The Outsider
The Outsider (på norsk Utenfor sirklene) er en bok av Colin Wilson utgitt i England i 1956.[1] Det var hans debut som forfatter.
| The Outsider | |||
|---|---|---|---|
| Forfatter(e) | Colin Wilson | ||
| Språk | Engelsk | ||
| Sjanger | Eksistensialisme | ||
| Utgitt | 1956 | ||
| Forlag | Victor Gollancz Ltd, Houghton Mifflin Harcourt | ||
| OCLC | 20306324 | ||
| ISBN 978-0-87477-206-7 | |||
Wilson forsøker her gjennom verker av H. G. Wells (Mind at the End of its Tether), Franz Kafka, Albert Camus, Jean-Paul Sartre, T. S. Eliot, Ernest Hemingway, Harley Granville-Barker (The Secret Life), Hermann Hesse, T. E. Lawrence, Vincent van Gogh, Vaslav Nijinskij, George Bernard Shaw, William Blake, Friedrich Nietzsche, Fjodor Dostojevskij og G. I. Gurdjieff å belyse og utforske psyken til outsideren, unntaksmennesket som er utenfor samfunnets etablerte sirkler –på vekselvirkningen mellom outsideren og samfunnet. Sammen med oppfølgeren Religion and the Rebel fikk dette verket en enorm innflytelse på sin samtids britiske ungdomsgenerasjon som hadde oppdaget eksistensialismen: beatnikene og ”The angry young men”. Mottakelsen blant litteraturkritikerne var mer variert, noen så det først og fremst som en bråmoden ynglings svenneprøve, men flertallet var svært positive til debutverket. Wilson oppnådde med dette verket en anseelse som avtok ganske raskt etter hvert som han beveget seg mer og mer over i det okkulte og krim med filosofisk/okkult tilsnitt.[2] Fremdeles er det imidlertid betraktet som en innsiktsfull analyse.
Innhold rediger
Kapittelinndelingen gir et visst inntrykk av verkets oppbygning:
- De blindes land
- Verden uten verdier
- Den romantiske outsideren
- Forsøk på å vinne kontroll
- Smerteterskelen
- Spørsmålet om identitet
- Den store syntesen
- Outsideren som visjonær
- Ut av sirklene
Det starter med en beskrivelse av fremmedgjøringen snarere i esoterisk enn i marksistisk forstand. Her bruker han Franz Kafka (Slottet og Prosessen), Albert Camus (Den fremmede), Jean-Paul Sartre (Kvalmen), T. S. Eliot, Ernest Hemingway og Harley Granville-Barker til å beskrive ulike årsaker til fremmedgjøring og ulike fremmedgjøringstilstander. Før han går over til å bygge opp en ny Meningsfylde tar han en tur innom Den romantiske outsideren eksemplifisert ved Herman Hesses Steppeulven, T. E. Lawrences Seven Pillars of Wisdom og Vincent Van Gogh (etterlatte skrifter og biografier om kunstneren). På dette stadiet kretser boka mye om selvmord som løsning på fremmedgjøringsfølelsen. I de neste kapitlene drøfter han ulike alternativer til mening. Med hjelp av Nijinskij, George Bernard Shaw, William Blake, Nietzsche og Dostoevskij tar han for seg alt fra nihilisme til religiøs ekstase, hele tiden med fokus på dem som beveger seg utenfor sirklene. I de tre siste kapitlene forsøker Wilson seg så på en stor syntese av alle disse deler av innsikt og forståelse som han mener at mange av hans forløpere har bidratt med, men ikke fullbrakt. Her støtter han seg blant annet på G. I. Gurdjieff.
Referanser rediger
- ^ «The Outsider». J.P. Tarcher. Arkivert fra originalen 4. juni 2011. Besøkt 22. mars 2009. «Arkivert kopi». Archived from the original on 4. juni 2011. Besøkt 2. desember 2010.
- ^ Wilson, Colin (2005). «Backlash». Dreaming to Some Purpose. Arrow Books. ISBN 0099471477.