Wikipedia

Tidlig nederlandsk maleri

Tidlig nederlandsk maleri, også kalt for sengotisk maleri og de flamske primitivister[1] er verkene til de malere som var aktive i Nederlandene i løpet av 1400-tallet og tidlig på 1500-tallet, spesielt i de blomstrende byene Brugge og Gent. Perioden begynner løselig med karrieren til Jan van Eyck som allerede var betraktet som «den nye Apelles» og perioden avsluttes med Gerard David rundt 1520.

Portinari-altertavlen av Hugo van der Goes, ca. 1475.

Perioden rediger

 
Arnolfinis bryllup av Jan van Eyck, 1434.

Perioden korresponderer med tidlig og høyrenessansen i Italia, men blir betraktet som en uavhengig kunstnerisk kultur fra den renessansehumanisme som karakteriseres av den samtidige utviklingen i Italia.[2] Ettersom tidlige nederlandske malere omfatter både kulminasjonen av middelalderens kunstneriske arv i nordlige Europa og svarer på renessansens idealer er deres kunst karakterisert som tilhørende til både den tidlig renessanse og sen gotikk.

Maleriene fra denne perioden gjorde betydelige framskritt i illusjonisme, fulgt av de meget detaljerte verker til eksempelvis Jan van Eyck, og hadde ofte meget kompleks ikonografi. Emnene var hovedsakelig ikoniske religiøse scener eller små portretter; fortellende maleri var langt sjeldnere enn i Italia, det samme var også mytologiske figurer.

Diskusjon av begrepet rediger

Tidlig nederlandsk maleri og malere er kjent i flere begreper, sengotisk og flamske primitivister er blant de hyppigste brukte betegnelsene. En del kunsthistorikere har også brukte betegnelsen «Ars nova» («ny kunst») ved at denne har samtidig kilde i musikkhistorien. Sengotisk peker på fortsettelsen av middelalderen[3] mens flamske primitivister er et mer tradisjonelt kunsthistorisk begrep som kom på mote på 1800-tallet og er fortsatt en betegnelse i andre språk som hollandsk, spansk og fransk (og derfra inn i engelsk). «Primitiv» i denne sammenhengen refererer ikke til mangelen på forfinelse eller raffinement, men identifiserer kunstnerne som opprinnelsen til en ny maletradisjon, eksempelvis bruken av olje framfor tempera. Ved å følge ledelsen til Max Jakob Friedländer, Erwin Panofsky, Otto Pächt og andre tyske kunsthistorikere har også engelske som norske kunsthistorikere hovedsakelig diskutert perioden som tidlig nederlandsk maleri (tysk Altniederländische Malerei).

 
Hubert van Eyck: Altertavlen i Gent, «Tilbedelsen lammet», malt 1432.

I løpet av 1400-tallet og fram til midten av 1500-tallet eksisterte ikke de moderne nasjonale grensene til dagens Frankrike, Tyskland, Belgia og Nederland. Flandern, som i dag viser til deler av Belgia og andre områder i regionen, var underlagt hertugdømmet Burgund, og senere under det habsburgske monarkiet. Ettersom Brugge og Gent, begge flamske byer, var de viktigste sentrene for den internasjonale bankvesenet, handelen og kunsten var malere og handelsmenn, ikke alle var født der, konsentrert i dette området. Således ble flamsk og nederlandsk de vekslende begrepene basert på området for de dominerende byene.[4] Kunsthistorikere har ofte inkludert de kunstneriske tradisjonene i byene i Rhinland som Köln i den samme konteksten, eller markert at malere som Geertgen tot Sint Jans var aktiv i nordlige Nederlandene og ikke i Flandern. En annen påstand som fortsatt blir diskutert i Belgia er den språklig franske opprinnelsen til mange av malerne, eksempelvis Rogier van der Weyden.[5] Tyske Hans Memling og estlandske Michel Sittow er eksempler på immigrantmalere som arbeidet i Nederlandene i en fullstendig nederlandsk stil. Begrepet «tidlig nederlandsk maleri» er mer en generell beskrivelse som «Ars nova» mens det omfattende begrepet «nordlig renessansekunst» tillater en større geografisk bredde enn det mer begrensede «flamske». Som med italiensk renessanse peker det mer på begynnelsen av en ny tid enn på endepunktet av den foregående.

Forholdet til italiensk renessanse rediger

 
Jan Joest: Portrett av en mann, ca. 1505. 32 x 31 cm. Olje på tre. Germanisches Nationalmuseum, Nürnberg

Den nye stilen som oppsto i Flandern var bortimot samtidig med begynnelsen av italiensk renessanse. Mestrene ble beundret i Italia og kan hatt en større innflytelse i Italia enn den motsatte vegen på 1400-tallet.[6] Eksempelvis,« Hugo van der Goes»' Portinari-altertavlen spilte en viktig rolle i å introdusere florentinske malere til trender i nord, og kunstnere som Antonello da Messina ble sannsynligvis påvirket av nederlandske malere som arbeidet i Sicilia, Napoli og senere i Venezia. Tidlige nederlandske var ikke uimottakelig av nyvinninger av kunsten som skjedde sør for Alpene. Eksempelvis kan Jan van Eyck ha reist til Italia i tiden 1426 til 1428, en reise som kan ha påvirket hans arbeid altertavlen i Gent, og den internasjonale viktigheten til byer som Brugge betydde en stor tilførsel av utenlandsk påvirkning.[7]

Religiøse malerier, kirkedekorasjoner eller altertavler for kirkene eller til privat bruk, forble populære emner for både tidlig nederlandske som italiensk renessansemaleri. Rollen til renessansenhumanismen var imidlertid ikke så sterk i nord som tilfellet var i Italia. Isteden var lokale retninger som Devotio Moderna mer framtredende og hadde en innvirkning på emne og format i mange kunstverk. Eksempelvis, vektleggingen av Kristi lidelse og andre empatiske emner var mer populære.

Som i Firenze førte bankvesenet og handelen til tallrike private oppdrag, rike handelsmenn bestilte religiøse malerier for deres private tilbedelse (som ofte inkluderte dem selv i form av innlagte portretter) foruten også rene verdslige portretter. I tillegg, tilstedeværelsen av hoffet i hertugdømmet Burgund som tilsvarende i Urbino og andre italienske byer gjorde det mulig for hoffmalere å blomstre. Malere ble også i økende grad mer selvbevisste om deres posisjon i samfunnet; de signerte sine verker stadig oftere, malte selvportretter og ble kjente på grunn av deres kunstaktivitet.

En av de mer opplagte forskjellene er påvirkningen av den klassiske antikken. Denne er langt mindre framtredende i nord og kom ikke inn i nederlandsk maleri før på 1500-tallet. I Italia kom de radikale endringer i arkitekturen, skulpturen og filosofien mens revolusjonen i nederlandsk kunst var hovedsakelig forbeholdt maleriet.[8] Gotisk arkitektur forble den dominerende stilen gjennom hele 1500-tallet.

 
Jan van Eyck: Kansler Rollins madonna
(1434-1436)

Etterhvert som Brugge kom bakgrunnen som et kunstsentrum rundt år 1500 og Antwerpens posisjon økte tilsvarende ble det manifestert et skifte som kunsthistorikere har karakterisert som «Antwerpen-manierismen». Skjønt hovedsakelig anonym og kun aktiv fra 1500 til 1530 markerte disse malerne slutten på den tidlige nederlandske maleriet og overgangen til neste stadium. Antwerpen-manierismen har fått sitt begrep til tross for sin italienske påvirkning, ettersom de er antatt å representere en latent, gotisk stil preget av nederlandske tradisjoner fra det foregående århundret.[9]

For maleriet i perioden etter 1500 og før åttiårskrigen, Se artikkelen Nederlandsk og flamsk renessansemaleri.

Liste av malere rediger

Referanser rediger

  1. ^ Panofsky, Erwin: Early Netherlandish Painting. London: Harper Collins, 1971 ISBN 0-06-430002-1
  2. ^ Janson, H.W.: Janson's History of Art: Western Tradition. 7. reviderte utgave,New York: Prentice Hall. 2006 ISBN 0-13-193455-4
  3. ^ Janson, H.W.: Janson's History of Art: Western Tradition
  4. ^ For Giorgio Vasari var alle de nordlige malerne «fiamminghi» eller «Flemmings».
  5. ^ Hans Vlieghe («Flemish Art, Does It Really Exist?», i Simiolus: Netherlands Quarterly for the History of Art, vol. 26, 1998, ss. 187-200) peker på nyere tilfeller hvor institusjoner i fransktalende deler av Belgia har avvist noen malere til utstillinger som har vært betegnet som «Flamske».
  6. ^ Oppfatningen om at innflytelsen gikk kun fra nord til sør ble hevdet i forskningen til Max Friedländer og ble videreført av Panofsky, se Lisa Deam, «Flemish versus Netherlandish: A Discourse of Nationalism», i Renaissance Quarterly, vol. 51, no. 1 (Spring, 1998), ss. 1-33. Merk også (ss. 28–29) den økende interessen hos kunsthistorikere som ser på betydningen av italiensk kunst på tidlig nederlandske malere.
  7. ^ Penny Howell Jolly: «Jan van Eyck's Italian Pilgrimage: A Miraculous Florentine Annunciation and the Ghent Altarpiece», Zeitschrift für Kunstgeschichte, vol. 61, no. 3 (1998), ss. 369-394.
  8. ^ Janson, H.W.: Janson's History of Art: Western Tradition.
  9. ^ Brink, Peter van den, Kristin Lohse Belkin, og Nico van Hout: ExtravagAnt!: A Forgotten Chapter of Antwerp Painting, 1500-1538: Catalogue. Antwerp: Koninklijk Museum voor Schone Kunsten, 2005: Dette var språket til manierismen popularisert av Walter Friedlaender i hans bok Mannerism and anti-mannerism in Italian painting, et av de første forsøk på å definere manierismen.

Litteratur rediger

Generell:

Harbison, Craig. The Mirror of the Artist: Northern Renaissance Art. Prentice Hall, 2003. ISBN 0-13-183322-7 Smith, Jeffrey Chips: The Northern Renaissance (Art and Ideas). Phaidon Press, 2004. ISBN 0-7148-3867-5

  • Snyder, James: The Northern Renaissance: Painting, Sculpture, the Graphic Arts from 1350 to 1575. 2. utg. Prentice Hall, 2004. ISBN 0-13-189564-8
  • de Vos, Dirk.: The Flemish Primitives: The Masterpieces. Princeton University Press, 2003 ISBN 0-691-11661-X

I dybde:

  • Ainsworth, Maryan (red.): Early Netherlandish Painting at the Crossroads: A Critique of Current Methodologies. New York, # Metropolitan Museum of Art, 2002 ISBN 0-300-09368-3
  • Friedländer, Max J.: Early Netherlandish Painting. Oversatt av Heinz Norden. Leiden: Praeger, 1967-76 AISN B0006BQGOW
  • Pächt, Otto: Van Eyck and the Founders of Early Netherlandish Painting. New York: Harvey Miller, 2000 ISBN 1-872501-28-1
  • Pächt, Otto: Early Netherlandish Painting from Rogier van der Weyden to Gerard David. New York: Harvey Miller, 1997 ISBN 1-872501-84-2
  • Ridderbos, Bernhard (red.): Early Netherlandish Paintings: Rediscovery, Reception, and Research. Getty Trust Publications: J. Paul Getty Museum; new ed. 2005 ISBN 0-89236-816-0
  • Rothstein, Bret: Sight and Spirituality in Early Netherlandish Painting (Studies in Netherlandish Visual Culture). Cambridge University Press, 2005. ISBN 0-521-83278-0

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tidlig_nederlandsk_maleri&oldid=24372548»