.[2]

Toflekklibelle har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Rødlistevurdering rediger

I Artskart ligger et par funn fra Porsgrunn (se Olsvik 1995, Dolmen 1995) og Vennesla som anses som usikre, og som det på grunnlag av innhentede opplysninger ikke tas hensyn til i denne rødlistevurderingen. Dette er en flysterk art, og det foreligger ikke grunnlag for å anta at populasjonen er fragmentert.

Få nye funn gjør at mørketallet trolig er lavt, og det antas at den neppe finnes på mer enn ca. 35 lokaliteter i Norge. Det antas at det totale antall reproduserende individer er under 1000, da arten kun opptrer med et fåtall voksne individer på hver lokalitet.

Arten kan være enklest å påvise ved sine karakteristiske exuviae (tomme «nymfehuder»), og ofte er det lite samsvar mellom antall exuviae og antall voksne individer. Som for flere av de andre øyenstikkerartene, er det vanskelig å vite om dette hovedsakelig skyldes stor dødelighet og emigrasjon etter «klekking», eller at de voksne lever skjult og blir oversett.

Konklusjon: Toflekklibelle rødlistes i 2021 som Nær truet (NT) på grunn av antatt få reproduserende individer fordelt på et fåtall lokaliteter.[2]

Referanser rediger

  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 26. juli 2020. Besøkt 26. juli 2020. 
  2. ^ a b c d Olsen KM, Andersen T, Bengtson R, Holtung H og Kjærstad G (24. november 2021). «Øyenstikkere. Vurdering av toflekklibelle Epitheca bimaculata som VU→NT for Norge» . Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 29. mars 2023. 
  3. ^ Sabima.2010.

Litteratur rediger

  • Kjærstad, Gaute; Andersen, Trond; Olsvik, Hans A. og Brittain, John E. 2010. Døgnfluer, øyenstikkere, steinfluer og vårfluer, Ephemeroptera, Odonata, Plecoptera, Trichoptera i Norsk rødliste for arter 2010. Artsdatabanken. Side 227-234.
  • Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
  • Sabima. 2010. Øyenstikker gjenfunnet etter 15 år. SABIMA, 25. mai 2011. html[død lenke]
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenker rediger