Thing-Fish

Thing-Fish
	Studioalbum med Frank Zappa
Format	LP, CD
Utgitt	21. desember 1984
Innspilt	1976, 1980 – 1983
Sjanger	Komedierock, hardrock, rockopera
Lengde	01:30:58
Lengde	90:58
Språk	Engelsk
Plateselskap	Barking Pumpkin
Produsent(er)	Frank Zappa
	Plass i kronologi

Thing-Fish er et album av Frank Zappa, opprinnelig utgitt som et trippel album box set på Barking Pumpkin Records i 1984. Albumet ble kalt en innspilling for en kommende musical med det samme navnet, men ikke produsert av Zappa, men spilt i 2003, ti år etter Zappas død.

Albumets historie er is inspirert av Broadway (teaterdistrikt), AIDS, Eugenikk, konspirasjonsteorier, feminisme, homoseksualitet og Afroamerikansk kultur. Historien involverer en ond, rasistisk prins/teaterkritiker som finner opp en sykdom som skal radere bort alle Afroamerikanere og homoseksuelle. Sykdommen blir testet på fanger som er blitt til "Mammy Nuns" ledet av historiens forteller, "Thing-Fish". Historien inni en historie er en satire av et "Hvitt anglosaksisk protestant-par", Harry og Rhonda (egentlig spilt av Italiensk-Amerikanere), som var med i teaterstykket "Mammy Nuns", og fant seg selv konfrontert med sin fortid: Harry ble presentert som en homoseksuell gutt, Rhonda spilte en sexdukke som ble brakt til liv.

Historien ble was konstruert under innspillingen av musikken, som inkludert produksjon av nye overdubbinger av innspillinger som tidligere hadde vært på Zappas album, Zoot Allures, Tinsel Town Rebellion, You Are What You Is og Ship Arriving Too Late to Save a Drowning Witch. Utgivelsen av albumet ble forsinket da Barking Pumpkin Records previous distributør, MCA, nektet å distribuere albumet. Det ble isteden utgitt av Capitol Records i USA, sammen med en "Advarselsetikett" skrevet av Zappa selv. Thing-Fish ble i starten dårlig mottatt av kritikerne, som kritiserte bruken av tidligere innspillinger, men har senere blitt lovprist for det massive satiriske inneholdet.

Bakgrunn rediger

Før han dro til London for å spille inn med London Symphony Orchestra, var Frank Zappa hjemme i julen 1982, og var opptatt med skriving, produksjon av tre filmer og en Broadway musikal kalt "Thing-Fish". Mellom 1981 og 1982, Hadde Broadway teateret skiftet fra konservative musikaler til eksperimentelle teaterstykker som ble oppfattet som pretensiøse eller vulgære. Thing-Fish laget satire av uttalelser av daværende teaterkritikere, og snakket imot "fordummelse" av amerikansk kultur. Tidligere, hadde Zappa uten suksess forsøkt å få to musikaler opp på scenen i Broadway, Hunchentoot, som var basis for nyutgivelsen av CD-en Sleep Dirt, og en musikalsk versjon av William S. Burroughs The Naked Lunch. Thing-Fish hadde også temaer fra AIDS, feminisme, homofile, konspirasjonsteorier og temaer som klasse, grådighet og rase.

Teksten utviklet seg ved spille inn sanger på forhånd; mange av sangene i teaterstykket hadde tidligere blitt innspilt for andre album albums, som Zoot Allures, Tinsel Town Rebellion, You Are What You Is og Ship Arriving Too Late to Save a Drowning Witch. Nye vokaler ble kombinert med tidligere utgitte spor og ny synclavier musikk. I tillegg til nye sanger, inkluderte de tidligere innspilte nye overdubbinger som dyttet historien framover. Da innspillingene fortsatte, brakte Zappa inn reviderte tekster og forbedret editeringen og forandret ting han ikke var fornøyd med.

Zappa forsøkte å produsere Thing-Fish som en Broadway-produksjon. I reklamen for den planlagte musikalen, ble en foto-sekvens basert på en "Briefcase Boogie" scene som var laget for det pornografiske magasinet Hustler, akkompagnert fra scenen. Sekvensee var 28 sider lang. Albumet ble utgitt, men Zappa var ute av stand til å betale $5 millioner budsjettet for å få i gang teaterstykket, så han forkastet det. Så, "Thing-Fish" dialogen kom på albumet Frank Zappa Meets the Mothers of Prevention, i stykket "Porn Wars". Albumet ble justert for en begrenset sceneproduksjon som ble spilt i England i 2003. Mange detaljer ble forandret for den småskalige produksjonen.

Stil og inspirasjoner rediger

Lyrikk og temaer rediger

Thing-Fish karakteren ble spilt av Ike Willis, som hjalp til ved å bruke African American Vernacular English (Afroamerikansk engelsk dagligtale). Ifølge Willis, "in my family, we sort of joke around with dialects, and what it sounded like to me was [the poet] Paul Laurence Dunbar. [...] I asked Frank if he had ever heard of this guy, and he said, 'No,' so I started giving him examples of Dunbar's work, and eventually, that ended up being a big influence on the Thing-Fish dialect."

Minstrel show var en kilde satire i historien. Thing-Fish karakteriseringen blir også sett som satire av "Amos 'n' Andy", en suksessfull radioserie og kontroversiell TV-serie som fikk protester fra NAACP, som kritiserte dialekten som ble snakket av hovedkarakterene og støttende karakteren Kingfish som blir portrettert som "for dum til å snakke Engelsk". I tillegg var Zappa satirisk med "the Mammy archetype"; den AIDS-like sykdommen i historien gjøre at de innsatte fangene "Mammy Nuns" som er runde og kler seg som Aunt Jemima. Mammy-typen kommer fra "Mammy", som er portrettert av Hattie McDaniel i filmen Tatt av vinden.

Thing-Fish er levert som en historie i en historie, fokusert på den bortskjemte "White Anglo-Saxon Protestant"–paret, Harry og Rhonda, ser et skuespill som begynner med The Mammy Nuns. Historien slutter å følge disse karakterene. Det blir avslørt at Harry har blitt homoseksuell som et resultat av kvinnefrigjøringen, som gjorde at han mistet den seksuelle lysten på kvinner; den yngre versjonen av karakterene er portrettert i karakterene "Harry-As-A-Boy" og "Artificial Rhonda", der den unge Rhonda blir portrettert som en gummi sexdukke, mens hennes eldre motstykke blir mer fascistisk og feministisk i slutten av historien.

Musikk og opptredener rediger

Prologen er en snakket monolog over et instrumentalt stykke med et heavyrock gitarriff. Det blir fulgt av sangen «The Mammy Nuns"», som opprinnelig var en hardrockinstrumental, som kommer fra en liveinnspilling av «The Mammy Anthem» fra albumet You Can't Do That on Stage Anymore, Vol. 1, og åpnet opptredener juni og juli 1982. «Galoot Up-Date» er en ny versjon av innspillingen «The Blue Light», som fantes på Zappas album Tinsel Town Rebellion. Harry og Rhonda uttrykker beundring for "opptredenen" av «The Evil Prince», en tidlig versjon av Zappas synclavier komposisjon, "Amnerika" blir hørt. «Clowns on Velvet» ble utført live som en "spirituell, leken instrumental". En innspilling av instrumentalversjonen med gitaristen Al Di Meola var planlagt for utgivelse på albumet Tinsel Town Rebellion, men DiMeola nektet for at låten skulle utgis.

Johnny "Guitar" Watson, som spiller karakteren Brown Moses, leverer en løpende kommenter i sangen «He's So Gay», og sang også sangen «Brown Moses», som var influert av soul og gospelmusikk. Stykkets første akt blir avsluttet med «Artificial Rhonda"», en omskrivning av sangen «Ms. Pinky», som var på albumet Zoot Allures.

TNeste spor begynner med tidlig Synclavier musikk av Zappa, og computerizedstemmen til "The Crab-Grass Baby", etterfulgt av Mammy Nuns som synger «The White Boy Troubles». The Evil Prince, leverer en sang han synger for seg selv som en Broadway pianoballade, «Wistful Wit a Fist-Full».

Utgivelse rediger

Thing-Fish albumet ble identifisert som en "original cast recording". Barking Pumpkin Records planla å gi ut albumet med distribusjon bav MCA Records. MCA produserte a test-pressing av trippel LP settet, men avsluttet sin distribusjon etter at en dame i deres kvalitetskontroll-avdeling ble fornærmet over albumets innehold.

En avtale med EMI Records ble raskt ordnet, noe som gjorde at Them Or Us og Thing-Fish kunne distribueres av Capitol Records i USA. Zappa advarsel på the innercoverne på disse albumene, og dessuten på Frank Zappa Meets the Mothers of Prevention, hvilket opplyste at albumene hadde et innehold "which a truly free society would neither fear nor suppress", og en "garanti" som fastslo at inneholde ikke ville "cause eternal torment in the place where the guy with the horns and pointed stick conducts his business."

Den originale vinylmixen av Thing-Fish var bare tilgjengelig på CD en kort tid via en 1987 EMI utgivelse i Storbritannia. Alle andre CD-utgivelser inneholder modifikasjoner, editeringer, og noen mindre minor remixinger (den største forskjellen var Johnny "Guitar" Watsons kommentar i "He's So Gay" (og ble ikke lagt til umiddelbart). Denne nye versjonen ble først utgitt på CD av Rykodisc, og sammen med det meste av Zappas katalog gjenutgitt i 1995, også av Rykodisc.

I 2012, etter at Zappa Family Trust hadde fått igjen rettighetene til Zappas utgivelser, Zappa Records, sammen med Universal Music ble albumet gitt ut på nytt (fortsatt i revidert form) på CD.

Mottagelse rediger

Thing-Fish ble dårlig mottatt av kritikerne da albumet ble utgitt. Mange av kritikerne mente at mange av disse sangene kom fra tidligere utgitte innspillinger, og noen kritikere mente at albumet ikke var noe annet enn et samlingsalbum. Barry Miles mente at dette albumet var Zappas dårligste.

Senere har albumet fått bedre anmeldelser, beskrevet av Kevin Courrier i Dangerous kitchen: "the subversive world of Zappa as "a compendium of Zappa's most explicit attacks on political and sexual hypocrisy in American culture collected together in one huge volley." I Frank Zappa and musical theatre: "ugly ugly o'phan Annie and really deep, intense, thought-provoking Broadway symbolism, Thing-Fish er beskrevet som "an extraordinary example of bricolage". François Couture på websiden Allmusic, beskrev Thing-Fish som Zappas "mest kontroversielle, misforstådte, oversette album", og mente at albumet ikke var et mesterstykke, men "more than rehashed material".

Sporliste rediger

Side 1

1. "Prologue" (2:56)
2. "The Mammy Nuns" (3:50)
3. "Harry & Rhonda" (3:36)
4. "Galoot Up-Date" (5:29)

Side 2

1. "The 'Torchum' Never Stops" (10:32)
2. "That Evil Prince" (1:17)
3. "You Are What You Is" (4:31)

Side 3

1. "Mudd Club" (3:17)
2. "The Meek Shall Inherit Nothing" (3:14)
3. "Clowns on Velvet" (1.38)
4. "Harry-As-a-Boy" (2:51)
5. "He's So Gay" (2:48)

Side 4

1. "The Massive Improve'lence" (5:07)
2. "Artificial Rhonda" (3:30)
3. "The Crab-Grass Baby" (3:48)
4. "The White Boy Troubles" (3:35)

Side 5

1. "No Not Now" (5:50)
2. "Briefcase Boogie" (4:10)
3. "Brown Moses" (3:02)

Side 6

1. "Wistful Wit a Fist-Full" (3:53)
2. "Drop Dead" (7:56)
3. "Won Ton On" (4:20)

Personell rediger

Skuespillere

Ike Willis — Thing-Fish
Terry Bozzio — Harry
Dale Bozzio — Rhonda
Napoleon Murphy Brock — The Evil Prince
Bob Harris — Harry-As-A-Boy
Johnny "Guitar" Watson — Brown Moses
Ray White — Owl-Gonkwin-Jane Cowhoon

Krediteringer

Frank Zappa – Book & lyrikk, musikk, arrangementer, ledelse og kategoriseringer, albumproduksjon
Mark Pinske & Bob Stone – lydteknikere
Mark Pinske - lydmiks
Ladi Von Jansky - omslagsfoto
Jene Omens – makeup av THING-FISH" & "SISTER OB'DEWLLA 'X
Robert Fletcher – kostymer

Musikere

Frank Zappa – gitar, synclavier
Steve Vai – gitar
Ray White – gitar
Tommy Mars – keyboard
Chuck Wild – piano
Arthur Barrow – bassgitar
Scott Thunes – bassgitar
Jay Anderson – kontrabass
Ed Mann – rytmeinstrumenter
Chad Wackerman – trommer
Steve De Furia – synclavier, programmering
David Ocker – synclavier, programmering

Ukrediterte musikere

Bob Harris – keyboard & trompet på "Galoot Up-Date", korsang på "No Not Now" and "Won Ton On"
Jim "Motorhead" Sherwood – trompet på "Mudd Club"
Denny Walley – slidegitar på "The Meek Shall Inherit Nothing"
Bobby Martin – saksofon & keyboard på "Clowns on Velvet"
Roy Estrada – bakgrunnsang på "Artificial Rhonda", "No Not Now" og "Won Ton On"
Don Van Vliet – munnspill på "Artificial Rhonda"
Ruth Underwood – synthesizer på "Artificial Rhonda"