Theodosius III
Theodosius III (gresk: Θεοδόσιος Γ΄) var bysantinsk keiser fra 715 til 717. Han var opprinnelig en skatteoppkrever. Han etterfulgte keiser Anastasios II som ble styrtet etter et opprør blant soldatene i den bysantinske hæren.
| Theodosius III | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. århundre Konstantinopel | ||
| Død | 722[1] Efesos | ||
| Beskjeftigelse | Kemner | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Østromerriket | ||
| Regjerte | Mai 715 – 25. mars 717 | ||
| Dynasti | intet | ||
| Forgjenger | Anastasios II | ||
| Etterfølger | Leo III | ||
Se også liste over østromerske keisere | |||
Biografi rediger
Theodosius var en skatteoppkrever fra Adramyttium[2] i den sørlige delen av Opsikion Theme (provins). En teori er at han var sønn av den tidligere keiser Tiberios III. Fra andre hevdes det at han var av lav avstamning. Under et opprør blant soldatene fra Opsikion mot keiser Anastasios II ble Theodosius utropt til ny keiser. Han aksepterte ikke umiddelbart soldatenes krav, og i henhold til kronikøren Theophanes bekjenneren forsøkte han å gjemme seg i skogen i nærheten. Han ble imidlertid funnet og ble hyllet som keiser i mai 715.
Theodosius og hans tropper dro umiddelbart mot Konstantinopel og beleiret byen. Seks måneder senere, i november, klarte de å innta byen. Theodosius viste seg bemerkelsesverdig moderat i sin behandling av sin forgjenger og hans støttespillere. Etter forbønn fra patriark Germanos I av Konstantinopel (som Anastasios selv hadde innsatt to år tidligere) ble Anastasios overtalt til å abdisere og bli munk i Tessaloniki.
Lite er kjent om Theodosius' korte regjeringstid. Han ble ganske snart utfordret av en arabisk invasjon fra umajjad-kalifatet under ledelse av kalifen al-Walid I som trengte helt inn til Galatia i det sentrale høylandet i dagens Tyrkia. En arabisk flåtestyrke deltok også i angrepet. I 716 undertegnet han en traktat med khan Tervel av Bulgaria i et forsøk på å sikre støtte mot den arabiske invasjonen. I bytte mot støtten måtte Det bysantinske riket flytte grensen mellom seg og Bulgar-riket i Trakia i favør av bulgarerne.
I 717, gjorde strategos (militærguvernøren) i Anatolia theme, Leo Isaurieren (den fremtidige keiser Leo III) opprør mot Theodosius' styre i samarbeid med Artabasdos, strategos i Armeniac theme. Theodosius' sønn ble tatt til fange av Leo i Nicomedia, og Theodosius valgte å fratre keiserembedet 25. mars 717. Han og hans sønn senere kom inn i presteskapet.
Theodosius III’s fratredelse gjorde ende på en rekke kortsittende og ineffektive herskere som ofte er ignorert i historiebøkene. Historikeren A. A. Vasiliev overser helt keisernes betydning fra slutten av 600-tallet til Leo III: «Tilstanden av anarki som rådet i Det bysantinske riket fra 695 endte i 717 med inntredenen av den berømte hersker Leo III.»[3]
I 729 ble en person som kan ha vært Theodosius biskop i Efesos. Moderne historikere heller mer til at biskopen faktisk var hans sønn (med samme navn). Uansett ble denne biskopen sist omtalt 24. juli 754 hvor han deltok i det ikonoklastiske konsilet i Hieria.
Med sin kone som man ikke kjenner navnet til ble Theodosius III far til minst en sønn, Theodosius, som kan ha vært den biskopen som nevnes ovenfor.
Referanser rediger
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Teodosi III, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0065582[Hentet fra Wikidata]
- ^ Theodosius III, De Imperatoribus Romanis
- ^ A. A. Vasiliev, History of the Byzantine Empire, vol. 1
 Østromersk keiser | ||
| intet dynasti | ||
| Forgjenger: Anastasios II |
715–717 | Etterfølger: Leo III |
| Østromerriket | ||