Thomas Norberg Schulz
Thomas Norberg Schulz (født 12. juli 1866 i Trondheim, død 28. mai 1950 i Oslo) var en norsk elektroingeniør og Elektrisitetsdirektør i Hovedstyret for Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen (NVE).
| Thomas Norberg Schulz | |||
|---|---|---|---|
 Elektrisitetsdirektør Thomas Norberg Schulz | |||
| Født | 12. juli 1866 | ||
| Død | 28. mai 1950 (83 år) | ||
| Beskjeftigelse | Ingeniør, forretningsdrivende | ||
| Utdannet ved | Technische Universität Berlin | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
| Ingeniørdisiplin | Elektroteknikk | ||
| Institusjoner | Oslo Lysverker og Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen | ||
I en alder av bare 25 år ble Norberg Schulz bestyrer for Christiania Elektricitetsværk, og fikk ansvar for å bygge hovedstadens første kraftstasjon. Han var blant de første pionerene innenfor elektrisitetsforsyningen i Norge, og hadde store visjoner for samkjøring og rasjonell drift av kraftforsyningen. Han hadde for øvrig mange verv i komiteer, styrer, foreninger og arbeidet for opprettelsen av Norske Elektrisitetsverkers Forening (NEVF).
Familie rediger
Han var sønn av Overrettssaksfører Carl Laurentz Andreas Schulz og Christiane Wilhelmine Ulich. Gift i Strinda 7. februar 1897 med Gustava Kielland Anker Bachke, datter av bergmester Anton Sophus Bachke[1] og Barbara Anette Karen Anker.
Sønnen Thomas Norberg-Schulz ble ingeniør som sin far. Han giftet seg i 1922 med Wenche Geelmuyden (1902-2000), som etter hvert ble forfatter av barnebøker og ungpikebøker.[2]
Utdannelse rediger
Ved høiskolene lærte man omtrent ingen praktisk elektroteknikk. Dens saga var ennu ikke begynt, den skulde til å skrives. Man kunde dengang ikke tenke sig at elektrisiteten kunde være felt nok for en manns arbeide, by ham chanser nok.
Thomas Nordberg-Schulz
Thomas Norberg Schulz tok eksamen fra Trondheim tekniske Læreanstalt som bygningsingeniør i 1884 og som maskiningeniør i 1885, senere eksamen fra Technische Hochschule Charlottenburg (i dag Technische Universität Berlin) som elektroingeniør i 1888. Han var blant pionerene av norske elektroingeniører, og utdannelsen i Berlin skjedde på et så tidlig stadium at elektroteknikken knapt hadde noen praktiske anvendelsesområder. Norberg-Schulz var imidlertid blant dem som tidlig gikk inn for elektrisitetens sak i Norge, sammen med Knud Bryn (S. A. von Schuckert & Co.), Bertrand Kolbenstvedt (Elektrisk Bureau) og Olaf Holwech (Fredrikstad Telefon Co.) var han blant pionerene som bygget opp virksomheter som med tiden fikk stor betydning for samfunnet.[3]
Arbeid og virke rediger
Første bestyrer for Christiania Elektricitetsværk rediger
I 1892 i en alder av 25 år ble Thomas Norberg Schulz ansatt som bestyrer av Christiania Elektricitetsværk, (fra 1930 Oslo Lysverker) bare et halvt år etter at kommunen hadde vedtatt etableringen. Den unge Norberg Schulz fikk som sin første oppgave å bygge dampkraftverket i Rosenkrantzgaten. Dette var hovedstadens første elektrisitetsverk. Stasjonen var et lite kraftverk som produserte likestrøm for noen få abonnenter, og som ble kalt for en blokkstasjon. Norberg Schulz fikk ansvaret for å skaffe de første kunder, i en tid da elektrisitet kun ble brukt til belysning og elektrisitet kostet fire ganger mer enn parafinlamper. Teknisk og økonomisk hadde han liten erfaring med elektrisitet, videre var bygging av ledningsnettet til abonnementene utfordrende.[3]
Elektrisitetsverket ble utvidet flere ganger, og i 1900 ble Hammeren kraftverk satt i drift (kraftverket er fortsatt i drift). I 1893 var antallet abonnementer 259 og i 1920 var bedriften en stor virksomhet med 62614 abonnementer.[3]
Elektrisitetsdirektør i NVE rediger
Vassdragsvesenet skiftet formelt navn til Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen i 1921, og Thomas Norberg Schulz ble elektrisitetsdirektør i Hovedstyret for den nyorganiserte etaten. Elektrisitetsdirektøren hadde som ansvar å lede Elektrisitetsdirektoratet, hvor etater som tidligere ikke lå under Vassdragsvesenet nå ble innlemmet, dette gjaldt Elektrisitetstilsynet og Elektrisitetskommisjonen. Videre hadde Elektrisitetsdirektoratet ansvaret for driften av statens kraftanlegg, og forvaltnignsoppgaver som konsesjonssøknader om leie av kraft, elektriske anlegg og kraftledninger, samt lage forskrifter og ha tilsynet med elektriske anlegg. Direktoratet skulle også planlegge elektrisk kraftutbygging i landet. Store prosjekter som NVE hadde på denne tiden var byggingen av Nore kraftverk som utnyttet Numedalslågen, bygging av kraftlinje fra Nore til Oslo, samt byggingen av Solbergfoss kraftverk sammen med Hafslund.[4]
Thomas Norberg Schulz var blant de sentrale ingeniører i landets kraftforsyning som argumenterte sterkt for sentralisering, store enheter og plan for kraftutbyggingen. På denne tiden var elektrisitetsverkene lokale initiativer der kommunene oftest stod bak bygging og drift. Dermed ble lokale vannfall utnyttet for lokalt behov, men uten samarbeid mellom anleggene. Et annet problem var at mange husholdninger i landet ikke hadde elektrisitet, noe som Norberg Schulz som elektrisitetsdirektør skulle tilgodese. I debatten rundt 1916-17 ble det brukt ord som «Norges kraftverker», «Elektrisk hovedvei» og «Stor-kraftledning». samkjøring av kraftverkene ville gi store fordeler mente de som var for sentralisering. Norberg Schulz skrev artikkelen «Elektricitetsforsyningens Centralisering» i Elektroteknisk tidskrift der han spår at kraftanlegg og kraftledninger sammenknyttes i et stort system er en naturlig utvikling og at dette uansett vil skje av seg selv. Da vil det være hensiktsmessig at dette skjer planmessig. Dette var et av tidens store spørsmål og Stortinget besluttet etableringen av Elektrisitetsforsyningskommisjonen i 1919.[4]
Utover 1920- og 1930-tallet var det økonomiske nedgangstider, i ettertiden kjent som den den store depresjonen, og aktiviteten i NVE ble redusert betraktelig. Statens spare- og forenklingskomite hadde i 1924 foreslått en nedskjæring fra 135 faste stillinger ved opprettelsen av NVE, til 113. Ved naturlig avgang var antallet ansatte ytterligere redusert til 108 i 1932. Jens Hundseids regjering foreslo en gjennomgang av NVEs organisasjon, og i 1933 besluttet Stortinget å avvikle direktoratene. Dette betydde at også at stillingen som Elektrisitetsdirektør ble fjernet. Norberg Schulz gikk da av for aldersgrensen.[4]
Øvrige virkefelt rediger
Thomas Norberg Schulz ivret for å få dannet Norske Elektrisitetsverkers Forening (NEVF), og var formann i denne i årene fra 1901 til 1915. Han hadde flere tillitsverv: Formann i Polyteknisk Forening 1896-1900, Ærespresident i Conférence Internationale des Grands Réseaux Électriques 1921 (i dag kjent som CIGRÉ - International Council on Large Electric Systems, suppleant i Patentkommisjonen 1896-1900, medlem av Elektrisitetskommisjonen 1897-1921, Vassdragskomiteen 1906, revisjonskomiteen for Norges tekniske høiskole (NTH), medlem i Den faste tekniske Voldgiftsrett 1906, samt medlem av styret for A/S Freia Chocolade Fabrik 1904-1939. Han var videre medlem i to tyske foreninger: medlem av styret for Elektrischer Verein, Berlin 1925-1928 og Vereinigung der Elektrizitätswerke 1910-1911 og 1914-1916. Han var oppnevnt som sakkyndig i planer for Den Irske Fristats elektrisitetsforsyning.[3]
Referanser rediger
- ^ Einar Jensen med flere:Norsk biografisk leksikon Bind XIII Schultz-Skramstad. Aschehoug, Oslo 1958.
- ^ «Personalia». Aftenposten 1922.06.22. Norge; Oslo. 22. juni 1922. s. 18.
- ^ a b c d [1] Einar Jensen med flere:Norsk biografisk leksikon Bind XIII Schultz-Skramstad. Aschehoug, Oslo 1958.
- ^ a b c Lars Thune:Statens kraft – Kraftutbygging og samfunnsutvikling. Universitetsforlaget 2006, ISBN 82-15-01054-7
Se også rediger
Litteratur rediger
Lars Thune:Statens kraft – Kraftutbygging og samfunnsutvikling. Universitetsforlaget 2006, ISBN 82-15-01054-7.