Tiree
Tiree (skotsk-gælisk: Tiriodh) er en av øyene som utgjør Indre Hebridene på den skotske vestkysten. Den lavliggende øya ligger vest for Mull og Coll, og er ca. 20 kilometer lang og opptil 10 kilometer bred. Det bor omkring 650 mennesker på Tiree.[1] Landbruk, fiske og turisme er de viktigste næringene. Tiree, sammen med Colonsay, nyter et relativt høyt antall totale soltimer på senvåren og forsommeren sammenlignet med gjennomsnittet for Storbritannia.[2]
| Tiree | |||
|---|---|---|---|
| Tiriodh | |||
 Tiree, Balephuil Bay | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Atlanterhavet | ||
| Øygruppe | Indre Hebridene | ||
| Areal | 78,34 km² | ||
| Lengde | 19 kilometer | ||
| Bredde | 5 kilometer | ||
| Høyeste punkt | Ben Hynish (141 moh.) | ||
| Administrasjon | |||
| Land |  Skottland | ||
| Region | Argyll and Bute | ||
| Største bosetning | Scarinish | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 653 (2011) | ||
| Befolkningstetthet | 8,3 | ||
| Posisjon | |||
 Tiree 56°30′N 6°53′V | |||
Golfstrømmen gir Tiree et mildt klima. Tiree er et populært sted for brettseiling; øya blir noen ganger referert til som «Hawaii i nord».[3] I de fleste årene arrangeres surfearrangementet Tiree World Classic her.[4] Folk som er hjemmehørende på øya er kjent som Tirisdich. Det viktigste tettstedet på Tiree er Scarinish. Andre steder er Hynish, Sandaig og Crossapol. Øyas høyeste punkt er Ben Hynish, 141 meter over havet. Tiree har fergeforbindelse til naboøya Coll og Oban på fastlandet. Tiree lufthavn har flyforbindelser til Coll, Oban og Glasgow.
Historie rediger
Tiree er kjent for den forhistoriske broch, rundhuset Dùn Mòr, fra det første årtusenet f.Kr., samt for de førhistoriske Ringesteinene med utskjæringer, og fuglene på neset Ceann a' Mhara.
I 1770 ble halve øya holdt av fjorten bønder, som hadde drenert landet for høy og beitemarker. I steden for å eksportere levende kveg (som ofte ble utslitne av den lange reisa til marknaden og ga lave priser), begynte de i staden å eksportere saltet kjøtt i tønner for å få bedre priser. Resten av øya ble drivet av 45 grupper av leileninger, som arbeidet sammen på gårdene. Det ble rapportert i 1774 at innbyggerne på øya hadde «gode klær og nok mat, med mye korn og kveg».[6]
Stedsnavnet kommer fra Tir Iodh, «kornlandet», fra tiden på 500-tallet da keltiske misjonærar og abbeden Columba (død 597) kom til området. Tiree ga korn til klosteret på Iona, sørøst for Tiree. Det var også flere kloster på selve Tiree på denne tida, og fleire steder har en funnet steinkors fra denne tiden, eksempelvis St. Patrick's Chapel, Ceann a' Mhara og Soroby.
Skerryvore fyrtårn ligg 19 km sørvest for Tiree, bygd mellom 1838 og 1844 av Alan Stevenson. I dag er det tale om å bygge en vindmøllepark der.[7]
RAF bygde en stor rullebane på Tiree under den andre verdenskrig. Dette ble en sivil flyplass etter krigen. Det lå også en radarstasjon for RAF ved Kilkenneth og en annen ved Beinn Hough. Etter krigen var det en radarstasjon på Beinn Ghott, driven av RAF.
Kultur rediger
Øya er kjent for sin tradisjonelle arkitektur med såkalte svarthus. Moderne hus ble introdusert på slutten av 1800-tallet, mange med tradisjonelle torvtak, spesielt for å skille dyrene fra menneskenes boliger. De nye bygningene ble kjent som «hvithus» (whitehouse) og erstattet ganske hurtig de gamle svarthusene. I tillegg finnes det mange unike såkalte pudding eller spotted houses («flekkete hus»), der bare morteren er malt hvit.
Tiree har en synkende, men fortsatt betydelig prosentandel av gælisktalende.[8] I 2001 snakket 368 innbyggere (47,8%) gælisk. I 2011 hadde tallet sunket til 240 (38,3 %), men som fortsatt den høyeste prosentandelen av gælisktalere i Indre Hebridene.[9][10]
Siden 2010 har øya vært vertskap for den årlige Tiree Music Festival, holdt i Crossapol på markene ved siden av samfunnshuset 'An Talla'.[11] I 2012, da Tiree dukket opp i BBCs program Coast for andre gang, ble handlingene til RAFs værvarslere, som flyr farlige oppdrag langt ut i stormene i Atlanterhavet under andre verdenskrig, diskutert.
Referanser rediger
- ^ National Records of Scotland (15. august 2013): «Appendix 2: Population and households on Scotland's Inhabited Islands» (PDF). Statistical Bulletin: 2011 Census: First Results on Population and Household Estimates for Scotland Release 1C (Part Two) Arkivert 23. februar 2014 hos Wayback Machine. (PDF) (Report). SG/2013/126.
- ^ Mayes, Julian; Wheeler (1997): «The Highlands and Islands of Scotland». Regional Climates of the British Isles. Dennis (Perback ed.). Routledge. s. 247. ISBN 978-0-415-13931-1.
- ^ «Ferry To & From Tiree», Visit Tiree, CalMac
- ^ «The perfect way to go island hopping in the Hebrides», Country Life
- ^ Harvie-Brown, J.A. og Buckley, T. E. (1892), A Vertebrate Fauna of Argyll and the Inner Hebrides. Pub. David Douglas., Edinburgh. Facing P. LXIV.
- ^ Munro, D. (1818): Description of the Western Isles of Scotland called Hybrides, by Mr. Donald Munro, High Dean of the Isles, who travelled through most of them in the year 1549. Miscellanea Scotica, 2. Sitert hos Banks (1977) s. 190
- ^ Renewable Communities
- ^ Duwe, Kurt C. (September 2006): «Muile, Tiriodh & Colla (Mull, Tiree & Coll)» Arkivert 4. februar 2012 hos Wayback Machine. (PDF), Gàidhlig (Scottish Gaelic) Local Studies (2. utg.), Linguae Celticae, bind 20
- ^ Scotland's Census Results Online (SCROL), 2011 Census of Scotland, Table UV12.
- ^ 2011 Census of Scotland: Table KS206SC & Table QS211SC.
- ^ «A thousand music fans flock to Tiree». Oban Times. Arkivert fra originalen den 11. september 2011.
Litteratur rediger
- Banks, Noel, (1977): Six Inner Hebrides. Newton Abbott: David & Charles. ISBN 0-7153-7368-4
- Haswell-Smith, Hamish (2004): The Scottish Islands. Edinburgh: Canongate. ISBN 978-1-84195-454-7.
Eksterne lenker rediger
- (en) Tiree – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Offisiell nettstad
- Bilder fra Tiree
- Toppen av Tiree Arkivert 25. august 2012 hos Wayback Machine. - datagenerert panoramabilde
- Tiree Wave Classic Arkivert 26. februar 2012 hos Wayback Machine. - brettseglingskonkurranse
