Tettegras
Tettegras (Pinguicula vulgaris) er den vanligste arten i tettegrasslekta i Norge. Denne arten finnes i myrområder i store deler av Norge og er lett gjenkjennelig med sin bladrosett av gulgrønne blader og enslige fiolette blomst. Planten er «kjøttetende» ved at insekter fester seg til bladene og så fordøyes av enzymer som planten skiller ut.
| Tettegras | |||
|---|---|---|---|
_-_Keila.jpg) Nærbilde av tettegrasblomst
| |||
| Nomenklatur | |||
| Pinguicula vulgaris L., 1753 | |||
| Populærnavn | |||
| tettegras | |||
| Hører til | |||
| tettegrasslekta, blærerotfamilien, Lamiales, Asteridae | |||
| Miljøvern | |||
| Norsk rødliste: | |||
 LC —
Livskraftig | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | på land, på fuktige steder. | ||
Utseende rediger
Tettegras er flerårige planter med en bladrosett av gulgrønne blader og en enkelt, bladløs stengel med en blomst. Blomsterstengelen har kjertelhår. Blomsten er ensymmetrisk, fiolett og 1,5-2 cm lang med en spore. Plantens frukt er en kapsel med ett rom og mange frø.[2]
Økologi og utbredelse rediger
Plantene finnes i myrområder og på grunn av muligheten til å skaffe seg ekstra nitrogen via fangst av insekter, er de i stand til å leve på næringfattige myrer.
Tettegras er vanlig i hele landet til høyt til fjells, høyderekord er 1570 moh i Lom. Artens utbredelse er ellers sirkumboreal, dvs. i boreale områder på den nordlige halvkule.[2]
Kulturhistorie rediger
Denne arten har hatt stor betydning i for folk idet bladene har vært brukt til å produsere syrnet melk kalt tettemelk.[3] Hvorvidt bladene virkelig har en funksjon i dette er omdiskutert.[4] Tettemelk er en syrnet melk med karakterisk seighet; melka kan trekkes ut i lange strenger. Som andre syrnede melketyper er tettemelk et resultat av melkesyrebakterier, men hvorvidt de bakteriene som gir tettemelk har en tilknytning til tettegras er fortsatt uklart. Det hele kompliseres av tettegrasbladenes funksjon som løype; melk vil løpe sammen når den utsettes for bladenes enzymer.
Referanser rediger
- ^ Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O (24. november 2021). «Karplanter. Vurdering av tettegras Pinguicula vulgaris som LC for Norge»
. Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 30. mars 2023.
- ^ a b Lid, J. og D. T. Lid (2005). R. Elven, red. Norsk flora (7 utg.). Oslo: Samlaget. ISBN 82-521-6029-8.
- ^ Høeg, O. A. (1976). Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 8200089304.
- ^ Furuset, K. (2008). «Tettegrasets rolle i tettemelk». Blyttia. 66 (1): 55-62.
Eksterne lenker rediger
- (en) tettegras i Encyclopedia of Life
- (en) tettegras i Global Biodiversity Information Facility
- (no) tettegras hos Artsdatabanken
- (sv) tettegras hos Dyntaxa
- (en) tettegras hos ITIS
- (en) tettegras hos NCBI
- (en) tettegras hos The International Plant Names Index
- (en) tettegras hos Tropicos
- (en) Kategori:Pinguicula vulgaris – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Pinguicula vulgaris – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Pinguicula vulgaris – detaljert informasjon på Wikispecies
