The House That Jack Built

film fra 2018 av Lars von Trier

The House That Jack Built er en film fra 2018 skrevet og regissert av Lars von Trier.[1][2] I hovedrollen ses Matt Dillon i rollen som Jack, en seriemorder i Washington hvis liv filmen skildrer over en tolvårs periode på 1970- og inn på 1980-tallet. Von Trier har selv omtalt filmen som en hyllest til ideen om livet som ondt og sjelløst.[3]

The House That Jack Built
Generell informasjon
Prod.landFrankrike
Tyskland
Sverige
Danmark
Lengde155 min.
Språkengelsk
Bak kamera
RegiLars von Trier
ProdusentLouise Vesth
Jonas Bagger
Piv Bernth
Peter Aalbæk Jensen
Marianne Slot
ManusforfatterLars von Trier
MusikkVíctor Reyes
SjeffotografManuel Alberto Claro
Foran kamera
MedvirkendeMatt Dillon
Bruno Ganz
Uma Thurman
Siobhan Fallon Hogan
Sofie Gråbøl
Riley Keough
Jeremy Davies
Prod.selskapZentropa
Film i Väst
DistributørTrustNordisk
Premiere14. mai 2018 (Cannes)
Eksterne lenker
Offisielt nettsted

The House That Jack Built ble første gang vist i Cannes i mai 2018, og markerte således von Triers tilbakevenden til den franske filmfestivalen etter syv års fravær.[4]

Handlingsreferat rediger

Jack, en seriemorder og mislykket arkitekt fra 1980-tallet, forteller om fem av forbrytelsene sine til Virgil - som han omtaler som Verge. Samtidig som Verge leder Jack gjennom Helvetets ni sirkler. Hvert tilbakeblikk fra Jacks forbrytelser inneholder kommentarer fra både Jack og Verge, hvor Jack prøver å forklare sitt verdensbilde og begrunnelse for drapene sine. I den første hendelsen møter Jack en kvinne på en landevei som forsøker å fikse en ødelagt jekk for å reparere et dekk. Han tar henne med til en lokal smed som reparerer den. Men når de kommer tilbake og forsøker å løfte bilen, knekker jekken igjen. Kvinnen ber Jack kjøre henne tilbake til smeden. Men Jack slår henne til døde med jekken. Han legger kroppen hennes i en fryser inne i en fabrikk-bygning, som han tidligere kjøpte fra et pizzeria.

I den andre hendelsen går Jack til enken Claire og dreper henne. Om natten tar Jack kroppen til Claire, og legger i bilen sin. Hans tvangslidelse driver ham til å rengjøre hver overflate av huset omhyggelig, noe som nesten resulterer i at han blir fanget når en mistenksom politibetjent stopper i området. Han lagrer deretter Claire i fryseren. Etter denne hendelsen erklærer Jack seg som "Mr. Sofistication" og begynner å signere anonyme brev til aviser med dette kallenavnet. Han utvikler også en fetisj om å fotografere ofrenes lik i forskjellige positurer. I den tredje hendelsen bringer Jack kjæresten sin og hennes to sønner, Grumpy og George, på jakt i en skog. Han dreper begge sønnene med en rifle, før han tvinger kvinnen til å ha piknik sammen med likene. Deretter jakter han og dreper henne. Når Jack forteller om dette, som han sammenligner med jakt på dyr, kommenterer Verge med særlig avsky om at Jack dreper barn.

I den fjerde hendelsen har Jack et dysfunksjonelt forhold til Jacqueline (spilt av Riley Keough) som han nedlatende omtaler som "enkel" fordi han mener hun er dum. Når han beruset forteller Jacqueline at han har drept 60 mennesker, tror hun ikke på ham. Han dreper henne kort tid senere. I den femte hendelsen har Jack fem menn i fryseren og bundet dem med hodet plassert langs en stolpe, og har til hensikt å drepe dem alle med en kule.

Jack møter deretter Verge, som avslører at han har observert Jack gjennom hele livet hans. Jack hadde gjort flere forsøk på å bygge sitt perfekte hjem mellom alle drapene hans. I fryseren ordner Jack alle de frosne likene han har samlet gjennom årene i form av et hus. Når politiet kommer seg inn i fabrikken og fryseren, går Jack inn i sitt provisoriske hus og følger Verge ned i et hull i gulvet, på vei inn i helvete.

Medvirkende rediger

 
Matt Dillon

Referanser rediger

  1. ^ «The House That Jack Built». zentropa.dk/. Arkivert fra originalen 16. mai 2018. Besøkt 16. mai 2018. 
  2. ^ «The House That Jack Built». Det Danske Filminstitut. dfi.dk. Besøkt 16. mai 2018. 
  3. ^ «Lars von Trier inspired by Donald Trump for new serial-killer film». theguardian.com. 14. februar 2017. Besøkt 16. mai 2018. 
  4. ^ Maja Lærke Maach (14. mai 2018). «Von Trier er taget til nåde i Cannes: Han er på alles læber». dr.dk. Besøkt 16. mai 2018. 

Eksterne lenker rediger