Tianzhu (kinesisk: 天主, pinyin: Tiānzhǔ), som kan oversettes «Himmelske mester» eller «Himmelens herre», var det ord som ble tatt ibruk av den kinesiske kinamisjon om Gud.[1] Det er forblitt ordet for Gus innen kinesisk katolisisme.

Historie rediger

Ordet ble først tatt i bruk i Michele Ruggieris kinesiske oversettelse av De ti bud.[1] I 1584 utgav Ruggieri og Matteo Ricci sin første katekisme, Tiānzhǔ shílù (天主實錄, Den sanne fremstilling om Himmelens Herre og kristendommen).[2] Matteo Ricci skrev senere en mer kjent katekisme ved navn Tiānzhŭ Shíyì (天主實義, Den sanne lære om Himmelens Herre).[1][2]

Som følge av den kinesiske ritestriden ble uttrykket Tiānzhŭ offisielt bestemt til bruk for Gud av paven i 1715, som samtidig avviste alternative ord som Tiān (天, «himmelen») og Shàngdì (上帝, «Høyester hersker/keiser»).[3]

«Katolisisme» oversettes som regel til Tiānzhǔjiào (天主教, «Den himmelske Herres religion»). En katolikk er en Tiānzhŭjiào tú;[4] betyr både «disippel» og «troende».[5]

Referanser rediger

Litteratur rediger

  • Vincent Cronin: The Wise Man from the West: Matteo Ricci and His Mission to China, New York:Dutton, 1955.