Wikipedia

Thomas Struth

tysk fotograf

Thomas Struth (født 11. oktober, 1954 i Geldern, Niederrhein, nord-vest for Düsseldorf) er en tysk fotograf tilknyttet Düsseldorfer Photoschule.

Thomas Struth
Thomas Struth på Museum Ludwig i Köln, 2016
Født11. oktober, 1954
Geldern, Niederrhein
BeskjeftigelseFotograf, fotojournalist, billedkunstner Rediger på Wikidata
Utdannet vedKunstakademie Düsseldorf
NasjonalitetTysk
FeltFotografi
UtdannelseKunstakademie Düsseldorf, Düsseldorfer Photoschule
Inspirert avWalker Evans, Bernd og Hilla Becher, Jeff Wall[1]
Priser1987 - ars viva-Preis des Kulturkreises der deutschen Wirtschaft im BDI e.V., Berlin;
1992 - Werner Mantz Preis für Fotografie, Stichting Werner Mantz, Maastricht;
1997 - SPECTRUM, Internationaler Preis für Fotografie der Stiftung Niedersachsen;
2014 - Royal Institute of British Architects (RIBA): Honorary Fellowship (Hon FRIBA).
Thomas Struth på Commons

Liv rediger

Struth studerte fra 1973 til 1980 ved Staatliche Kunstakademie Düsseldorf – først maleri hos Gerhard Richter og Peter Kleeman, og fra 1976 fotografi hos Bernd Becher. I 1978 mottok han et stipend fra kunstakademiet i Düsseldorf for å dra til New York, og dette avsluttet han med en separatutstilling på MoMA PS1. Fra 1993 til 1996 var Struth professor ved Staatliche Hochschule für Gestaltung (HfG) i Karlsruhe, Tyskland.

Struth bor og arbeider i Berlin og New York. Han er gift med den amerikanske forfatteren Tara Bray Smith.

Verk rediger

Typisk for Struth kunstneriske arbeid, er sammenhengene serier med ett tema, som særtrekk ved gater, folk, museer og natur, men der disse særtrekkene settes konsekvent og konseptuelt inn i den overgripende tematikken eller samlende verkideen. For det meste fotograferer Struth med storformatkamera og i farger, og i motsetning til for eksempel Andreas Gursky eller Thomas Ruff, bearbeider han nesten ikke bildene digitalt.

Thomas Struth slo for alvor igjennom i kunstkritikken så vel som på kunstmarkedet på 1970- og 1980-tallet med seriene Unbewusste Orte und Porträts. Deltakelse på Veneziabiennalen i 1990 og documenta IX[2] i 1992 befestet hans internasjonale posisjon.

I sentrum for Struths interesse står den "nøyaktige iakttagelse", og i særlig grad forholdet mellom betrakteren og det som betraktes. Struth stiller i sine serier ofte spørsmål ved vanlige måter å se tradisjonelle fotografiske motiv på, undergraver vante betraktningsmåter, og utvider på denne måten det fotografiske kunstbegrepet. Slik dokumenterer for eksempel Thomas Struths fotografier av arkitektur, særtrekk ved byutviklingen av steder og gater på en sensitiv måte. Serien Unbewusste Orte, som har motiv fra byer rundt om i verden, utgjør slik sett et unikt bidrag til urban antropologi. Tilsvarende arbeidet han i serien Landschaften. Ved fravær av mennesker, pekes det på nærværet og utformingen av de stedlige omgivelsene (en tematikk som også har opptatt en av hans kollegaer med bakgrunn fra Düsseldorfer Photoschule, Candida Höfer). Også andre prosjekter av Struth har kvasidokumentarisk karakter, slik som for eksempel Portraits, der han undersøker mulighetene for en representasjon av et individ og et kollektiv. (Her trekker han i stor grad en linje tilbake til August Sanders (1876-1964) store prosjekt, Menschen des 20. Jahrhunderts.) Struths estetiske tenkning har som mål å gi betrakteren av bildene et redskap som kan benyttes i andre tid/rom-sammenhenger - i andre museer eller fiktive verdener - ved prosessen betrakteren gjennomgår i iakttagelsen av én billedserie i ett museum.

I 2007 var Struth den første samtidskunstneren som har fått bilder utstilt i Museo del Prado i Madrid.[3] Til denne utstillingen hadde Struth fotografert besøkende til dette museet. Siden 2008 arbeider Struth med menneskets grunnleggende strukturelle tema, for eksempel industri, forskning, energi og globalisering. Hans bilder viser høymoderne fasiliteter som atomreaktorer eller romferger, som vanligvis ikke er offentlig tilgjengelig.

I 2011 fikk han oppdraget å lage det offisielle jubileumsbildet av den britiske kongeparet.[4]

Priser rediger

  • 2014: Royal Institute of British Architects (RIBA): Honorary Fellowship (Hon FRIBA)
  • 1997: SPECTRUM, Internationaler Preis für Fotografie der Stiftung Niedersachsen
  • 1992: Werner Mantz Preis für Fotografie, Stichting Werner Mantz, Maastricht
  • 1987: ars viva-Preis des Kulturkreises der deutschen Wirtschaft im BDI e.V., Berlin[5]

Separatutstillinger (utvalg) rediger

  • 1978: MoMA PS1, New York
  • 1980: Galerie Rüdiger Schöttle, München
  • 1987: Unbewusste Orte, Kunsthalle Bern, Bern og Galerie Max Hetzler, Köln
  • 1988: Unbewusste Orte, Portikus, Frankfurt am Main
  • 1990: Photographs, Renaissance Society, Chicago
  • 1993: Museum Photographs, Hamburger Kunsthalle, Hamburg
  • 1994: Strangers and Friends, Institute of Contemporary Arts, Boston, USA
  • 1995: Straßen, Kunstmuseum Bonn, Bonn
  • 1997: Portraits, Sprengel Museum Hannover
  • 1998: Stedelijk Museum, Amsterdam
  • 2000: My Portrait, National Museum of Art, Tokyo og Kyoto
  • 2001: Galerie Max Hetzler, Berlin
  • 2002: MOCA, Museum of Contemporary Art, Los Angeles og Dallas Museum of Art, Dallas
  • 2003: Museum of Contemporary Arti Chicago og Metropolitan Museum of Art, New York
  • 2004: Pergamon Museum, I-VI, Hamburger Bahnhof – Museum for samtidskunst, Berlin
  • 2007: Museo del Prado, Madrid
  • 2008: Museum De Pont, Tilburg, Nederland, Museo d ' arte Contemporanea Donna Regina – MADRE, Napoli og Die Photographische Sammlung/SK Stiftung Kultur, Köln
  • 2010: Fotografien 1978-2010, Kunsthaus ZürichNew Works, Galerie Max Hetzler, Berlin
  • 2011: Whitechapel Art Gallery, London og Fotografien 1978-2010, Kunst Samling Av Nordrhein-Westfalen, Düsseldorf
  • 2013: Paradise, Fundación Helge Achenbach, MIAC-Castillo de San José, Arrecife, Lanzarote
  • 2014: Thomas Struth: Photographs. Metropolitan Museum of Art, New York og Marian Goodman Gallery, New York[6]
  • 2016: Thomas Struth. Nature & Politics, Museum Folkwang, Essen[7][8] og Martin-Gropius-Bau, Berlin[9]
  • 2017: Thomas Struth: Figure Ground, Haus der Kunst, München (kuratert av Thomas Weski).[10]

Gruppeutstillinger (utvalg) rediger

  • 1987: Skulptur. Projekte Münster ’87
  • 1990: Images in Transition, National Museum of Modern Art, Kyoto, Nationalmuseum for moderne Kunst, Tokio og Aperto ’90, Biennale di Venezia, Italia
  • 1992: documenta IX, Kassel, Tyskland
  • 1996: Nobuyoshi Araki, Larry Clark, Thomas Struth, Christopher Williams, Kunsthalle Basel
  • 1999: The Museum as Muse: Artists reflect, Museum of Modern Art, New York
  • 2001: En pleine terre, Kunstsammlung Basel
  • 2002: Moving Pictures, Solomon R. Guggenheim Museum, New York
  • 2003: Happiness, Mori Art Museum, Tokio
  • 2004: 3. Berlin Biennale, Martin-Gropius-Bau, Berlin
  • 2005: Contemporary Voices – Works from the UBS Collection, Museum of Modern Art, New York
  • 2008: Fluid Street, Museum of Contemporary Art Kiasma, Helsinki
  • 2009: The Making of Art, Schirn Kunsthalle Frankfurt og Düsseldorfer Schule – Photographien von 1970 bis 2008 aus der Sammlung Lothar Schimer, Bayerische Akademie der Schönen Künste, Münchenemie der Schönen Künste, München
  • 2010: Ruhrblicke, Zollverein-Kubus, Essen og Dreamlands, Musée National d’Art Moderne, Centre Pompidou, Parisée National d’Art Moderne, Centre Pompidou, Paris
  • 2011: Nachrichten aus der Zwischenstadt, Museum Ludwig, Köln
  • 2012: Common Ground, La Biennale de Venezia og The Queen: Art and Image, National Portrait Gallery, London
  • 2013: AGES. Portraits vom Älterwerden, SK Stiftung Kultur, Köln
  • 2014: This Place, DOX Center for Contemporary Art, Prag, www.this-place.org/
  • 2016: Mit anderen Augen – Das Portrait in der zeitgenössischen Fotografie, Kunstmuseum Bonn

Litteratur (utvalg) rediger

  • Dirk Baecker: Fotografierte Komplexität oder Die Technik hält es nicht auf ihrer Seite. I: Nature & Politics, MACK, London 2016
  • Thomas Struth: Unconscious Places, med essay av Richard Sennett. Schirmer Mosel, München 2012. (Engelsk).
  • Annette Emde: Thomas Struth – Stadt- und Straßenbilder. Architektur und öffentlicher Raum in der Fotografie der Gegenwartskunst. Marburg, Jonas Verlag 2008, ISBN 978-3-8944-5403-6.
  • Hans Rudolf Reust, James Lingwood (Hrsg.): Texte zum Werk von Thomas Struth, München (Schirmer/Mosel) 2009, ISBN 978-3-8296-0386-7.
  • Steffen Siegel: Auf dem Weg zum Meisterwerk. Thomas Struths fotografische Museologie. In: Stefan Börnchen, Georg Mein (Hrsg.): Weltliche Wallfahrten. Auf der Spur des Realen, Wilhelm Fink, München 2010, ISBN 978-3-7705-4898-9, S. 203–220.

Referanser rediger

  1. ^ «Thomas Struth's best shot». The Guardian. 18. august 2008. Besøkt 3. november 2017. 
  2. ^ «documenta IX». Besøkt 4. november 2017. 
  3. ^ «Thomas Struth: Making Time». Museo del Prado. «The exhibition marks the start of the Museum’s initiative to offer “other viewpoints” on its collection.» 
  4. ^ Alastair Sooke (2. juni 2012). «Queen's Diamond Jubilee: interview with a royal portrait artist». The Telegraph. Besøkt 3. november 2017. 
  5. ^ «Preisträger 1987». Besøkt 3. november 2017. 
  6. ^ Marian Goodman Gallery New York Exhibitions, abgerufen am 12. Januar 2014
  7. ^ Hörst du nicht das Summen der Zukunft? in Frankfurter Allgemeine Sonntagszeitung vom 28. Februar 2016, Seite 44
  8. ^ badische-zeitung.de, 15. April 2016, Jürgen Reuß: Die Idee hinter den Luftballons (13. Mai 2016)
  9. ^ Martin Gropius Bau Thomas Struth Arkivert 28. august 2016 hos Wayback Machine.
  10. ^ Es herrscht als Souverän der Bildraum in FAZ vom 2. August 2017, Seite 12

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Thomas_Struth&oldid=22650080»