Tiki-taka

Tiki-taka (vanligvis stavet tiqui-taca på spansk) er en spillestil i fotball som karakteriseres av kortpasninger og bevegelse mens man leter etter åpninger. Tiki-taka handler om å ha mye ballbesittelse.

Bakgrunn

Tiki-taka var inspirert av totalfotball, en fotballstil som dukket opp først i Ajax og senere i Nederlands landslag. Totalfotballen var mer flytende, alle spillere kunne spille i alle posisjoner, slik at når en forsvarer gikk opp i angrep, flyttet spillerne seg slik at det ble balanse. Sentral i denne totalfotballen var Johan Cruijff, som senere trente FC Barcelona. Også andre nederlandske trenere, som Louis van Gaal og Frank Rijkaard trente FC Barcelona i dette.

Tiki-taka, på den andre siden, handler mer om å flytte ballen hurtig enn å flytte spillerne. Tiki-taka forbindes gjerne med FC Barcelona under trener Pep Guardiola på 2000- og 2010-tallet, og med det spanske landslaget slik stilen ble innført av trener Luis Aragonés. I Barcelona, der spillestilen ble innført først, ble en øvelse som kalles «El rondo» sentral. Øvelsen går ut på at man deler inn i to grupper der den ene er rett over dobbelt så stor som den andre, og der det handler om for den største gruppen å sentre til hverandre i ring, men den minste gruppen skal presse, ikke takle, for å få ballen. Xavi Hernandez viser til denne øvelsen som viktig for egen og lagets suksess.

Totalfotball spilte en viktig rolle i utviklingen av tiki-taka, men den pasningsorienterte fotballen har lenge vært et fenomen i spansk fotball. Imidlertid er det først i senere tid at FC Barcelona har kunnet bruke denne stilen, da både de og Real Madrid har hatt et overtall av utlendinger. Grunnen til at spillestilen ikke ble innført på landslagsnivå tidligere er uklar, men henger sannsynligvis sammen med at stilen ble en suksess for Barcelona kort tid før den ble innført på landslaget. Et av argumentene for å innføre tiki-taka i landslaget skal har vært at spillerne måtte finne en stil som passet til deres evner, som ikke i like stor grad var fysisk og tøft spill. Tiki-taka ble en betydelig endring bort fra den fysiske stilen, gjerne forbundet både med «La furia»-idealet fra Franco-tiden, og Javier Clementes «britiske» spill som hadde vært dominerende i lang tid.

Kjennetegn

Tiki-taka spilles i hovedsak av FC Barcelona og Spanias landslag, og det er mange spillere som tilhører begge grupper. Her velger lagene å beholde ballen i laget og lete etter åpninger i forsvaret til motstanderne. Tiki-taka er dermed lettest å se når motstanderens lag er i balanse. Tradisjonelt går ballen mellom flere spillere helt til en av dem prøver et forsøk. Forsøket starter gjerne fra sentral midtbane med en pasning til en offensiv spiller, som løper gjennom forsvaret og plukker opp ballen. Dersom angrepet lykkes, er spilleren da gjerne alene med keeper, eller i en posisjon der han kan gi en pasning til en som er det.

Dersom angrepet mislykkes, skal laget bruke kort tid på å prøve å få tilbake ballen, men dersom dette ikke lykkes, vil laget gå tilbake til defensiv formasjon. Når motstanderen har ballen, er det vanlig å presse høyt for å prøve å få motstanderen til å gjøre feil.

Tiki-taka er midtbanefokusert, og er i så måte i kontrast til mer direkte fotball og gjennombruddsfotball der det handler om å få ballen så fort som mulig fra forsvar til angrep.

Kritikk

Spania har blitt anklaget for å være kjedelige i spillestilen. Argumentene er gjerne at det er liten variasjon på målene og at kampene som oftest ender med ettmålsseier. Spania og til dels Barcelona er også anklaget for å spille uten tradisjonelle spisser, noe som i EM i 2012 langt på vei stemte. Dette ble delvis svart på i finalen i EM i fotball 2012 da Spania vant 4-0 over Italia. Xavi Hernandez sa selv to år tidligere at anklagen om at de «bare» vinner med ett mål er urimelig, da de som regjerende europamester fikk svært mye oppmerksomhet og defensive lag.

Se også

• Totalfotball
• Spanias herrelandslag i fotball