The Cabin in the Woods

The Cabin in the Woods er en amerikansk skrekkomedie fra 2012, regissert av Drew Goddard i sin regidebut. Filmen ble produsert av Joss Whedon, som også skrev manus med Goddard. Kristen Connolly, Chris Hemsworth, Anna Hutchison, Fran Kranz, Jesse Williams, Richard Jenkins og Bradley Whitford spiller i hovedrollene. Filmen handler om en gruppe studenter som bestemmer seg for å tilbringe en helg sammen på en hytte i skogen. Plutselig blir de angrepet av en zombiefamilie, som i virkeligheten blir fjernstyrt av forskere i et underjordisk laboratorium.

The Cabin in the Woods
Generell informasjon
SjangerSkrekkfilm, thriller
Utgivelsesår
  • 9. mars 2012 (2012-03-09) (SXSW)
  • 13. april 2012 (2012-04-13) (USA)
  • 11. mai 2012 (2012-05-11) (Norge)
Prod.landAmerikansk
Lengde91 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiDrew Goddard
ProdusentJoss Whedon
ManusforfatterJoss Whedon
Drew Goddard
MusikkDavid Julyan
SjeffotografPeter Deming
KlippLisa Lassek
Foran kamera
MedvirkendeKristen Connolly
Chris Hemsworth
Anna Hutchison
Fran Kranz
Jesse Williams
Annen informasjon
Budsjett30 millioner dollar[1]
Totalomsetning66, 5 millioner dollar[2]
Prod.selskapLionsgate
Eksterne lenker

Goddard og Whedon, som tidligere hadde arbeidet sammen på TV-seriene Buffy, vampyrenes skrekk og Angel, skrev manuset for å «revitalisere» slasher-filmsjangeren og for å lage en generell satire over den nye sjangeren «torturporno». Innspillingen foregikk i Vancouver fra mars til mai 2009 med et budsjett på 30 millioner dollar. Den skulle egentlig ha blitt sluppet i februar 2010 av Metro-Goldwyn-Mayer og United Artists, men ble skrinlagt på grunn av finansielle problemer. I 2011 kjøpte Lionsgate rettighetene til filmen, som fikk sin premiere på festivalen South by Southwest i Texas 9. mars 2012. Kinopremieren i Norge var 11. mai 2012.

Filmen fikk god kritikk, og vant en Saturn Award for beste skrekkfilm. Den har, på bakgrunn av sin kritiske anvendelse av klisjeer og arketyper i skrekkfilmsjangeren, blitt gjenstand for flere akademiske analyser som har vurdert filmen som en metakommentar til hele sjangeren.

Bakgrunn rediger

Whedon har i intervjuer dels beskrevet filmen som et «kjærlighetsbrev» og ett «særdeles elskverdig hatbrev» til hele skrekkfilmsjangeren.[3] Han og Goddard følte at sjangeren hadde degenerert etter introduksjonen av «torturporno» på 2000-tallet, en undersjanger av splatterfilmen som skildrer store mengder vold og sadisme.[4] Eksempler på filmer i denne sjangeren er Saw (James Wan, 2004), Hostel (Eli Roth, 2005) og The Human Centipede (Tom Six, 2009).

Whedon har uttalt at han med filmen forsøkte å vise «hva [jeg] elsker og ikke elsker med skrekkfilmer». Han fortalte at han selv likte blandingen av suspens og skrekk, samt det å identifisere seg med karakterene og deres overlevelsesinnstinkt. Han regner seg imidlertid ikke som en tilhenger av narrative påfunn, som filmkarakterers irrasjonelle og «idiotiske» atferd, som kun er laget for å drive frem handlingen. Goddard bifallt ham i den vurderingen.[4]

Handling rediger

I et underjordisk laboratorium diskuterer teknikerne Gary Sitterson (Richard Jenkins) og Steve Hadley (Bradley Whitford) sine planer for et mystisk ritual. En lignende operasjon i Stockholm endte i fiasko. Skoleelevene Dana Polk (Kristen Connolly), Holden McCrea (Jesse Williams), Marty Mikalski (Fran Kranz), Jules Louden (Anna Hutchison) og Curt Vaughan (Chris Hemsworth) skal tilbringe helgen på en øde hytte i skogen som Curt leier av en venn. På veien til hytta møter de en skummel mann på en bensinstasjon (Tim De Zarn). Mannen fraråder dem å kjøre videre, men de ignorerer advarselen hans og fortsetter mot hytta. Fra laboratoriet blir hytta fjernstyrt av Gary og Steve, som forgifter ungdommene med gasser. Gassene hindrer dem i å tenke rasjonelt, og øker lystene deres. Avdelingene i laboratoriet avholder en veddekonkurranse om hva slags monster som vil angripe vennegjengen. De diskuterer også andre, internasjonale oppdrag som har mislykket.

 
Handlingen foregår i en mystisk hytte i skogen.

Da kjellerlemmen plutselig åpner seg, går vennegjengen ned for å se hva som er der nede. Der finner de mange merkelige gjenstander, blant annet dagboken til Patience Buckner, en ung jente som ble mishandlet i hytta av sin sadistiske familie. Dana leser latinske uttrykk fra dagboken, som ved et uhell tilkaller Patiences zombiefamilie. Steve bruker feromoner til å få Curt og Jules til å ha sex ute. Der blir de angrepet av zombiene, og Jules blir halshugget. Curt rømmer, og forteller om zombiene til de andre. Marty finner overvåkningselektronikk i hytta før han plutselig blir angrepet av en zombie. Ansatte ved laboratoriet får vite at oppdraget i Japan også ble en fiasko, noe som betyr at deres oppdrag er menneskehetens siste håp.

Dana, Curt og Holden forsøker i flykte i bobilen, men Gary får tunnelen til å kollapse for å hindre flukten. Curt prøver å hoppe over fjellkløften med motorsykkelen for å finne hjelp på den andre siden, men kræsjer inn i et kamuflert kraftfelt. Han faller ned i kløften og dør. Holden og Dana innser at hva de opplever er iscenesatt, og går tilbake til bobilen. På vei tilbake til hytta blir Holden dolket i ryggen av en zombie, og bobilen styres ned i en elv. Dana svømmer i land, og blir også angrepet av en zombie. I laboratoriet feirer de ansatte det vellykkede oppdraget nå som Dana er den eneste overlevende.

Gleden i laboratoriet er kortvarig, når de får en telefonsamtale fra «The Director» om at Marty fremdeles er i live. Marty redder Dana, og viser henne veien til en gjemt heis under bakken. De tar heisen ned til laboratoriet, og oppdager en stor samling monstre innelåst i bur. Dana kobler de ulike monstrene til gjenstander de så nede i kjelleren, og innser at gjenstandene bestemmer hvilke monstre som slippes løs. Marty og Dana jages av sikkerhetsvaktene, og trykker på en knapp som slipper fri alle monstrene.

Etter hvert kommer Dana og Marty ned til et gammelt tempel hvor de møter prosjektlederen «The Director» (Sigourney Weaver). Hun forteller dem at det holdes ritualer over alt i verden hvert år for å tilfredsstille «The Ancient Ones», ondskapsfulle guddommer som lever under jordoverflaten; én av dem under laboratoriet. Ved å ofre mennesker holdes disse gudene i sjakk. Hver region har sitt eget ritual, og den amerikanske versjonen er drapet på fem arketypiske ungdommer fra slasher-filmen: ludderet (Jules), sportsidioten (Curt), akademikeren (Holden), tåpen (Marty) og jomfruen (Dana). Drapsrekkefølgen er vilkårlig så lenge ludderet dør først, og jomfruen dør sist, eller overlever. «The Director» oppfordrer Dana til å skyte Marty, slik at hun kan fullføre ritualet og redde menneskeheten. Dana blir plutselig angrepet av en varulv, og Patience Buckner (Jodelle Ferland) myrder «The Director» med en øks. Dana og Marty bestemmer seg for at det ikke er verdt å redde menneskeheten, og deler en joint sammen før undergangen er et faktum. Plutselig våkner «The Ancient Ones» til live, og en gigantisk menneskelignende hånd ødelegger hytta og laboratoriet før filmen går i sort.

Medvirkende rediger

  • Kristen Connolly som Dana Polk, jomfrua. Dana er en skoleelev som blir med de andre vennene sine på hyttetur.
  • Chris Hemsworth som Curt Vaughan, sportsidioten. Han er kjæresten til Jules, og dør når han forsøker å hoppe over juvet.
  • Anna Hutchison som Jules Louden, hora. Jules er kjæresten til Curt, og må ifølge ritualet dø først.
  • Fran Kranz som Marty Mikalski, tåpen. Marty røyker hasj, som motvirker enkelte av laboratoriets kjemiske midler.
  • Jesse Williams som Holden McCrea, akademikeren. Holden er forelsket i Dana, og dør når han blir dolket i ryggen av fader Buckner.
  • Richard Jenkins som Gary Sitterson, en av teknikerne i laboratoriet som styrer det som skjer i hytteområdet.
  • Bradley Whitford som Steve Hadley, en av teknikerne i laboratoriet som styrer det som skjer i hytteområdet.
  • Amy Acker som Wendy Lin, en av teknikerne i laboratoriet som styrer det som skjer i hytteområdet.
  • Sigourney Weaver som «The Director», lederen av laboratoriet som sørger for at «The Ancient Ones» blir tilfredsstilt.
  • Brian J. White som Daniel Truman, en av de nye sikkerhetsvaktene på laboratoriet.
  • Amy Acker som Wendy Lin, en av teknikerne i laboratoriet som har kontroll over de kjemiske midlene.
  • Tim De Zarn som Mordecai, en av laboratoriets ansatte som har som oppgave å advare vennegjengen før de drar til hytta.
  • Tom Lenk som Ronald, en lærling på laboratoriet som fremstår som nerdete.
  • Jodelle Ferland som Anna Patience Buckner, en zombie fra familien Buckner som kommer til live når Dana leser dagboken hennes.

Produksjon rediger

Innspilling og design rediger

 
Joss Whedon produserte filmen og skrev manuset med Drew Goddard.

Innspillingen av The Cabin in the Woods begynte 9. mars 2009 i Vancouver i Canada med et budsjett på 30 millioner dollar.[5] Den ble ferdig i mai 2009. Noen scener i filmen ble spilt inn i en av bygningene til British Columbia Institute of Technology.[6] Scenograf Martin Whist var inspirert av Stanley Kubricks verk og har sagt: «Det er veldig høyteknologisk og industrielt, og det er en helt ny bygning [...] Jeg ville at [heisene] skulle være uten knapper for å gi følelsen av en forherliget fryktheis [...] Jeg ønsket at lobbyen skulle se litt utilitaristisk ut, moderne og institusjonell [...] skarp og nesten karakterløs».[6]

Designeren David LeRoy Anderson fra sminkestudioet AFX Studios hadde hovedansvaret for monstrene i filmen.[6][7] Alle monstrene i The Cabin in the Woods var hyllester til andre skrekkfilmer, blant annet Den sorte lagune (1954), Exorcisten (1973), Alien – den 8. passasjeren (1979) og Ringu (1998).[7] Ifølge Anderson var monstrene en «hyllest til tingene som hadde påvirket [Drew Goddard] som ung».[7] Zombiefamilien Buckner var de første som ble designet for filmen, og de ble inspirert av gamle, sepiafargede familieportrett. «[De] skulle se ut som om de trådte ut av et 100 år gammelt bilde».[7]

Musikk rediger

David Julyan komponerte lydsporet til The Cabin in the Woods. Drew Goddard valgte ham basert på musikkarbeidet i skrekkfilmen The Descent – Nedstigningen.[8] Julyan eksperimenterte med ulike lyder for filmmusikken, blant annet et «preparert piano, som jeg manipulerte i en sampler for å lage interessante tordenskrall, klanger og skrapelyder».[8] Mordecai, mannen på bensinstasjonen som fraråder vennegjengen å dra til hytta, fikk sin egen låt. Når Dana går inn i hytta for første gang høres Mordecais sang i det fjerne, «som om hans tilstedeværelse som undergangens varsler fremdeles er med dem».[8] Julyan ønsket å skille musikken på hytta fra musikken i laboratoriet. Lydsporet i laboratoriet er mer elektronisk og inneholder mer perkusjon og borduntoner.[8] Flere av hyttescenene i filmen bygges opp til et klimaks, før det plutselig klippes til laboratoriet. For disse scenene komponerte Julyan musikk av økende styrke som brått går i stillhet.[8]

AllMusic var fornøyd med lydsporet og skrev at Julyan «bruker den første halvdelen til å bestemme stemningen og bygge opp spenning på låter som den spøkelsesaktige «The Diary of Patience Buckner» før han slipper helvetet løs. Så vekkes lydsporet til live igjen, fylt til randen med spennende oppbygninger og overraskende vendinger i «I Thought There'd Be Stars», og de skarpe strengeinstrumentene i «Whatever Happens, We Have to Stay Calm» tilbyr ikke annet.»[9] Følgende er lydsporet til musikkalbumet The Cabin in the Woods: Original Motion Picture Soundtrack. Alle låtene er komponert av Julyan.[9]

Disk 1
Nr. Tittel Varighet
1.  «In the Beginning...»    1:02
2.  «The Cabin in the Woods»    1:57
3.  «Beware the Harbinger»    2:05
4.  «What Could Go Wrong»    1:23
5.  «Places, Everyone»    2:40
6.  «The Cellar»    3:03
7.  «The Diary of Patience Buckner»    2:24
8.  «Hadley's Lament»    0:39
9.  «We're Not the Only Ones Watching»    4:58
10.  «I Thought There'd Be Stars»    2:49
11.  «We Are Abandoned»    1:57
12.  «The Cabinets Will Have to Wait»    2:31
13.  «For Jules»    2:41
14.  «Whatever Happens, We Have to Stay Calm»    2:19
15.  «And Lo! Fornicus»    3:07
16.  «420»    1:26
17.  «Herald the Pale Horse (Hadley's Lament Redux)»    3:11
18.  «This We Offer in Humility and Fear»    1:43
19.  «Punished for What?»    3:39
20.  «Patience's Lullaby»    1:24
21.  «Youth»    2:54
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
Disk 2
Nr. Låt
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
Disk 3
Nr. Låt
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
Disk 4
Nr. Låt
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    
«»    

Utgivelse rediger

The Cabin in the Woods skulle egentlig ha premiere 5. februar 2010, men utgivelsen ble utsatt til 14. januar 2011 slik at den kunne bli konvertert til 3D.[10][11] 17. juni 2010 offentliggjorde filmselskapet Metro-Goldwyn-Mayer at filmen skulle skrinlegges på ubestemt tid på grunn av finansielle problemer.[12][13] Filmrettighetene ble solgt til Lionsgate, som annonserte at filmen skulle ha kinopremiere i USA 13. april 2012.[14] The Cabin in the Woods hadde verdenspremière på festivalen South by Southwest i Texas 9. mars 2012, og kinopremiere i Norge 11. mai 2012.[15]

Filmen fikk aldersgrensen R i USA, som vil si at barn under 17 år må ha med seg forelder eller verge.[16] Den fikk 15 års-aldersgrense i Storbritannia av British Board of Film Classification og i Norge av Medietilsynet.[17] Medietilsynets begrunnelse var: «Store mengder "splatter"- og skrekkeffekter gjør at denne filmen får 15-årsgrense. Filmen frarådes ungdom under 15 år.»[18] Filmen tjente 66, 5 millioner dollar på verdensbasis i billettinntekter og tilsvarende 495 037 dollar i Norge.[2][19]

The Cabin in the Woods ble utgitt på DVD og Blu-ray i september 2012.[20] Videoutgivelsen inneholdt blant annet kommentarspor av Goddard og Whedon, og en dokumentarfilm om produksjonen.[21] Forfatteren Peter Gallagher saksøkte Joss Whedon, Drew Goddard, Mutant Enemy Productions og Lionsgate i april 2015 for brudd på opphavsrett. Han mente at filmen stjal elementer fra boken The Little White Trip: A Night In the Pines. I september 2015 ble saken henlagt.[22]

Markedsføring rediger

Filmen ble markedsført med taglinen «Du tror du kjenner historien.» (You think you know the story.). Den ble også markedsført med andre taglines som spilte på klisjeer innad skrekkfilmsjangeren: «Hvis du hører en merkelig lyd ute... ha sex» (If you hear a strange sound outside... have sex.), «Hvis en gammel mann advarer deg mot å dra dit... gjør narr av ham» (If an old man warns you not to go there... make fun of him.), «En sjarmerende, forlatt eiendom... solgt» (Quaint abandoned property... sold.) og «Hvis noe jager dere... del dere i grupper» (If something is chasing you... split up.). 17. april 2012 ble boken The Cabin in the Woods: The Official Visual Companion utgitt. Den inneholdt intervjuer, bilder og konseptillustrasjoner av monstre som ikke ble med i filmen. Tim Lebbon, Joss Whedon og Drew Goddard skrev også en bokversjon av The Cabin in the Woods, som inneholdt flere monstre, blant annet en minotaur og en hund med et alligatorhode.[23]

Anmeldelser rediger

Filmen fikk god kritikk. Den amerikanske nettsiden Rotten Tomatoes anslo at 92 % av totalt 257 anmeldelser var positive. Kritikernes konsensus er som følger: «The Cabin in the Woods er en forbløffende metabragd som er morsom, merkelig og skremmende – ofte alt på én gang».[24] Roger Ebert fra Chicago Sun-Times ga filmen tre av fire stjerner og skrev at «The Cabin in the Woods er konstruert nesten som et puslespill som skrekktilhengere må løse. Hvilke konvensjoner blir det lekt med? Hvilke forfattere og filmer henvises det til? Er filmen i seg selv kritikk?»[25] Peter Travers fra Rolling Stone var også fornøyd og ga filmen 3, 5 av 4 stjerner. Han roste rolleskildringene til Kristen Connolly og Fran Kranz; førstnevnte for å gi rollefiguren en «følelsesmessig nyanse».[26] Manuset fikk jevnt over god kritikk for sin meta-refleksivitet, mens Goddards styrker som regissør var mer omdiskutert.[27]

Bergens Tidende ga filmen terningkast 5 og skrev at filmen «dekonstruerer sjangeren. Den bringer også inn et snedig metaperspektiv, der Sitterson og kollega Hadleys roller får en billedlig funksjon, og hvor det gis plass for filosofering rundt spørsmålet om fri vilje. Hvilke andre skrekkfilmer greier det?»[28] Birger Vestmo fra Filmpolitiet ga filmen terningkast 4 og kalte den «en artig vri på den klassiske hyttegrøsseren». Han ønsket seg imidlertid «mer karismatiske skuespillere» og mente at den burde skremt mer.[29] Terje Eidsvåg fra Adresseavisen var også fornøyd. Han skrev at «det originale ligger i å koble det selvrefererende skrekkopplegget fra Skrik med storebror-ser-deg-opplegget i The Truman Show [...] og så fylle opp med referanser fra siste tiår med blodsprutende skrekk. [...] Som vulgær, rå sommerskrekk med smartness og et visst raffinement er The Cabin in the Woods et bra tilskudd til sjangeren.»[30] Britt Sørensen fra Bergens Tidende kåret filmen til filmårets beste grøsser.[31]

Utmerkelser rediger

The Cabin in the Woods vant en Saturn Award for beste skrekkfilm.[32] Joss Whedon og Drew Goddard ble også nominert til en Saturn Award for manuset.[33] Filmen ble nominert til en Critics' Choice Movie Award for beste science fiction- eller skrekkfilm, men den gikk til Looper.[34] Whedon og Goddard ble i tillegg nominert til en Hugo Award for arbeidet.[35]

Analyse rediger

Gerry Canavan, professor ved Marquette University,[36] har skrevet analysen «“Something Nightmares Are From”: Metacommentary in Joss Whedon’s The Cabin in the Woods» for The Whedon Studies Association. Han sammenlignet filmen med Whedons science fiction-serie Dollhouse, og kalte det «en metafiktiv imitasjon av skrekkfilmens overgrep og overskridelser, og også av Hollywood generelt, med filmatiske mareritt som til slutt blir vist å være sublimerte uttrykk for de avskyelige grusomhetene tvunget på unge ofre av en skummel kader siden tidenes morgen». Canavan skrev at filmen skifter fra «et velkjent skekkfilm-tablå med blod og lik» til «en politisk-etisk undersøkelse av appellen og kostnadene av denne typen vold, før den endelig spør oss (...) hva skal slike fæle fortellinger være godt for i utgangspunktet».[37]

Canavan mente at The Cabin in the Woods som film forsøkte å ta hele sjangeren på alvor, og i det være et bidrag til hybridsjangeren kalt arthouse horror («kunstfilmskrekk»). Han siterer den østerrikske Michael Haneke og danske Lars von Trier som regissører som har forsøkt dette tidligere.[38] I dette ligger det, ifølge Canavan, en iboende konflikt, i og med at kunstfilmer «krever» en interpretasjon, mens sjangerfilmer – i dette tilfelle skrekkfilm – eksisterer uavhengig av slik analyse.[38] Han skrev at filmen gjør et forsøk på dette ved «å sette to parallele narrativ ved siden av hverandre»: ett upstairs (ovenpå) og det andre downstairs (nedenpå).[39] I det første narrativet finner vi vennegjengen, «tenåringer med kjente arketyper som vi kjenner til fra utallige skrekkfilmer (sportsidioten, hora, jomfrua, tåpen, akademikeren), og som besøker det typiske skrekkstedet, en hytte i skogen.»[39] I det andre finner vi de ansatte ved laboratoriet.[40] Handlingen i laboratoriet sammenlignet han med filmproduksjon hvor ungdommene er de «uvillige skuespillerne», og prosjektlederen «The Director» er filmregissør. Han mente at de øvrige ansatte på laboratoriet var produksjonsarbeidere for skrekkfilmen som utspiller seg. Jobben gjør de for å beskytte seg mot «et bedøvet publikum bestående av uforståelige monstre som eksisterer utenfor filmverdenen, og som har uransakelige begjær som er drivkraften bak all denne volden – oss, filmens seere».[41]

Ifølge skrekkfilmens spilleregler må ludderet (Jules) dø først, men før hun kan bli «straffet» må hun synde. Hvis ungdommene ikke bryter moralen kan de ikke straffes, «som også er tilfellet i skrekkfilmer generelt; voldssystemet fungerer bare når en legitim svikt gjør at ofrene 'fortjener' lidelsen».[42] I Jules' tilfelle er denne synden å være naken foran Curt. Mannlige laboratorieansatte flokker seg rundt filmskjermen for å se kroppen hennes. Canavan har kalt dette et «selvbevisst bokstavelig eksempel» på «det mannlige blikk», et begrep om fremstillingen av verden og kvinner fra et maskulint ståsted, hvor kvinner fremstilles som objekter for den mannlige nytelsen.[43] Han har sagt at de ulike seergruppene for Jules' synd «signaliserer filmens flere fortellingsnivåer»:[41]

  1. Kjæresten Curt (sportsidioten), som er Jules' bevisste målgruppe.
  2. De mannlige laboratorieansatte, som ser på henne i storskjerm («det mannlige blikk»).
  3. De «Cthulhu-aktige» guddommene i filmen, «The Ancient Ones».
  4. Filmens faktiske publikum i kinosalen.

Etter at Jules dør kan de gjenværende ungdommene (sportsidioten, akademikeren, tåpen og jomfrua) dø i vilkårlig rekkefølge så lenge jomfrua (tilsvarende «final girl») dør sist. Hun må heller ikke nødvendigvis dø, så lenge hun lider.[44] «Skrekkfilmens formalistiske livløshet er her omgjort til et ritual: vi trenger å se det samme presentert på nytt og på nytt. Hvis ritualet varierer, slår magien feil, og seeren vil gjøre opprør. Kjernen i ritualet er brutal lidelse, spesielt lidelsen og utnyttelsen av unge mennesker, både i handlingene til Hollywood-filmer og når det gjelder filmenes produksjon og distribusjon i den virkelige verden».[45]

Dana påkalte zombiefamilien ved å lese latin fra en dagbok; andre kjellergjenstander ville påkalt andre uhyrer. Ifølge Canavan spiller dette på skrekkfilmenes forsøk på mangfold, som til syvende og sist ikke viker fra den vanlige skrekkfilmdramaturgien: (1) en skummel advarsel, (2) de grenseløse drapene på birollene, og (3) seieren eller nederlaget til «final girl» (den siste overlevende jenta).[46] «I filmen ser vi denne strukturen utspille seg på begge sider av handlingen: både ungdommene og de ansatte i laboratoriet ignorerer Mordecais advarsel, noe som utløser masseslakt og kulminerer i «final girl»s kamp om liv eller død (Dana fra hytta, Sigourney Weavers «The Director» fra laboratoriet)».[47] På slutten av filmen bestemmer Dana og Marty seg for å la verden gå til grunne. Canavan mente at «The Ancient Ones» er et speilbilde på menneskeheten selv: «når [gudene] stiger opp fra overflaten for å anrette sitt kaos på verden, er det ikke annet enn våre egne hender som prøver å ta tak i oss».[48]

Referanser rediger

  1. ^ Blauvelt, Christian (12. april 2012). «Box office preview: 'Cabin in the Woods' and 'Three Stooges' take on 'The Hunger Games'». Entertainment Weekly. Besøkt 9. september 2016. 
  2. ^ a b «The Cabin in the Woods (2012)». Box Office Mojo. Internet Movie Database. Besøkt 9. september 2016. 
  3. ^ Canavan, Gerry. «“Something Nightmares Are From”: Metacommentary in Joss Whedon’s The Cabin in the Woods» (PDF). Slayage. The Whedon Studies Association: § 7. 
  4. ^ a b Film, Total. «Joss Whedon talks The Cabin in the Woods». TotalFilm.com. Arkivert fra originalen 18. februar 2012. Besøkt 27. august 2016. 
  5. ^ «Goddard Starts "Mordecai" In Vancouver- March 9...». Vancouver Film. 7. februar 2010. Besøkt 27. august 2016. 
  6. ^ a b c The Cabin in the Woods: The Official Visual Companion. Titan Books. 2012. s. 134–137, 152. ISBN 9781848565241. 
  7. ^ a b c d «THE CABIN IN THE WOODS MONSTERS: BEHIND THE SCENES». SciFiNow. 16. november 2012. Besøkt 10. september 2016. 
  8. ^ a b c d e Daniel Schweiger (11. april 2012). «Interview with David Julyan». Film Music Magazine. Besøkt 27. august 2016. 
  9. ^ a b Chrysta Cherrie. «The Cabin in the Woods [Original Score]». AllMusic. Besøkt 27. august 2016. 
  10. ^ Lee, Patrick (7. januar 2009). «Joss Whedon is now working with Tom Cruise. Horrors? Yes!». Sci Fi Wire. SCI FI. Arkivert fra originalen 13. januar 2010. Besøkt 28. august 2016. 
  11. ^ «Whedon's Cabin in the Woods Going 3D in '11». Comingsoon.net. 9. oktober 2009. Arkivert fra originalen 20. januar 2012. Besøkt 28. august 2016. 
  12. ^ «Joss Whedon's Cabin in the Woods may be MGM's next casualty». Cinemablend.com. 17. juni 2010. Arkivert fra originalen 24. juni 2010. Besøkt 28. august 2016. 
  13. ^ Fleming, Mike (29. juni 2010). «MGM To Morph Into A Pure Production Play?». Deadline.com. Besøkt 28. august 2016. 
  14. ^ «Lionsgate Schedules THE CABIN IN THE WOODS for April 13, 2012». Collider. Besøkt 28. august 2016. 
  15. ^ Vary, Adam B. «SXSW: 'Cabin in the Woods' kills at premiere. Just don't talk about it!». Entertainment Weekly. Besøkt 28. august 2016. 
  16. ^ Scott, A. O. (12. april 2012). «Taking a Chain Saw to Horror Movie Clichés». New York Times. Besøkt 28. august 2016. 
  17. ^ «The Cabin in the Woods». British Board of Film Classification. Besøkt 28. august 2016. 
  18. ^ «Filmdatabasen». Medietilsynet. Besøkt 28. august 2016. 
  19. ^ «The Cabin in the Woods (2012) – International Box Office Results». Box Office Mojo. Internet Movie Database. Besøkt 30. august 2016. 
  20. ^ «'The Cabin in the Woods' Dated for Blu-ray». High-Def Digest. 29. juni 2012. Besøkt 30. august 2016. 
  21. ^ West, Kelly (6. juli 2012). «Cabin In The Woods Blu-Ray/DVD Bonus Content Announced». Cinema Blend. Besøkt 30. august 2016. 
  22. ^ Gettell, Oliver (14. september 2015). «Cabin in the Woods lawsuit against Joss Whedon, Drew Goddard dismissed». EW.com. Besøkt 30. august 2016. 
  23. ^ «Monsters». The Cabin in the Woods Wikia. Besøkt 29. august 2016. 
  24. ^ «The Cabin in the Woods». Rotten Tomatoes. Flixster. Besøkt 31. august 2016. 
  25. ^ Ebert, Roger (19. april 2012). «The Cabin in the Woods». Chicago Sun-Times. Arkivert fra originalen 20. april 2012. Besøkt 10. september 2016. 
  26. ^ Travers, Peter (12. april 2012). «The Cabin in the Woods». Rolling Stone. Besøkt 10. september 2016. 
  27. ^ «Monday Hangover: The Cabin in the Woods». Reverse Shot. Museum of the Moving Image. 16. april 2012. Besøkt 5. juni 2017. 
  28. ^ Sørensen, Britt (10. mai 2012). «Tidenes vittigste grøsser». Bergens Tidende. Besøkt 10. september 2016. 
  29. ^ Vestmo, Birger (12. mai 2012). «The Cabin In The Woods». Filmpolitiet. Besøkt 10. september 2016. 
  30. ^ Eidsvåg, Terje (10. mai 2012). «Heslig godt i hyttekjeller'n». Adresseavisen. Arkivert fra originalen 17. mai 2012. Besøkt 10. september 2016.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 17. mai 2012. Besøkt 10. september 2016. 
  31. ^ Sørensen, Britt (29. desember 2012). «Kraftfullt og stillferdig». Bergens Tidende. 
  32. ^ David S. Cohen (26. juni 2013). «Saturn Awards: ‘Avengers,’ ‘Breaking Bad’ lead sci-fi-fantasy-horror pack». Variety. Besøkt 31. august 2016. 
  33. ^ Debi Moore (20. februar 2016). «2013 Saturn Award Nominees Announced». Dread Central. Besøkt 31. august 2016. 
  34. ^ «18th Annual Critics’ Choice Movie Awards (2013) – Best Picture: Argo». Critics' Choice Movie Awards. 24. november 2013. Arkivert fra originalen 19. januar 2014. Besøkt 31. august 2016. 
  35. ^ «2013 Hugo Awards». Hugo Award. Besøkt 31. august 2016. 
  36. ^ «Gerry Canavan». Marquette University. Besøkt 29. oktober 2016. 
  37. ^ Canavan, «Something Nightmares Are From», § 5.
  38. ^ a b Canavan, «Something Nightmares Are From», § 11.
  39. ^ a b Canavan, «Something Nightmares Are From», § 12.
  40. ^ Canavan, «Something Nightmares Are From», § 13.
  41. ^ a b Canavan, «Something Nightmares Are From», § 21.
  42. ^ Canavan, «Something Nightmares Are From», § 19.
  43. ^ Eaton, E.W. (September 2008). «Feminist philosophy of art». Philosophy Compass. Wiley. 3 (5): 873–893. doi:10.1111/j.1747-9991.2008.00154.x. 
  44. ^ Canavan, «Something Nightmares Are From», § 22.
  45. ^ Canavan, «Something Nightmares Are From», § 23.
  46. ^ Canavan, «Something Nightmares Are From», § 26.
  47. ^ Canavan, «Something Nightmares Are From», § 27.
  48. ^ Canavan, «Something Nightmares Are From», § 40.

Eksterne lenker rediger