Thaksin Shinawatra
- Denne artikkelen handler om en person fra Thailand; thailandsk navneskikk er slik at en person refereres til med fornavnet sitt (Thaksin) og ikke slektsnavnet sitt (Shinawatra).
Thaksin Shinawatra (thai: ทักษิณ ชินวัตร [tʰáksǐn tɕʰinnawát]; født 26. juli 1949 i Sankamphaeng i Chiang Mai-provinsen) er en thailandsk politiker, tidligere statsminister i landet og var leder for det nå oppløste partiet Thai Rak Thai.
| Thaksin Shinawatra | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 26. juli 1949[1][2][3] (74 år)San Kamphaeng | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, gründer | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Armed Forces Academies Preparatory School Eastern Kentucky University Montfort College Sam Houston State University | ||
| Ektefelle | Potjaman Na Pombejra (1980–2008) | ||
| Far | Lert Shinawatra | ||
| Søsken | Yingluck Shinawatra Yaowapa Wongsawat | ||
| Barn | Panthongtae Shinawatra Pintongtha Shinawatra Paetongtarn Shinawatra | ||
| Parti | Thai Rak Thai Party | ||
| Nasjonalitet | Thailand Montenegro (2009–) | ||
| Medlem av | ABLF alumni network[4] | ||
| Utmerkelser | 24 oppføringer
Grand Commander of the Order of Chula Chom Klao
Grand Cordon of the Order of the White Elephant Storkorskommandør av Nordstjerneordenen Storkorsridder av Oranje-Nassau-ordenen Storkors av Solordenen Storkors av Den sivile fortjenstorden Knight Grand Cordon of the Order of the Crown of Thailand Royal Order of Sahametrei Chula Chom Klao-ordenen Den hvite elefants orden Thailands krones orden Order of the Direkgunabhorn Nordstjerneordenen Oranje-Nassau-ordenen Bahrainsk orden Frigjørerens orden Solordenen Republikken Polens fortjenstorden Den sivile fortjenstorden Sikatuna-ordenen Ungarns fortjenstorden Kroneordenen Frigjøreren San Martins orden Mubarak den stores orden | ||
| Nettsted | www | ||
| Signatur | |||
 | |||
I 2016 bestemte Thailands rettsvesen at myndighetenes avgjørelse om inndragelse av hans to thailandske pass ikke skulle reverseres.[5]
Bakgrunn og karriere rediger
Thaksin Shinawatra er av kinesisk bakgrunn. Hans hjemstavn i Kina er Meixian i provinsen Guangdong.
Han er grunnlegger og tidligere sjef for firmaet Shin Corporation, som kontrollerer bl.a. Thailands største mobiltelefonoperatør — Advanced Info Service. Thaksin er en av landets rikeste personer.[6] I 2007 kjøpte han den engelske fotballklubben Manchester City som han i 2008 solgte til en gruppe arabiske investorer.[7]
Thaksin var tidligere oberstløytnant i det thailandske politiet. Han fikk et statsstipend i 1973 og reiste til USA der han tok universitetsgraden master in criminal justice fra Eastern Kentucky University i USA (1975) og Ph.D. fra Sam Houston State University, USA (1996).[8][9][10]
Thaksin var partileder i det politiske partiet Palang Dharma fra 1996, og opprettet partiet Thai Rak Thai i 1998.[11] Han fikk sin første regjeringspost i 1994, da han tjente som utenriksminister. Han ble statsminister 9. februar 2001. 20. september 2006 ble han avsatt ved et statskupp i landet, mens han var i New York i møte i FN.[12] Etter kuppet kunngjorde han at han trakk seg fra politikken, men krevde samtidig en snarlig gjeninnføring av demokratiet. Etter at hans politiske allierte vant valget i desember 2007 vendte han den 28. februar 2008 tilbake til Thailand, hvor han ble pågrepet men løslatt mot kausjon. Han har vært på flukt fra Thailands rettsvesen, etter at han unnlot å returnere fra et besøk til Kina i forbindelse med OL i 2008. I ni måneder, fra 4. november 2009 til 23. august 2010, var Thaksin rådgiver for den kambodsjanske regjeringen.[13]
Omstridt rediger
Thaksin er en omstridt toppolitiker i Thailand, men har lenge hatt stor støtte i deler av befolkningen.[14]
I 2006 ble Thaksin utsatt for massiv kritikk etter at hans to voksne barn, Panthongtae og Pinthongta, solgte aksjer i telekomselskapet Shin Corp til Temasek Holdings i Singapore. De hadde kjøpt aksjene for én baht per aksje fra et firma som var kontrollert av Shinawatra-familien og solgte dem videre for 49,25 baht hver, og tjente derved 16 milliarder baht uten å skatte for inntektene.[15] Kritikken førte til en politisk krise for Thaksin, som ble tvunget til å utlyse nyvalg i landet for å prøve å skaffe mandat til å fortsette som statsminister.
Korrupsjonsanklager og dom rediger
Etterforskning av korrupsjonsanklager mot Thaksin, resulterte i en rettssak. I forkant (februar 2008) dro han til Thailand for å svare på anklagene, men etter et besøk i Beijing i forbindelse med OL-åpningen returnerte han ikke til Thailand, og dermed var han landsflyktig da rettssaken startet på den datoen som han allerede hadde blitt forkynt.
Thailands rettsvesen avsa i 2008 en dom mot Thaksin, in absentia, som lyder på 2 års fengsel for korrupsjon.[11]
Etter at han flyktet fra Thailand opphold han seg mye i London, Hongkong, Singapore og Dubai.[16][17]
Thaksin har også montenegrinsk statsborgerskap.[18]
I 2019 fratok kong Maha Vajiralongkorn ham alle kongelige æresbevisninger, og arméen fratok ham også en orden som de hadde gitt ham.[19]
I 2023 vendte Thaksin tilbake til Thailand etter 15 år i eksil.[20]
«Rødskjorte-bevegelsen» rediger
Thaksin fikk støtte fra «rødskjortebevegelsen».[21]
Referanser rediger
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Thaksin-Shinawatra, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000023604, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id thaksin-shinawatra[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.ablf.com, uttrykt i referansen som H.E. Dr Thaksin Shinawatra; Former Prime Minister, Thailand, besøkt desember 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Limited, Bangkok Post Public Company. «Thaksin loses battle for passports». bangkokpost.com. Besøkt 8. august 2019.
- ^ «Thaksin Shinawatra». Forbes. Besøkt 15. november 2015.
- ^ «Remembering the Thaksin Shinawatra era at Man City ten years on». ITV News (engelsk). Besøkt 8. august 2019.
- ^ University, Sam Houston State. «Distinguished Alumni - Sam Houston State University». SHSU Online (engelsk). Besøkt 8. august 2019.
- ^ Marshall, Bryan. «Ousted Thai prime minister an EKU grad». Richmond Register (engelsk). Besøkt 8. august 2019.
- ^ «Profile: Thaksin Shinawatra» (engelsk). 24. juni 2011. Besøkt 9. august 2019.
- ^ a b «Thai ex-PM guilty of corruption». BBC News. 21. oktober 2008. Besøkt 15. november 2015.
- ^ «TIMELINE: Thailand since 2006 coup ousted Thaksin». Reuters (engelsk). 28. februar 2008. Besøkt 9. august 2019.
- ^ Association, Press (23. august 2010). «Thaksin Shinawatra quits role as adviser to Cambodian government». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 9. august 2019.
- ^ Mccargo, Duncan (19. desember 2013). «Opinion | The Last Gasp of Thai Paternalism». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 9. august 2019.
- ^ Limited, Bangkok Post Public Company. «Thaksin share case rocks faith in tax system». bangkokpost.com. Besøkt 9. august 2019.
- ^ «Yingluck has fled Thailand, source close to family says- Nikkei Asian Review». Nikkei Asian Review (engelsk). Besøkt 25. august 2017.
- ^ «Yingluck trial: Ex-PM 'flees Thailand' ahead of verdict». BBC News (engelsk). 25. august 2017. Besøkt 25. august 2017.
- ^ «Thailand's fugitive ex-premier gets Serbian citizenship». news.yahoo.com (engelsk). Besøkt 8. august 2019.
- ^ «Thai king strips fugitive ex-PM Thaksin of royal decorations：The Asahi Shimbun». The Asahi Shimbun (engelsk). Arkivert fra originalen 9. august 2019. Besøkt 9. august 2019.
- ^ «Ex-Thai PM Thaksin jailed after return from exile». BBC News (engelsk). 22. august 2023. Besøkt 22. august 2023.
- ^ «In Thaksin's 'red-shirted' country». BBC News. 13. mars 2010. Besøkt 15. november 2015.
Eksterne lenker rediger
| Forgjenger: Chuan Leekpai |
Statsminister i Thailand |
Etterfølger: Surayud Chulanont |