Teorien om overveid handling

Teorien om overveid handling (Theory of Reasoned Action, TRA) er en helseatferdsmodell utviklet av Martin Fishbein og Icek Ajzen i 1975, og har sitt utspring i den sosialpsykologiske tradisjonen. Ifølge denne teorien er intensjon til handling den viktigste prediktoren for om et individ vil utføre en handling eller ikke. Teorien prøver å gi en forklaring på hvordan holdninger og subjektive normer virker inn på intensjon til handling. TRA har vært mye brukt innen helsepsykologi, men også andre felt som risikopersepsjon og forbrukeratferd har gjort nytte av modellen.

Forklaring og eksempel

TRA foreslår at en person sin atferdsmessige intensjon er avhengig av personen sin holdning til atferden og de subjektive normene personen opplever som rettet mot atferden. Altså, en persons viljestyrte atferd kan predikerast av personens holdning til atferden, og hvordan personen tror at andre vil tenke om han/henne hvis atferden bil utført.

Teorien er sammensatt av følgende tre hovedkomponent:

1)Holdninger: summen av de overbevisingene eller troen man har om en bestemt atferd eller handling. Eksempel: En person som røyker kan for eksempel ha en overbevisning om at røyking er helseskadelig, at røyking fører til rynker og dårlig ånde, samtidig kan man ha en overbevisning om at det er vanskelig å slutte å røyke og om at man trenger røyk for å slappe av. Hver av disse overbevisningene kan vektlegges ulikt av individet.

2)Subjektive normer: handler om den påvirkingen menneske i et sosialt miljø har på et individ sine atferdsmessige intensjoner. Detter er altså de overbevisningene andre har om en spesifikk atferd eller handling. Eksempel: Man kan ha venner som er opptatt av at røyking er helseskadelig og stadig oppfordrar til at man bør slutte. Samtidig kan man ha andre venner som røyker selv og ikke legger særlig stor vekt på helseskader som følge av røyk, og dermed stadig tilbyr deg en sigarett. De subjektive normene kan og tilleggest ulik vekt, avhengig av hvordan individet attribuerer til hver av de.

3)Atferdsmessig intensjon: Dette er ifølge Fishbein & Ajzen en funksjon som består både av holdninger rettet mot atferden og subjektive normer som er rettet mot denne atferden. Atferdsmessig intensjon har gjennom forskning vist seg å være en god prediktor for atferd. Eksempel: Dine holdninger rettet mot røyking kombinert med de subjektive normene til røykeslutt, hver av disse med hver sin vektlegging, vil føre til din åtferdsmessige intensjon om å slutte å røyke, eller eventuelt fortsette med det. Denne intensjonen vil videre virke inn på utførelsen av den faktiske atferden.

Bruk

TRA har vært mye brukt innen helsepsykologi, men også andre felt som risikopersepsjon og forbrukeratferd har nyttet modellen. Modellen har vært testet på flere måter innen flere fagfelt, blant annet innen slanking, kondombruk, konsumering av genmanipulert mat og begrensing av eksponering for sol.

Kritikk

Som de fleste andre teorier har også Teorien om Overveid Handling fått en del kritikk. Sheppard et al legger vekt på tre begrensende vilkår i forhold til følgende punkt:

1) Bruken av holdninger og subjektive normer for å predikere intensjoner. 2) Bruken av intensjoner for å predikere utføring av atferd.

Begrensingene er som følger:

1)Mål versus atferd: skille mellom en målrelatert intensjon og en åtferdsmessig intensjon

2)Valg mellom alternativ: tilstedeværelse av ulike valg kan dramatisk endre prosessen bak formering av intensjon og den rollen intensjonen spiller ved utføring av atferd.

3)Intensjon versus vurderinger: det finnes situasjoner der det man har intensjoner om å gjøre og det man faktisk forventer at man vil gjøre er ganske ulikt.

Eit argument for dette er at over halvparten av forskningen som har gjort nytte av modellen har undersøkt aktiviteter som modellen i utgangspunktet ikke var tiltenkt. De fant likevel at modellen viste seg å fungere godt i forhold til predikering av mål og predikering av aktiviteter som innebærer et valg mellom alternativ. De kunne derfor konkludere med at modellen har sterk predikerande nytte, også når den blir brukt til å undersøke situasjoner og aktiviteter som ikke faller innenfor rammevilkårene som originalt var tiltenkt modellen. De legger likevel vekt på at videre modifisering og utvidelse av modellen vil være nødvendig.

Utvidelse

Teorien om overveid handling har av Ajzen selv blitt revidert og utvidet til Teorien om planlagt atferd (Theory of planned behavior). I denne utvidelsen har han tatt med en hovudprediktor til, ”oppfatten atferdsmessig kontroll”. Denne komponenten omhandler i hvor stor grad individet selv har tro på at hen kan utføre en bestemt handling.

Litteratur

• Fishbein, M., & Ajzen, I. (1975). Belief, attitude, intention, and behavior: An introduction to theory and research. Reading, MA: Addison-Wesley.
• Sheppard, B. H., Hartwick, J., & Warshaw, P.R (1988). The theory of reasoned action: A meta-analysis of past research with recommendations for modifications and future research. Journal of Consumer Research, 15, 325-343.

Se også

• Health Action Process Approach
• Helseoppfatningsmodellen
• Den transteoretiske modellen
• Teorien om planlagt atferd
• Helsepsykologi

Eksterne lenker

• Icek Ajzens hjemmeside