Thích Quảng Độ
Thích Quảng Độ (født 27. november 1928, død 22. februar 2020[4][5]) var en buddhistisk munk fra Vietnam. Han var fra 2008 overhode for Den forente buddhistiske sangha i Vietnam. I 2006 fikk han Raftoprisen for sitt arbeid for menneskerettigheter i Vietnam.
| Thích Quảng Độ | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. nov. 1928 Thái Bình | ||
| Død | 22. feb. 2020[1][2] (91 år) Huế[3] | ||
| Beskjeftigelse | Bhikkhu, menneskerettsaktivist, politiker | ||
| Nasjonalitet | Vietnam | ||
| Utmerkelser | Professor Thorolf Raftos Minnepris (2006) Homo Homini-prisen (2002) | ||
Biografi rediger
Thích Quảng Độ ble født i provinsen Thái Bình nord i Vietnam. Han ble munk da han var 14 år gammel.[6]
Fra 1951 til 1957 var han ved universiteter i India og Ceylon, der han arbeidet med buddhistisk og indisk filosofi.[6] I 1960- og 1970-årene var han professor i buddhistisk filosofi ved universiteter i Saigon og Cần Thơ. Han markerte seg som kritiker av den anti-buddhistiske politikken til president Ngô Đình Diệm i Sør-Vietnam. I 1963 ble han fengslet og torturert og slapp først fri etter at president Diệm ble drept i et statskupp.[6] På grunn av ødelagt helse måtte han i 1966 til Japan for behandling. Deretter tilbrakte han to år på reise i Taiwan, Hongkong, Thailand og Myanmar.[6]
I 1972 ble han med i lederskapet for Den forente buddhistiske sangha i Vietnam. Trossamfunnet ble utsatt for forfølgelse etter den kommunistiske maktovertakelsen i 1975, til protester fra generalsekretær Thích Quảng Độ.[6] Da han i 1977 sammen med andre ledere av trossamfunnet protesterte mot kommunistenes konfiskering av trossamfunnets eiendommer, ble han arrestert, fengslet og satt i isolat.[6] Etter internasjonalt press ble han satt fri etter 20 måneder i fengsel. I 1978 ble han nominert til Nobels fredspris av Betty Williams og Mairead Corrigan.[6]
Han motsatte seg statens forsøk på å ta kontroll over de buddhistiske trossamfunnene og i 1982 ble han ble tvangssendt til sin hjemprovins. Der tilbrakte han ti år i husarrest.[6] I 1992 vendte han tilbake til Saigon og fortsatte protestene mot myndighetenes undertrykkelse. I 1994 utarbeidet han et dokument hvor han kartla religionsforfølgelsen. Dermed måtte han i januar 1995 i fengsel på nytt. Igjen kom det internasjonalt press for å få ham løslatt. Blant annet stilte Dalai Lama, François Jacob og José Ramos-Horta opp for ham og krevde ham løslatt.[6] Han slapp fri i september 1998, men ble holdt i husarrest og nøye overvåket.
Thích Quảng Độ rykket i 1999 opp til den nest fremste lederskapsposisjonen i Den forente buddhistiske sangha i Vietnam, etter Thích Huyền Quang.[6] I 2001 lanserte han en appell for demokrati i Vietnam, en plan som fikk nasjonal og internasjonal støtte. Thích Quảng Độ fikk igjen husarrest, nå ved Thanh Minh Zen-klosteret i Saigon.[6] Herfra fortsatte han sitt arbeid ikke-voldelige arbeid.
I 2008 etterfulgte han Thích Huyền Quang som overhode for Den forente buddhistiske sangha i Vietnam.[6][7]
Ved utgangen av 2015 satt han fortsatt i husarrest.[7]
Priser rediger
I 2002 ble Thích Quảng Độ, sammen med Thích Huyền Quang og Nguyễn Văn Lý, tildelt den tsjekkiske Homo Homini-prisen.[8]
Han ble i 2006 tildelt Professor Thorolf Raftos Minnepris. Komiteen ga denne begrunnelsen for å gi ham prisen: «Thich Quang Do er en intellektuell leder og en forenende kraft i sitt hjemland. Som munk, forsker og forfatter har han viet livet til å fremme rettferdighet og buddhismens budskap om ikke-vold, toleranse og medfølelse. Gjennom politiske opprop har Thich Quang Do utfordret myndighetene til dialog om demokratiske reformer, pluralisme, trosfrihet, menneskerettigheter, og nasjonal forsoning. Dette har gitt demokratibevegelsen retning og kraft.»[9] Prisen ble delt ut i Bergen 4. november 2006.
Referanser rediger
- ^ «Vietnamese dissident monk who was a Nobel Prize nominee dies at 93», publisert i The Japan Times, oppført som Thich Quang Do, utgitt 23. februar 2020, besøkt 23. februar 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Radio Free Asia, «Hoà thượng Thích Quảng Độ viên tịch, thọ 92 tuổi», utgitt 22. februar 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Japan Times, «Vietnamese dissident monk who was a Nobel Prize nominee dies at 93», besøkt 23. februar 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Vietnamese dissident monk who was a Nobel Prize nominee dies at 93». The Japan Times Online (engelsk). 23. februar 2020. ISSN 0447-5763. Arkivert fra originalen 23. februar 2020. Besøkt 23. februar 2020.
- ^ «Hòa thượng Thích Quảng Độ qua đời». BBC News Tiếng Việt (vietnamesisk). 23. februar 2020. Besøkt 23. februar 2020.
- ^ a b c d e f g h i j k l «Profile on Most Venerable Thich Quang Do, Head of the Unified Buddhist Church of Vietnam». Biography. Que me. Arkivert fra originalen 25. januar 2016. Besøkt 19. desember 2015. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. januar 2016. Besøkt 19. desember 2015.
- ^ a b «Monk of Banned Buddhist Church Reaffirms Commitment to Democracy in Vietnam», Radio Free Asia, 19. november 2015. Lest 21. desember 2015.
- ^ «Homo Homini Award» Arkivert 22. oktober 2016 hos Wayback Machine., People in Need. Lest 21. desember 2015.
- ^ «Raftoprisen til vietnamesisk munk», Bergens Tidende, 21. september 2006. Lest 18. desember 2015.
Kilder rediger
- (en) Raftostiftelsens melding om tildelingen Arkivert 22. desember 2015 hos Wayback Machine.
- (en) Juryens begrunnelse
- (no) NHHs melding om saken – norsk
- (no) Artikkel i Bergens Tidende
- (no) Thich Quang Do på Store norske leksikon
- (en) Taylor, Philip, red.: Modernity and re-enchantment : religion in post-revolutionary Vietnam, Singapore : Institute of Southeast Asian Studies, 2007, ss. 310–312