Thorvald Meyer (1818–1909) var en norsk godseier og forretningsmann. Han var i sin tid en av Kristianias rikeste menn, etter å ha tjent store penger på tomtespekulasjon på Grünerløkka og i trelastbransjen. Meyer var også kjent som filantrop, og stod blant annet for større gaver til byens teatermiljø, og donasjoner til offentlige kunst- og byggverk.

Thorvald Meyer
Født23. sep. 1818[1]Rediger på Wikidata
Christiania
Død3. feb. 1909[1]Rediger på Wikidata (90 år)
Kristiania
BeskjeftigelseForretningsdrivende Rediger på Wikidata
FarJacob Peter Meyer
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund[2]
UtmerkelserKommandør av St. Olavs Orden
Nordstjerneordenen
Vasaordenen
Karl XIIIs orden

Familie rediger

Han tilhørte slekten Meyer og var sønn av forretningsmannen Jacob Peter Meyer og Ingeborg Marie Barth Muus. Han var gift med Annichen Mathea Tofte, datter av Andreas Tofte, og var far til Ingeborg (1843–1882), gift med Herman S. Løvenskiold, Mathea («Thea») (1846–1922), gift med Christian H. Schweigaard, Ragnhild (1849–1937), gift med Axel Heiberg, og Mathilde («Mimi») (1852–1932), gift med Herman Wedel-Jarlsberg (1851–1914).

Virke rediger

Gjennom arv og vesentlig trelasthandel bygde han seg opp til en av hovedstadens rikeste menn. Han var kjent som en av byens velgjørere og mesén for kunstnere. Familien bodde i en gård i Karl Johans gate 37 fra 1857, men boligen ble ødelagt av brann i 1867. Den ble gjenreist som et fornemt bypalé etter tegninger av arkitekt Wilhelm von Hanno. Familiens nye privatbolig skal ha kostet ikke mindre enn 24 700 speciedaler da den sto ferdig i 1869. Paléet ble overtatt av Oslo Handelsstands Forening i 1910.

I 1856 arvet Thorvald Meyer søndre del av Meyerløkka etter sin far, og i 1859 gikk han sammen med svogeren Thomas Heftye om en plan for utbygging av eiendommen. Arkitekt G.A. Bull utarbeidet reguleringsplanen, og etter planering og opparbeidelse av gatenett og infrastruktur ble området langs St. Olavs gate og videre nordover utparsellert for leiegårdsbebyggelse. Den første eiendommen som ble frasolgt var Wessels gate 15, hvor en leiegård i tre etasjer ble oppført i 1865. Den ble i 1999-2001 flyttet og gjenreist i «Gamlebyen» på Norsk folkemuseum.

Meyer kjøpte (med Carl Michelet) i 1862 den nesten ubebodde Grünerløkka og startet utparselleringen av området. I 1864 ble hovedgaten gitt navnet Thorvald Meyers gate. Også for dette området ble planen utarbeidet av arkitekt G.A. Bull, som i mellomtiden var blitt stadskonduktør. Et helt kvartal ble holdt åpent som rekreasjonsområde. I 1882 ble kvartalet gitt til kommunen og fikk navnet Birkelunden.

Thorvald Meyer bygde Christiania Vadske- og Badeanstalt i 1861 med vaskekummer og dampruller, samt 12 første- og 16 annenklasses karbad. Denne begynnelsen på byens badehistorie ble skjenket til kommunen året etter og ble senere utgangspunktet for Torggata Bad. Meyer ble senere eier av sommerboligen Kjærnsmo Bruk i Nes i Akershus, tegnet av arkitekt Hjalmar Welhaven, og av Losby Gods.

Utmerkelser rediger

Meyer ble 21. januar 1890 kommandør av 1. klasse av St. Olavs Orden «for almennyttig Virksomhed». Han hadde da siden 1862 vært ridder av samme orden. Meyer var også ridder av Nordstjerneordenen, kommandør av Vasaordenen og ble ridder av Karl XIIIs orden i 1891. Han var en aktiv frimurer av XI grad. Han ledet forhandlingene med Stormesteren, kong Oscar II, i forkant av opprettelsen av den selvstendige norske Orden i 1891, og hadde selv den fjerde høyeste posisjonen i ordenen, etter kongen, kronprinsen og tidligere statsminister Otto Richard Kierulf.[3]

Thorvald Meyers Minde rediger

Meyer eide en tid store skogeiendommer i Nord-Odal. Etter at disse ble solgt omkring århundreskiftet sendte han i februar 1902 et brev til Nord-Odal formannskap der han ga bort 20 000 kroner. Den 1. oktober 1915 var det offentlig åpning av et etterlengtet pleiehjem i Nord-Odal med navn Thorvald Meyers Minde. Det opprinnelige pleiehjemmet ble revet i 1977 og ble erstattet av et nytt alders- og sykehjem. Det fikk navnet Nord-Odal Alders- og Sykehjem (NOAS). Den 11. mars 2009 vedtok kommunen at byggets offisielle navn skal være Thorvald Meyers Minde.

Referanser rediger

Litteratur rediger