Tintin er en tegneseriehelt skapt av den belgiske serieskaperen Georges Remi under hans pseudonym Hergé. Tegneserien består av 23 album (det 24. ble utgitt selv om det aldri kom lenger enn til skissestadiet) og handler i første rekke om journalisten Tintin og hans trofaste følgesvenn Terry, samt – fra og med albumet Krabben med de gylne klør – også Tintins venn kaptein Haddock. I andre rekke er professor Tournesol og de to privatdetektivene Dupond og Dupont blant de mest sentrale i serien. Første historie om Tintin, Tintin i Sovjetunionen, ble trykket i den belgiske avisen Le Petit Vingtième fra 10. januar 1929[1] og ble utgitt som (verdens første) tegneseriealbum i 1930. Det siste ferdige albumet, Tintin og picaroene, kom i 1976[1], hele 47 år senere. Tintin og alfabet-kunsten ble ikke gjort ferdig før Hergés død i 1983, men innen den tid var Tintin-serien mer enn populær nok til at den ufullførte skisseversjonen kunne utgis som den var. Den kom ut i Frankrike i en luksusutgave i 1986.

Seriens gjennomgangsfigurer rediger

Tintin rediger

Tintin er ung reisende reporter som stadig havner i halsbrekkende eventyr, ofte sammen med sin trofaste hund Terry, den alkoholiserte og lett krakilske kaptein Haddock, de samstemte, men forvirrede detektivene Dupond og Dupont, og den svært døve, svært distré og svært geniale professor Tournesol. Den eneste gangen Tintin er sett arbeidende på en skrivemaskin er i hefte nummer tre, Tintin i Amerika.

Tintin er en videreutvikling av Hergés første tegneseriefigur, speiderlederen Totor i den belgiske speideravisen Le Boy-Scout Belge i årene 1926 og 1929. På mange måter er Tintin fortsatt mer en speider enn journalist ettersom han "aldri" blir sett bak en skrivemaskin. Til gjengjeld kommer han seg mer ut i verden. I den grad en reporter er en som formidler, er Tintin formidleren av sine egne eventyr.

Navnet Tintin betyr ingenting, det er sammensatt av en enslydende stavelser i ekko. Noe etternavn har aldri blitt nevnt. Hans ansikt er like blekt: en rund sirkel, to prikker til øyne, en halvsirkel til nese og en liten munn. Det eneste som liver opp er en hårtust som går i en sving på toppen av hodet, «slik at man kan kjenne ham igjen,» som Hergé selv har sagt.

Kanskje nettopp i alt han ikke er – eller i det at han er en nøytral og ganske streit person uten markante, interessante personlighetstrekk som kan distrahere – ligger essensen i Tintins tidløse popularitet. Slik kunne han i årenes løp utvikle seg uten selvmotsigelser. Han er et speil for den tid han speiler og til enhver tid representerer. Samtidig er han lett for leseren å identifisere seg med, gammel som ung, gutt som pike.

Lik navnet er han plassert uten forhistorie fra første album, og like anonymt er han i de følgende album: Uten fortid (annet enn sine egne album), uten alder (verken voksen eller barn), uten kjæreste (til dels er han kjønnsløs), men ikke uten venner.

I kontrast til Tintins ekstremt nøytrale figur er hans venner særdeles fargerike og kontrastrike, men disse er da til gjengjeld en representant for en høyst særegen type, noe som gjør serien rikere og mer variert. På samme måte er alle gjenstander og omgivelser tegnet i en detaljert stil.

Et annet karakteristisk ytre trekk ved Tintin-figuren er de sporty eplenikkersene som var et moderne fritidsplagg da han fikk dem på 1930-tallet, De ble ikke skiftet ut før på midten av 1970-tallet i det siste fullførte albumet, Tintin og picaroene.

Kaptein Haddock rediger

Kaptein Archibald Haddock er Tintins beste venn. Han opptrer for første gang i Krabben med de gyldne klør (1941), og er da en melankolsk, alkoholisert og ensom sjømann. I de påfølgende albumene fremstår karakteren stadig mer som en hissig og rå sjøulk som alltid går i ullgenser, konstant har pipe i munnen og gjerne drikker en flaske whisky eller to når anledningen byr seg. Haddocks rå menneskelige sider kontrasteres mot Tintins idealiserende optimisme. Hans uuttømmelige ordforråd av eder og besvergelser stiller i en særegen klasse, og som raskt når toppen når noe går ham i mot eller whiskyen uteblir. Han bor (etterhvert) på slottet Moulinsart, som en gang tilhørte hans stamfar François Haddoque, og som han i heftet Rachamn den rødes skatt ved en tilfeldighet får råd til å kjøpe, blant annet med professor Tournesols hjelp. Hans engelske navn «Haddock» er også det engelske navnet på fiskearten som heter hyse/kolje på norsk.

Detektivene Dupond og Dupont rediger

Detektivene Dupond og Dupont er like som to dråper vann. De er ikke tvillinger, og det eneste som skiller dem på papiret er d og t i navnene i tillegg til bartene som er ørlite forskjellig tegnet. Disse står for mye av seriens rene slapstick-humor. Deres inkompetanse går like mye ut på at de hele tiden forsøker å gripe feil person, til tider slipper ikke engang Tintin unna deres dype mistenksomhet. På engelsk går de under navnet Thomson and Thompson og The Thompson Twins.

Bianca Castafiore rediger

Bianca Castafiore er kanskje kaptein Haddocks største antagonist, noe damen selv kanskje er medvitende om. Den store operadivaen synes ikke å forstyrre Tintin, men professor Tournesol er nokså betatt av hennes spesielle «sjarm». Hun representerer dessuten den eneste viktige kvinnerollen i et mannsdominert univers, og hun er nok mer en representant for divaen enn kvinnen i så måte.

Professor Tournesol rediger

Professor Tryphon Tournesol (på svensk professor Kalkyl) – en vitenskapsmann som i likhet med Dupond og Dupont bidrar med mye ekstra til historienes komiske situasjoner gjennom sin tunghørthet, og ikke minst indirekte gjennom kaptein Haddocks irritasjon over at Tournesol ikke selv er villig til å innse at han hører dårlig. Han er imidlertid en meget begavet og internasjonalt anerkjent vitenskapsmann og bidrar med mange oppfinnelser, noe som har betydning for handlingen i mange album, spesielt i albumene Månen tur retur I og II, hvor han konstruerer en kraftfull månerakett.

Hunden Terry rediger

Terry er Tintins hvite foxterrier, (på engelsk Snowy og på fransk Milou, som betyr «hvit») redder Tintin ut av vanskelige situasjoner like ofte som det er omvendt. Tintins nærmeste venn frem til kaptein Haddock kommer inn i serien, og også etterpå en viktig bifigur.

Max Hansen rediger

Max Hansen er en innpåsliten, irriterende og morsom (synes han selv), forsikringsagent som dukker opp på de merkeligste steder. Han klarer alltid å hisse på seg kapteinen, noe Hansen sjelden tar alvorlig siden han er selger av natur og avfeier kritikk og protester med en latter. Han dukket første gang opp i fortellingen Det hemmelige våpenet.

Butleren Nestor rediger

Nestor er kaptein Haddocks butler på Møllenborg i samtlige historier fra Rackham den rødes skatt. Nestor var også ansatt hos bandittparet brødrene Fugl, som holdt til på Møllenborg før kapteinen kjøpte slottet iEnhjørningens hemmelighet, men han var likevel en ærlig mann og fikk lov til å fortsette som butler, noe han gjør i alle albumene.

Tegneserie i 200 millioner rediger

 
Tintin-butikk i London

Tegneserien begynte som en føljetong i ungdomsavisen Le Petit Vingtième i 1929, og ble året etter samlet i bokform, tegneseriealbum, det første med tittelen Tintin i Sovjet. Serien ble hurtig meget populær, og er fortsatt en av de mest populære av 1900-tallets europeiske tegneserier til tross for at den er svært tradisjonell, men det er kanskje også kjernen i dens appell: Tintin forener det beste i tegneseriemediet uten å bryte med hva som gjør tegneserien populær, eller sagt på en annen måte: Tintin er tegneseriemediets beste representant innenfor rammen av hva som gjør en tegneserie til en effektiv tegneserie. Over 200 millioner album er blitt solgt og den er oversatt til mer enn 50 språk. Med tiden tok tegneren selv lengre og lengre tid mellom hvert album. Mellom de to siste tok det hele åtte år mens han i begynnelsen tegnet ett i året.

Da Hergé døde i 1983 holdt han på med et 24. album, Tintin og alfabet-kunsten. Etter hans død ville hans medhjelper og viktigste samarbeidspartner, Bob de Moor, fullføre albumet, men Hergés enke, som arvet rettighetene, sa nei. Det finnes også et album basert på en tegnefilm, Tintin og haisjøen (1972), hvor Studios Hergé redigerte og la talebobler på stillbilder fra tegnefilmen. Hergé hadde liten eller ingen deltagelse i dette filmalbumet, selv om han overså produksjonen av selve tegnefilmen.

Tegneserien spenner over mange ulike genrer, morsomme sjørøverhistorier, fabelprosa eller fantasy, politisk spenningsfortelling, mysterier, ren actionkomedier og science fiction. Særlig de tre første mangler en klar historie, og har isteden en primitiv rød tråd som stadig brytes i bihistorier basert på action og slapstick. Den senere album er derimot svært bearbeidet og blander sofistikert humor og underliggende politiske kommentarer – vel å merke uten å gi helt slipp på den spontane, farseaktige slapstick- og situasjonskomedien.

Tintin-utgivelser i Norge rediger

Tintin dukker første gang opp i Norge under navnet Peik den 22. september 1953 som avisføljetong i VG.[2] Føljetongen brukte da historien Enhjørningens hemmelighet og Rackham den rødes skatt. Historien og karakterene ble i avisen kraftig fornorsket; Tintin fikk navnet «Peik» og kom fra Otta, og kaptein Haddock fikk navnet kaptein Ulke. Andre figurer fikk også norske navn; Tornesol fikk navnet Solsikke, og Dupond og Dupont ble til Rask og Dvask. Føljetongen gikk sammenhengende i VG frem til 25. november 1954.

I 1957 dukket Tintin opp igjen i bladet Alle Barns Blad, også da under navnet Peik. I 1967 ble Tintin presentert som «Tintin» for norske lesere, som føljetong i seriebladet Tempo (nr 31). Første egne album som ble utgitt med Tintin i Norge var Krabben med de gyldne klør, som ble utgitt av Chr. Schibsteds Forlag i 1972. Schibsted ga også ut de tre påfølgende Tintin-albumene Den mystiske stjerne, "Enhjørningen"s hemmelighet og Rackham den rødes skatt. Allers Forlag ga ut 11 Tintin-abum i 1978, og forlaget Semic overtok serien i 1984 og ga ut den komplette serien[3] på 22 album. På 2000-tallet overtok Hjemmet/Egmont rettighetene til norske utgivelser av Tintin. Forlaget ga ut i 2004 Tintin i Sovjetunionen og Tintin og alfabet-kunsten for første gang på norsk.

Seriens mottagelse rediger

Tegneseriens rene, men uttrykksfulle tegnestil, «den rene linje» (ligne claire), har fått mange etterfølgere, akkurat som dens eventyrromantiske intriger og den nitid bakgrunnsforskningen som Hergé nedla som forberedelse for hvert album, spesielt de siste.

De aller første albumene har blitt kritisert for sine rasistiske og kolonialistiske innslag, inklusivt de nærmest karikaturaktige skildringen av ikke-europeere, spesielt i det andre albumet Tintin i Kongo (1930).[4] Også det første albumet, Tintin i Sovjet, var svært fordomsfullt skildret. Hergé har senere fortalt at det berodde på at han selv var svært ung og i tillegg ikke hadde brukt bakgrunnsforskning, men støttet seg på det lille han hadde lest i en bok. Han var også dominert av den konservative og ideologiske redaktøren av nyhetsavisen Le Petit Vingtième, abbed Wallez, som insisterte at Tintin skulle dra til Kongo mens Hergé selv ville sende ham til Nord-Amerika. Først året etter fikk serieskaperen viljen sin, med det tredje albumet – som på norsk har fått tittelen Tintin i Amerika.

Det første albumet som Hergé gjorde nitid bakgrunnsforskning for, var Den blå lotus, som har handling i Kina under den daværende krigen mellom Kina og Japan. Albumet har en iboende kritikk av Europas nøytrale forhold til Japans imperialistiske krig mot Kina. Det bidro til å fjerne mange av de mytene som europeere hadde om Kina, skjønt albumet videreførte også mange stereotypiske skildringer av japanere. Under arbeidet med albumet hadde Hergé stor hjelp av en ung kinesisk skulpturstudent, Tchang Tchong-Yen, som blant annet bidro til alle de kinesiske skilttegningene som finnes i albumet. Tchang fikk også selv plass i albumet, som en fiktiv figur som ble Tintins venn.

Liste over Tintin-album rediger

Albumene er sortert etter opprinnelig utgivelse.

Nr. År Opprinnelig fransk tittel
Les aventures de Tintin
Norsk tittel
Tintins opplevelser
1. serie
1972
2. serie
1978-80
3. serie
1984-90
4. serie
1992-98
Uten nr.
2004
5. serie
boks 2004
6. serie
2010-12
 1 1930 Tintin au Pays des Soviets Tintin i Sovjet Uten nr. Nr. 1 Nr. 12a
 2 1931 Tintin au Congo Tintin i Kongo Nr. 22 Nr. 11
 3 1932 Tintin en Amérique Tintin i Amerika Nr. 6 Nr. 20 Nr. 2
 4 1934 Les Cigares du Pharaon Faraos sigarer Nr. 1 Nr. 7 Nr. 7 Nr. 5a
 5 1936 Le Lotus Bleu Den blå lotus Nr. 8 Nr. 8 Nr. 3a
 6 1937 L'Oreille Cassée Det knuste øret Nr. 3 Nr. 3 Nr. 3 Nr. 9a
 7 1938 L'Ile Noire Den sorte øya Nr. 3 Nr. 15 Nr. 7a
 8 1939 Le Sceptre d'Ottokar Kong Ottokars septer Nr. 7 Nr. 16 Nr. 6a
 9 1941 Le Crabe aux Pinces d'Or Krabben med de gyldne klør Nr. 1 Nr. 9 Nr. 4 Nr. 8a
10 1942 L'Étoile Mysterieuse Den mystiske stjerne Nr. 2 Nr. 10 Nr. 10 Nr. 9b
11 1943 Le Secret de la Licorne Enhjørningens hemmelighet Nr. 3 Nr. 11 Nr. 11 Nr. 2
12 1944 Le Trésor de Rackham le Rouge Rackham den rødes skatt Nr. 4 Nr. 12 Nr. 5
13 1948 Les 7 Boules de Cristal De syv krystallkulene/kuler Nr. 5 Nr. 5 Nr. 1
14 1949 Le Temple du Soleil Soltemplet Nr. 4 Nr. 6 Nr. 6
15 1950 Tintin au Pays de l'Or Noir Det sorte gull Nr. 5 Nr. 17 Nr. 6 Nr. 7b
16 1953 Objectif Lune Månen tur retur, del 1 Nr. 9 Nr. 13 Nr. 4
17 1954 On a Marché sur la lune Månen tur retur, del 2 Nr. 10 Nr. 14
18 1956 L'Affaire Tournesol Det hemmelige våpenet Nr. 8 Nr. 18 Nr. 7 Nr. 10a
19 1958 Coke en Stock Koks i lasten Nr. 1 Nr. 1 Nr. 8b
20 1960 Tintin au Tibet Tintin i Tibet Nr. 2 Nr. 2 Nr. 3b
21 1963 Les Bijoux de la Castafiore Castafiores juveler Nr. 21 Nr. 8 Nr. 6b
22 1968 Vol 714 pour Sydney Flight 714 til Sydney Nr. 2 Nr. 19 Nr. 5b
23 1976 Tintin et les Picaros Tintin og picaroene Nr. 4 Nr. 4 Nr. 10b
24 1983 Tintin et l'alph-art Tintin og alfabet-kunsten Uten nr. Nr. 12b
1973 Tintin et le lac aux requins Tintin og haisjøen Utgitt i seriebladet Tempo nr. 36-45, 1973

Boksen Tintins opplevelser fra 2004 har ISBN 82-429-2193-8.

Filmatiseringer rediger

Det er laget flere tegnefilmer basert på tegneseriene om Tintin, samt en TV-serie. Det er også laget en realfilm. I 2011 kom Steven Spielbergs 3D-animasjon På eventyr med Tintin: Enhjørningens hemmelighet.

Referanser rediger

  1. ^ a b (en) tintinologist.org - Besøkt 28.01.2011 kl. 22:50
  2. ^ «Da Tintin kom til Norge». Serienett (norsk). 6. januar 2015. Besøkt 27. mai 2022. 
  3. ^ Foruten albumene Tintin i Sovjetunionen, Tintin og alfabet-kunsten og Tintin og hajsjøen.
  4. ^ «The 1930 story “Tintin in the Congo” has done much to feed Hergé’s reputation for racism.» (Albumet fra 1930, Tintin i Kongo har gjort mye for å bygge opp under Hergés rykte som rasist.), fra artikkel i The Economist

Eksterne lenker rediger