Thomas Lodge (født ca 1558 i West Ham, død september 1625 i London) var en engelsk dramatiker og forfatter i elisabethansk tid og jakobinsk tid. Han praktiserte først som advokat en kort tid og utdannet seg siden som lege. Han tok mange reiser til sjøs, blant annet til den nye verden i Nord-Amerika. En del av hans utgivelser synes å ha hatt vært inspirasjon for William Shakespeare.

Thomas Lodge
Født1558[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
London
Dødseptember 1625[1]Rediger på Wikidata
Stor-London[5]
BeskjeftigelseDramatiker, lyriker, skribent, romanforfatter, medisinsk forfatter Rediger på Wikidata
Utdannet vedTrinity College
FarThomas Lodge
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland

Et utgave fra 1640 av Thomas Lodges oversettelse av de historiske skriftene til Josefus

Første år og utdannelse rediger

Lodge ble født en gang rundt 1558 i West Ham som den andre sønnen til sir Thomas Lodge som var Lord Mayor of London i årene 15621563. Hans mors stefar var sir William Laxton, en annen borgermester av London. Lodge fikk sin utdannelse ved Merchant Taylors' School og deretter ved Trinity College ved University of Oxford, og tok sin B.A. (Bachelor of Arts) i 1577 og M.A. (Master of Arts, postgraduate) i 1581. Detaljer om Lodges liv er dårlig kjent.

Karriere rediger

I 1578 ble Lodge advokat ved Lincoln's Inn hvor det var som ved Inns of Court, et annet advokatsamfunn, etter sigende var vanlig både med kjærlighetsbrev og gjeld. Lodge, mot sin families vilje, drev mer som forfatter enn noe annet. I 1579 utga Stephen Gosson anklageskriftet Schoole of Abuse, en pamflett som angrep kulturen for dens mangel på moral, særlig den uorden som melodrama og vulgære komedier forsøplet London med. Lodge svarte med et motangrep, Defence of Poetry, Music and Stage Plays (1579 eller 1580), som viste en del beherskelse, men var kraftfull og lærd. Pamfletten ble bannlyst, men synes å ha blitt sirkulert privat. Gosson svarte i Playes Confuted in Five Actions; og kom tilbake med Alarum Against Usurers (1585) – en avhandling som for tiden kan ha sin grunn i personlig opplevelser. Det samme året skrev han den første fortellingen i prosa og poesi, The Delectable History of Forbonius and Prisceria, som ble utgitt og gjenopptrykket med Alarum.

Sjøfarer og dramatiker rediger

Fra 1587 og framover synes det som om han gjøre en rekke forsøk på å skrive skuespill, skjønt de fleste titler som har forsøkt tilskrevet ham er hovedsakelig gjort på antagelser. John Payne Collier hevdet at Lodge også ble skuespiller, men den konklusjon er tvilsom da den støtter seg kun på to svake antagelser: at en «Lodge» i Philip Henslowes manuskript var en skuespiller og at hans fornavn var Thomas, hvilket ingen av delene er støttet i teksten. Lodge ble antagelig aldri skuespiller.[6]

Etter å ha vært til sjøs sammen med kaptein Clarke på en ekspedisjon til øya Terceira i Azorene og Kanariøyene gjorde Lodge i 1591 en sjøreise med eventyreren Thomas Cavendish til Brasil og til Magellanstredet før han kom tilbake til England i 1593. I løpet av sjøreisen til Kanariøyene skrev han sin prosafortelling Rosalynde, Euphues Golden Legacie som ble trykt i 1590, og ble senere benyttet grunnfortelling i William Shakespeares Som dere vil ha det (1599). Romanen, som i sin tur hadde lånt en mindre del fra den middelalderske fortellingen om Gamelyn, ble skrevet på sirlig og affektert vis, men relativt tiltalende i både sin handling som i de situasjoner som oppsto fra den. Den ble hyppig trykket opp på nytt. Før han begynte sin andre sjøreise hadde han utgitt en historisk romanse, The History of Robert, Second Duke of Normandy, surnamed Robert the Devil, som var basert på en middelalderlegende om Robert djevelen. Han etterlot manuskriptet Catharos Diogenes in his Singularity, en avhandling om umoralen i Athen (London) Begge kom ut i 1591. En annen romanse i samme ånd som John Lyly, Euphues Shadow, the Battaile of the Sences (1592), kom ut mens Lodge fortsatt var til sjøs.

Hva Lodge skrev for teateret er relativt lite i kvantitet. Sammen med Robert Greene skrev han, muligens i 1590, i en populær sjangre den merkelige, men langt fra hjelpeløse stykket A Looking Glass for London and England (utgitt i 1594). Han hadde allerede skrevet The Wounds of Civil War (produsert kanskje så tidlig som 1587, og utgitt i 1594, og det ble lest på Globe Theatre den 7. februar 1606), skrevet i den tidstypiske moten som en halv-krønike. Stykket Mucedorus and Amadine er forsøksvis tilskrevet Lodge, framført av Queen's Men ca 1588. Han skrev en andel sammen med Robert Greene av George a Greene, the Pinner of Wakefield, i Shakespeares andre del av Henrik VI. Han er også ansett som minst delvis forfatter av The True Chronicle of King Leir and his three Daughters (1594); og av The Troublesome Raigne of John, King of England (ca. 1588), men tilskrivelsene av begge disse stykkene er basert på antagelser, ikke bevis.

Den siste delen av hans liv utga han Wits Miserie and the World's Madnesse, muligens i 1596, og den religiøse avhandlingen Prosopopeia (som sannsynligvis var forfattet av ham). Han ble katolikk og begynte å praktisere som lege, og ifølge den nær samtidige Anthony Wood var han kvalifisert ved en akademisk grad ved Universitetet i Avignon i Frankrike i 1600. To år senere fikk han sin grad i Doctor of Medicine (M. D.) ved Universitetet i Oxford.

Fortelling i prosa og poesi rediger

Hans andre historiske romanse, Life and Death of William Longbeard (1593), var mer suksessfull enn en første. Etter et besøk i Den nye verden utga han i 1596 en tilsvarende romanse, A Margarite of America, men ispedd flere poesistykker. Allerede i 1580 hadde Lodge utgitt et bind med poesi, Scillaes Metamorphosis, Enterlaced with the Unfortunate Love of Glaucus, vanligvis kun omtalt som «Glaucus and Scilla». Det er fra denne fortellingen som Shakespeare muligens fikk ideen til sitt dikt Venus og Adonis (1592–93), skjønt Shakespeares hovedinspirasjon kom fra en passasje fra Ovids Metamorfoser. I et tapt verk av Lodge, Sailor's Kalendar, antar man at han har gjenfortalt sine opplevelser til sjøs.

Om Lodge faktisk var, slik det har blitt foreslått, figuren Alcon i Edmund Spensers Colin Clout's Come Home Again, kan det bety at det var innflytelse fra Spenser som førte til komposisjonen av Phillis, et bind med sonetter med beskrivelser av naturen og utgitt sammen med et fortellende dikt, The Complaynte of Elsired, i 1593. Med A Fig for Momus (1595) har han blitt kalt for Englands første satiriker. Det inneholdt ekloger, en epistel adressert til Michael Drayton, og andre småstykker.

Akademiske verker rediger

Lodges tok siden en mer seriøs retning, bestående av oversettelser av den jødiske historikeren Josefus (1602), av romeren Seneca den yngre (1614), av den franske poeten Guillaume de Salluste Du Bartas i Learned Summary of Du Bartas's Divine Sepmaine (1625 og 1637), foruten Treatise of the Plague (1603), og en håndbok i medisin, Domestic Medicine, som dog forble upublisert. Tidlig i 1606 synes det som om han forlot England for å rømme fra forfølgelsen av katolikkene, og et brev fra ham datert 1610 takker den engelske ambassadøren i Paris for at han klarte å komme seg i trygghet. Han var i utlandet angående pressende private grunner av en eller annen form i 1616 og fra denne tid og fram til hans død er det ingenting om ham som er kjent.

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Trove, Trove person-ID 906886, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Trinity College Library, Archive Site Trinity College Cambridge ID lodge-thomas-1558-1625-author-and-physician[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ The LiederNet Archive, LiederNet author ID 1671[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Ingleby, C. M. (1868): Was Thomas Lodge an Actor?

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger

  Wikiquote: Thomas Lodge – sitater