Thomas Usk
Thomas Usk (død 4. mars 1388 ved henrettelse) var en engelsk politiker og forfatter på slutten av 1300-tallet.
| Thomas Usk | |||
|---|---|---|---|
| Født | 14. århundre[1] London | ||
| Død | 4. mars 1388[2] | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket England | ||
| Språk | Engelsk[3] | ||
| Periode | 1300-tallet | ||
| Debut | Kjærlighetstestamentet | ||
Liv rediger
Usk var født i London og kom fra en beskjeden bakgrunn. Hans far var tekstilhåndverker som lagde kapper. Usk startet som skriver og han var antagelig selvlært. Han dukker opp i historiens lys på 1380-tallet i de turbulente politiske tiden under barnekongen Rikard II av England. I førstningen hadde Urk stilt seg med fraksjonen til John Northampton, borgermesteren i London fra 1381 til 1383 da han tapte for Nicholas Brembre. Etter å ha blitt arrestert og avhørt for sin forbindelse med Northampton gikk han over til Brembres fraksjon i 1384 og ga vitnemål mot Northampton med begrunnelsen at han ikke hadde noe ønske, som han sa, om å bli «en stinkende martyr».
Urk hadde tidligere støttet lollardismen, en religiøs og politisk bevegelse i England som utviklet seg fra midten av 1300-tallet, inspirert av skriftene til John Wycliff, som krevde reformer i den katolske kirken. I fengselet snudde han om og ble katolikk igjen.
Hans nye allianse brakte Urk inn i kongens og den kongelige fraksjons gunst. Mellom 1384 og 1387 ble han utpekt som under-sheriff for Middlesex etter ønske fra kongen. Hans framgang endret seg hurtig på slutten av 1387. I november 1387 krevde Englands parlament, under press for fraksjonen til hertugen av Gloucester, at Rikard II måtte fjerne sine upopulære rådgivere. Rikard ble plassert i Tower of London. Åtte av hans rådgivere, blant dem Brembre ble henrettet for høyforræderi i februar 1388, og resten ble landsforvist. Også Thomas Urk ble dratt med i dragsuget. Kongen måtte akseptere nye rådgivere, og mistet nesten all makt under det som har blitt kalt for Det nådeløse parlament av 1388.
Urk ble dømt til døden og fikk forræderens grusomme straff hvor han skulle «henges, trekkes og kvarteres og hans hode plassert på en stake over Newgate». Etter å ha blitt trekket og hengt ble han skåret ned mens han fortsatt levde og halshugget så langsomt som mulig for å øke pinslene. Opptegnelsene viser at sverdmannen brukte rundt 30 hogg før hodet var skilt fra kroppen.
Kjærlighetstestamentet rediger
Han er forfatteren bak Kjærlighetstestamentet (The Testament of Love), et verk som forleggeren William Thynne mente var et genuint verk skrevet av Geoffrey Chaucer og derfor inkluderte det i sin Chaucer-utgivelse i 1532, nær 150 år etter Usks død. Ingen annen kilde eksisterer til Usk tekst, og det er derfor umulig å vite hva som Usk skrev og hva Thynne har trykket. Det ble antatt å være skrevet av Chaucer fram til 1897 da Walter W. Skeat utga en ny revidert utgave av Chaucers verker og oppdaget feiltagelsen.
Kjærlighetstestamentet er et allegorisk prosaverk skrevet mens Usk var i fengselet Newgate Prison i den hensikt å søke støtte, og rettferdiggjøre sine politiske handlinger som hadde ført ham dit. I 1897 ble det oppdaget at den første bokstaven i kapitlene dannet en kodet melding: «MARGARET OF VIRTU HAVE MERCI ON TSKNVI». Riktig kodet er det siste ordet «THINUSK», eller «thin[e] Usk». Oversatt vil det si «Margaret den dydige, se i nåde til tynne Usk!»
Usk var tollinnkrever fra 1381 til 1384 da Geoffrey Chaucer var tollkontrollør i London (fra 1374 til 1386). Usk kjente Chaucer, kanskje også nært, og i Kjærlighetstestamentet lar han kjærlighetsguden prise Chaucer som «min egen trofaste tjener, den edle filosofiske poet i England» som hadde skrevet et dikt om Troilus.
Kjærlighetstestamentet er både langtekkelig og kjedelig, og blir ikke anerkjent for sin litterære kvalitet. Verdien i verket ligger i blant annet at det forteller noe om politikk og samfunn i England på 1380-tallet, og at det er en tidlig opptegnelse som kommenterer samtidige verk, spesielt Chaucers diktverk Troilus og Criseyde.
Referanser rediger
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 15039022z, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb15039022z; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 15039022z.