Wikipedia

Thorvald Hellesen

norsk maler

Thorvald Hellesen (født 25. desember 1888 i Kristiania, død 22. oktober 1937 i Oslo) var en norsk kunstmaler. Han regnes som Norges første kubist.[5]

Thorvald Hellesen
Selvportrett
Født25. des. 1888[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Christiania
Død22. okt. 1937[2][3][4]Rediger på Wikidata (48 år)
Christiania
BeskjeftigelseKunstmaler, skuespiller Rediger på Wikidata
Utdannet vedStatens kunstakademi
EktefelleHélène Marie Marguerite Perdriat
FarThorvald Hellesen
MorIda Hellesen
SøskenChristian Preuthun
Sylvia Salvesen
NasjonalitetNorge
Thorvald Hellesen på Commons

Biografi rediger

Thorvald Hellesen avla examen artium i Oslo, og gikk ett år på Krigsskolen før han brøt av for å bli kunstner. Deretter studerte han ett år ved Kunstakademiet i Kristiania fra 1910 til 1911, som elev av Christian Krohg.[5] I 1912 dro Hellesen til Paris, der han ble en nær venn av Fernand Léger[5] og ble kjent med avantgardister som Picasso.[5][6] Han bodde i Paris i 23 år, med korte besøk i Norge og København.

Før han dro til Paris betegnet kunstkritikere i Norge ham som svært lovende, sågar som «den neste (Edvard) Munch».[5] I 1919 hadde han en separatutstilling i Tivolis utstillingshall i 1919, der det norske publikum for første gang skulle få se det nonfigurative billedspråket han hadde utviklet i Paris. Utstillingen ble en stor fiasko, og Hellesen ble nærmest avskrevet av det norske kunstmiljøet på grunn av de arbeidene han viste der.[5] Den kanskje hardeste kritikken kom fra den sentrale anmelderen Jappe Nilssen, som skrev:

«Hellesen har en uttrykksmåte som vi står helt uforstående likeoverfor, han taler et språk, som vi ikke er i stand til å tyde. Etter sigende skal det være etter ni års iherdige studier i Paris at han har oppnådd disse forbløffende resultater. Kunne han avse ni nye år for å komme på rett kjøl igjen, kunne han muligens ennå finne plass i norsk malerkunst.»[5]

Som kubist hadde Hellesen hadde likevel en norsk mesen: forretningsmannen Eivind Eckbo (1873–1966).[5][6] Blant annet malte han allerede i 1914, da han hadde vært et par år i Paris, malte han to kubistiske portretter av ekteparet Eckbo.[7] Han utførte også flere andre bestillingsoppdrag for Eckbo, herunder store utsmykningsoppdrag.[5][7][6]

Ellers deltok han på utstillinger i Salon des indépendants (fra 1920 til 1925) og La Section d'Ors utstillinger i Galerie la Boëtie i Paris i mars 1920.[7] I 1925 deltok Hellesen på den store internasjonale utstillingen «L'Art d'Aujourd'hui» (norsk: «Dagens kunst») i Paris, sammen med en rekke andre ledende innen avantgarden. Her var tre norske kunstnere representert, deriblant Charlotte Wankel, Ragnhild Keyser og Thorvald Hellesen.[6] Det var den første internasjonale utstilling med avantgardekunst etter første verdenskrig, og kanskje den viktigste mønstringen med nonfigurativ og abstrakt kunst i mellomkrigstiden.[6] Det er ukjent om han deltok på utstillinger etter denne.

Stilen hans utviklet seg over tid til å bli mer og mer dekorativ, og tenkt anvendt til større vegger og detaljer i tilknytning til arkitektur. Hellesen utarbeidet også mønstre til tekstiler og lignende.[5][6] Dette var i tråd med hvordan kunstmiljøet han var en del av i Paris arbeidet; og han kommenterte dette selv i et intervju han ga i 1936:

«I Frankrike lager kunstnerne tegninger til moderne silkestoffer, til tapeter og møbeltrekk – og således venner folk seg gradvis til det nye, til å se det og ha det i deres hjem.».[5]

Hellesen utførte murale verk av plankubistisk karakter for Sjøfartsbygningen i Kristiania (påbegynt i 1923 som et bestillingsverk for Eivind Eckbo). På 1920-tallet utarbeidet Hellesen en serie monumentale malerier med stiliserte menneskefigurer i sports- og dansemotiver. Disse var tiltenkt ulike rom i Sjøfartsbygningen, blant annet den planlagte dansesalen. Selv om planene for disse bildene i Sjøfartsbygningen aldri ble gjennomført, fortsatte Hellesen sin utforskning av disse motivene, og det er også i disse motivene Hellesen når frem til en unik kunstnerisk identitet som er preget av et mer abstrakt uttrykk og dekorativ fargebruk.[6] Han fargesatte eksteriøret også i St. Annæ Passage i København (1936–1937).[7]

Mot slutten av sitt liv ble Hellesen mer perifer i kunstmiljøet.[7] Han tok da enkelte strøjobber som filmskuespiller.[7] I 1937 ble han meget syk og fikk påvist kreft. Han fikk strålebehandling i Paris, men fikk store stråleskader som lammet ham.[5] Da han skjønte at han ikke ville overleve, kom han hjem til Norge, og døde på Rikshospitalet i Oslo like etter hjemkomsten.

Ettermæle rediger

Thorvald Hellesen var nærmest ukjent i Norge frem til 2008, da et stort oljemaleri «Les deux amis» (1920) ble solgt på auksjon hos Christie's i London i 2008 for 1,2 millioner kroner. Sommeren 2010 var Hellesen representert i en utstilling i Tate Moderen i London, kuratert av den franske kunsthistorikeren Gladys Farbre.[8]

Som følge av at Alice Mary Eckbo og Eivind Eckbo hadde vært Thorvald Hellesens støttespillere gjennom hele hans karriere hadde ekteparet den mest omfattende samling av Hellesens kunst. Mange verk fra denne samlingen har senere blitt solgt til samlinger i utlandet, men Eckbos legat har fortsatt en betydelig samling, heriblant flere av Hellesens hovedverk.[6]

Fra 2017 har Eckbos legat engasjert seg i å fremme kunnskap om Thorvald Hellesens liv og kunst, blant annet ved å utgi første monografi om Hellesen.[6] Utstillingen «Thorvald Hellesen. Kubistisk pioneer» som ble vist ved Nasjonalmuseet våren og sommeren 2023 var kunstnerens første separatutstilling siden 1919. Utstillinga var et resultat av et samarbeid mellom Nasjonalmuseet og Eckbos legat.[5][9]

Galleri rediger

  •  
    Kubistisk stilleben
  •  
    Abstrakt komposisjon
  •  
    Skisse for en komposisjon
  •  
    Skisse til en sportshall dekorasjon

Utstilte verker rediger

Hans arbeider finnes (per 2010) i

Familie rediger

Maleren Thorvald Hellesen var sønn av høyesterettsadvokat Thorvald Hellesen (1862–1894), som var sønn av oberstløytnant Thorvald Hellesen (1832–1904). Moren het Ida Selmer (1858–1945) og var datter av statsminister Christian Selmer og Anna Sylvia Leganger (1825–1896), som tilhørte slekten Leganger.

Thorvald Hellesens bror Christian August Selmer Hellesen (1891–1982) ble flyver og sjef for Norsk Aeroplanfaabrikk, som var i drift mellom 1918 og 1921.[10] Søsteren Sylvia Salvesen (1890–1973) åpnet Norges første motehus Sylvian i Oslo, og Thorvald Hellesen designet stoffer til hennes forretning.[5] Hun var venninne av dronning Maud, som også var kunde hos Sylvian.[5] Under andre verdenskrig var Sylvia Salvesen aktiv i motstandsbevegelsen.[5]

Thorvald Hellesen giftet seg i 1915 med en fransk malerinne ved navn Hélène Perdriat (1894–1969), men dette ekteskapet ble oppløst. På Rikshospitalet i 1937 giftet han seg for annen gang med den danske danseren Guri Mortenssen.[5]

  •  
    Bestefaren Thorvald Hellesen (1832–1904) var oberstløytnant.
  •  
    Faren Thorvald Hellesen (1862–1894) var høyesterettsadvokat.

Referanser rediger

  1. ^ Benezit Dictionary of Artists, «Thorvald Hellesen», Benezit-ID B00085683[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Thorvald_Hellesen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b KulturNav, KulturNav-ID 6c5f9c01-2773-4df8-b1b8-cef7bfdf61d8, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b RKDartists, rkd.nl, besøkt 23. august 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q Hagen, Maren Kvamme (26. mars 2023). «Nordmannen som hang med Picasso». NRK (norsk nynorsk). Besøkt 27. mars 2023. «Hellesens forsøk på å ta den nye kunstretninga kubismen til Noreg, endar i ei krasjlanding. Kunstnaren, som ein gong blei kalla den nye Munch, blir totalslakta. (---) På museum rundt omkring i verda kan du sjå bilete av kubistane han hang med. Kompisen Léger, som jobba tett med Hellesen, er for eksempel representert på Guggenheim-museet i New York.Hellesen, derimot, er sjeldan å sjå. Først no kan eit stort norsk publikum oppleve ei eiga museumsutstilling via til Hellesen. 31. mars opnar «Thorvald Hellesen. Kubistisk pioner» på Nasjonalmuseet, 300 meter unna der han blei slakta første gongen.» 
  6. ^ a b c d e f g h i Blakkisrud, Dag; Drutt, Matthew; Mørch, Hilde (2022). Thorvald Hellesen. 1888–1937. Oslo/Stuttgart: arnoldsche Art Publishers. ISBN 978-3-89790-594-8. 
  7. ^ a b c d e f «Hellesen, Thorvald». Norsk kunstnerleksikon. Universitetsforlaget. 1983. s. 160–161. ISBN 8200065359. 
  8. ^ «Van Doesburg and the International Avant-Garde». Besøkt 3. april 2023. 
  9. ^ «Thorvald Hellesen. Kubistisk pioner». Besøkt 3. april 2023. 
  10. ^ A/S NORSK AEROPLANFABRIK (1918-1921)

Kilder rediger

Litteratur rediger

  • S. Gjessing: “Den norske kubist Thorvald Hellesen”, i Kunst & Kultur 1981, s. 233–248
  • Gladys C. Fabre: Léger et l'esprit moderne, utstillingskatalog Musée d'art moderne de la ville de Paris, 1982.
  • O. H. Moe: Fire norske kubister, utstillingskatalog Henie-Onstad Kunstsenter, Høvikodden 1986
  • Blakkisrud, Dag, Matthew Drutt og Hilde Mørch: Thorvald Hellesen. 1888–1937, Oslo 2022. ISBN 978-3-89790-594-8

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Thorvald_Hellesen&oldid=23773916»