Thomas Heftye (1860–1921)

norsk ingeniør og politiker

Thomas Thomassen Heftye (født 10. april 1860 i Vestre Aker, død 19. september 1921 i Trondheim) var en norsk offiser, telegrafdirektør, Venstre-politiker og statsråd i Forsvarsdepartementet.

Thomas Heftye
Thomas Heftye, omkring 1900.
Født10. apr. 1860[1][2]Rediger på Wikidata
Vestre Aker, Norge
Død19. sep. 1921[3][2]Rediger på Wikidata (61 år)
Trondhjem, Norge
BeskjeftigelseOffiser
Utdannet vedKrigsskolen
FarThomas Heftye
SøskenJohannes Heftye
PartiVenstre
NasjonalitetNorge
Medlem avDen internasjonale olympiske komité
UtmerkelserKommandør av Dannebrogordenen
Storkors av St. Olavs Orden (1915)
Ridder av Æreslegionen
Norges forsvarsminister
18. mars 1908–11. april 1908
RegjeringKnudsen I
ForgjengerKarl Friederich Griffin Dawes
EtterfølgerHaakon Ditlef Lowzow
9. juni 1903–22. oktober 1903
RegjeringBlehr I
ForgjengerGeorg Stang
EtterfølgerOscar Strugstad

Heftye ble kaptein i 1895, oberstløytnant i 1903. Han var militærattaché i Paris i perioden 190002 og militær konsulent ved statsrådsavdelingen i Stockholm 190305. I perioden 190521 var han telegrafdirektør. Heftye var statsråd i Forsvarsdepartementet i Otto Albert Blehrs første regjering 1903 og Gunnar Knudsens første regjering 1908, begge ganger i en kort periode. Han er særlig kjent for den innsatsen han som telegrafdirektør gjorde for utviklingen av radiotelegrafi i Norge, særlig opprettelse av radioforbindelse til Svalbard i 1911, og for Stavanger radio som for første gang opprettet radioforbindelse mellom Norge og USA.

Som idrettsmann var Heftye med i laget som gjennomførte den «første skitur gjennom Jotunheimen». Turen ble gjort sammen med kadett L. Bentzen, Knud Vole, Ole Røysheim, samt Nils og Guttorm Slaalien. Heftye var stifter av Norsk Luftseiladsforening og medlem av Den internasjonale olympiske komité (IOC) 190708, samt (som sin far) formann i Den Norske Turistforening i perioden 191821.

Heftye var sønn av Tho. Joh. Heftye. Fra 1897 til ca 1902 bodde han på Sarabråten som han overtok etter sin far. Han var en av seks samfunnstopper som omkom i Nidareid-ulykken i 1921, i forbindelse med åpningen av Dovrebanen.

Utmerkelser rediger

Heftye ble tildelt en rekke ordener og utmerkelser for sitt virke.[4] I 1903 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, i 1912 ble han forfremmet til kommandør med stjerne og i 1915 tildelt storkors. Heftye var også kommandør av Dannebrogordenen, ridder av Æreslegionen, Officier de l’Instruction publique, storoffiser av Annams drageorden, kommandør av den greske Frelserens orden, kommandør av den portugisiske Kristusordenen, ridder av den portugisiske Avizordenen og kommandør av den svenske Sverdordenen. Han ble tildelt 2. klasse med stjerne av den prøyssiske Kroneordenen og 4. klasse av Den røde ørns orden.

I Stavanger er han hedret med Telegrafdirektør Heftyes vei som ligger på Ullandhaug.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 987[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Thomas Thomassen Heftye, Norsk biografisk leksikon ID Thomas_Heftye, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 58[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 21.

Eksterne lenker rediger

  • Artikkelen har ingen egenskaper for politikerdatabaser i Wikidata
  • (en) Thomas Heftye – Olympedia