Theodoret av Kyros
Theodoret av Kyros (gresk: Θεοδώρητος Κύρρου) (født ca. 393, død ca. 457) var en innflytelsesrik biskop, teolog og forfatter i Kyros i Syria
| Theodoret av Kyros | |||
|---|---|---|---|
.png) | |||
| Født | 393 Antiokia, Syria | ||
| Død | 457 Cyrrhus | ||
| Beskjeftigelse | Prest, kirkehistoriker, historiker, skribent  | ||
Theodoret ble som barn lovet vekk til kirken av foreldrene, og ble derfor delvis oppdratt av munkene Makedonius og Peter. Av dem fikk han utdannelse, også i teologi, og ble i ung alder ordinert til lektor, en lavere kultisk posisjon. Da Theodoret var 23 år gammel døde foreldrene hans, og han gav vekk familiens eiendommer og gikk i kloster.
Han bodde i klosteret i sju år, men ble i 423 mot sin vilje utnevnt til biskop av Kyros. Det var et stort bispedømme med over 800 prestegjeld og flere klostre og eneboere. Samtidig var det også mange heretikere og hedninger i bispedømmet, og Theodoret brukte mye energi på å få disse inn under kirken. Han reiste mye og var kjent som en dyktig taler. 26 ganger var han i Antiokia for å tale. Han fikk også bygd mange kirker, broer, akvedukter og lignende i bispedømmet.
I 430 ble Theodoret involvert i kontroversene rundt Nestorius. Sammen med Johannes av Antiokia sendte han et brev til Nestorius og ba han anerkjenne at uttrykket Theotokos ikke var heretisk. Tross dette ville han ikke anerkjenne at Nestorius lærte at Jesus hadde to naturer. Theodoret skrev et motsvar til Cyril av Alexandrias Anathema, og på Konsilet i Efesos stilte han seg sammen med Nestorius og Johannes av Antiokia og fordømte Cyril. Denne fordømmelsen ble senere gjentatt på synoder i Tarsus og Antiokia. Theodoret fortsatte å kritisere Cyril også mens han var hjemme i Kyros, men rundt 433 ble det skrevet en trosbekjennelse som førte til at Johannes av Antiokia og Cyril ble forsonet igjen. Det var sannsynligvis Theodoret som hadde skrevet denne trosbekjennelsen, men selv ville han ikke skrive under på noen avtale da Cyril krevde at han skulle fordømme Nestorius, noe Theodoret ikke ville. Theodoret og Johannes ble ikke forsonet igjen før i 435, mens striden med Cyril blusset opp igjen i 437, da Cyril hevdet at Diodorus av Tarsus og Theodor av Mopsuestia var de opprinnelige opphavsmennene til nestorianismen, og Theodoret forsvarte dem.
Cyril av Alexandria døde i 444, og den nye patriarken av Alexandria, Dioskoros tok en strengere linje ovenfor Theodoret. Han fikk en ordre fra keiseren som forbød Theodoret å forlate bispedømmet sitt, og han anklaget han for å være nestorianer. For å forsvare seg mot denne anklagen skrev han sitt viktigste poemiske verk, Eranistes. I 449 forbød keiseren han å delta på det andre konsilet i Efesos og på den tredje sesjonen i konsilet ble Theodoret beordret tilbake til klosteret han hadde vært i før han ble biskop. Dette klaget Theodoret inn til pave Leo I, som gjeninnsatte Theodoret. Da keiseren døde året etter, ble Theodoret gjeninnsatt som biskop i bispedømmet. Ved konsilet i Kalkedon fikk han lov til å delta, men avsto fra å stemme, og på den åttende sesjonen fikk han fulle retter ved konsilet da han godtok å fordømme Nestorius.
Det er usikkert om han tilbrakte de siste årene han levde i klosteret eller som biskop. Skriftet han skrev mot Cyril ble senere bannlyst.
Theodoret skrev flere skrifter innen flere ulike sjangre. Teologisk godtok han aldri at Nestorius' lære var at Jesus hadde to naturer, eller at læren ville føre til dette standpunktet. Det blir anført at da han skrev under på at han fordømte dette, skrev han bare under på at han fordømte Nestorius om han faktisk lærte dette, noe Theodoret mente han ikke gjorde. Cyrils lære avviste han som apollinarisme
Referanser rediger