Thomas Bruce, 7. jarl av Elgin

britisk diplomat

Thomas Bruce, 7. jarl av Elgin og 11. jarl av Kincardine (20. juli 176614. november 1841) var en skotsk-britisk adelsmann, soldat, politiker og diplomat, i dag mest kjent for at han tok Parthenonskulpturene fra det antikke tempelet Parthenon i Athen. Disse kalles ofte «Elgin-marmorene» etter ham og står i dag i British Museum. Hans profesjonelle liv var preget av hans tid som britisk ambassadør i Istanbul i det osmanske rike.[10]

Thomas Bruce, 7. jarl av Elgin
Født20. juli 1766[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Fife
Død14. nov. 1841Rediger på Wikidata (75 år)
Paris[5]
BeskjeftigelseDiplomat Rediger på Wikidata
Embete
  • Ambassador of the United Kingdom of Great Britain and Ireland to Prussia (1795–1799)
  • ambassador of the United Kingdom to Turkey (1799–1803)
  • medlem av Overhuset
  • Ambassador of the United Kingdom of Great Britain and Ireland to the Ottoman Empire (1801–1803) Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversity of St Andrews
Westminster School
Universitetet i Paris, Sorbonne
Harrow School
EktefelleMary Bruce, Countess of Elgin (1799–)[6][7]
Elizabeth Oswald (1810–)[6][7]
FarCharles Bruce, 5th Earl of Elgin[6]
MorMartha Bruce, Countess of Elgin and Kincardine[6]
SøskenCharles Andrew Bruce[6]
Barn
11 oppføringer
James Bruce, 8. jarl av Elgin[6]
Augusta Stanley[6]
Thomas Charles Bruce[8]
Lady Mary Bruce[8]
Lady Matilda Harriet Bruce[8]
George Bruce, Lord Bruce[8]
Lady Lucy Bruce[8]
Lady Frances Bruce[8]
Lady Charlotte Bruce[6][8]
Robert Bruce[8]
Frederick Wright-Bruce[8]
PartiTory
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
Kongeriket Storbritannia (–1801) (avslutningsårsak: Act of Union 1800)
Storbritannia
Medlem avSociety of Dilettanti (1831–)[9]
Society of Antiquaries of Scotland
Signatur
Thomas Bruce, 7. jarl av Elgins signatur
Våpenskjold
Thomas Bruce, 7. jarl av Elgins våpenskjold

Liv og virke rediger

Elgin var ambassadør til det osmanske riket mellom 1799 og 1803. Han var svært interessert i klassiske oldsaker, og reagerte sterkt på at tyrkerne lot monumenter forfalle. Bruce gjorde flere forespørsler til myndighetspersoner i den britiske regjeringen for å få ansatt kunstnere til å tegne og ta avstøpninger av de antikke skulpturene i Athen. Da de britiske myndighetene avslo hans forespørsel, besluttet Elgin å gjøre det likevel for egen kostnad. Under ledelse av italieneren Giovani Lusieri ble arbeidet utført. I tillegg besluttet han å ta med seg kunstverker hjem. Hans formelle motiv med å flytte dem var for å bevare de uerstattelige kunstskattene, men med datidens metoder førte nedtagelsen fra Parthenon til betydelig skade på skulpturene. Også i sin samtid ble han kritisert for sin fremgangsmåte. Han brukte store summer på å frakte skulpturene til England, og fikk aldri tilbake noe av dette.[11]

Han ble rammet av flere tragiske omstendigheter under og etter sitt opphold i Det nære østen. Under en epidemi, som han beskrev som pest, mistet han nesen. Årsaken var han fikk en alvorlig hudsykdom som spiste opp mye av hans ansikt og nesen, men han hadde også syfilis, astma og reumatisme. Hvilken sykdom som bidro mest er et åpent spørsmål.[10]

Hans yngre kone, som knapt hadde vært særlig tiltrukket av hans utseende tidligere, ble enda mindre interessert i ham. Under reisen hjem ble han i Frankrike tatt til fange etter at det hadde brutt ut krig. Sammen med sitt følge ble han holdt fanget i flere måneder. Lady Elgin ble sendt hjem, og begynte en affære med en i sin eskorte. Da jarlen kom hjem til England fant han raskt ut av British Museum ikke ville betale det han ønsket for skulpturene, og for å redde sine finanser saksøkte han sin kones elsker for en betydelig sum. Han giftet seg så igjen, med en enda yngre kvinne, og bosatte seg på kontinentet. Først i 1816 ble skulpturene kjøpt og utstilt.

Referanser rediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Thomas Bruce, 7th earl of Elgin, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Thomas-Bruce-7th-earl-of-Elgin, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Kindred Britain, oppført som Gen. Thomas Bruce, Kindred Britain ID I10377[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Bruce, Thomas, 7th Earl of Elgin and 11th Earl of Kincardine, oppført som Thomas Bruce, 7th Earl of Elgin and 11th Earl of Kincardine[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e f g h Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b The Peerage person ID p2839.htm#i28388, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d e f g h i The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ archive.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b Barrett, Matt: «Lord Elgin», Athensguide
  11. ^ «Thomas Bruce … The not so honourable Earl of Elgin» Arkivert 15. oktober 2018 hos Wayback Machine., New Network Archaeology 2010

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger

Forgjenger:
 William Robert Bruce 
Jarl av Elgin
Etterfølger:
 James Bruce