Theopanisme er en religiøs lære som ble først brukt som et teknisk begrep brukt av jesuitter for å klare å skille uttrykket panteisme, som ser for seg verden som et absolutt vesen (Alt er Gud), fra theopanisme, som oppfatter Gud som den sanne åndelige virkelighet uten noen form for begynnelse og uten noen slutt.