Teofilo Bastida Camomot
Teofilo Bastida Camomot (opprinnelig spansk skrivemåre Teofilo Camomot Bastida; født 3. mars 1914 i Cogon i Carcar i Cebu på De filippinske øyer, død 27. september 1988 i Carcar) var en katolsk erkebiskop på Filippinene. Han ble presteviet 14. desember 1941, ble hjelpebiskop 1955, koadjutor-erkebiskop av erkebispedømmet Cagayan de Oro, og mens man ventet på at daværende erkebiskop James Hayes skulle trekke seg, trakk Camomot seg av helsemessige årsaker den 17. juni 1970. Han døde i en bilulykke i San Fernando sør for Cebu City den 27. september 1988 i en alder av 74 år.[1][2][3][4]
| Teofilo Bastida Camomot | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 3. mars 1914 Carcar City | ||
| Død | 27. sep. 1988 (74 år) San Fernando | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1941–), katolsk biskop (1955–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Filippinene | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Teofilo B. Camomot var sønn av Luis Camomot og Angela Bastida. Han ble døpt dagen etter, fødselen og 22. august 1915 mottok han konfirmasjonens sakrament. I tidlig alder var Camomot allerede preget av det religiøse miljø rundt seg. Han tok grunnskolen på Carcar Elementary School hvor han med glede ble kalt «Lolong» av klassekamerater, venner og slektninger. Etter grunnskolen bestemte Camomot seg for å hjelpe faren på gården og drømte om å bli landbruker, noe moren hans avviste.
Selv i ung alder viste han allerede tegn på kjærlighet og omsorg for de fattige, og ba moren om litt ris eller mat slik at han kunne gi til fattigbøndene og andre trengende. En gang da hans eldste bror, Diosdado, besøkte og så at Camomot ikke gikk på skolen, spurte han ham om han ville gå på forberedelsesseminaret.[5]
Fra 1932 til 1933 gikk Camomot inn på Minor Seminary of St. Charles i Mabolo i Cebu City.
Prest rediger
Han ble ordinert til prest 14. desember 1941 av erkebiskop Gabriel Reyes av Cebu, og feiret sin cantamisa (første messe for en nylig ordinert prest) i andre etasje i hjemmet i stedet for i sognekirken i Carcar på grunn av utbruddet av andre verdenskrig hva gjaldt Filippinene bare få dager tidligere.
I tolv år var han tilknyttet Santa Teresa de Ávila Parish i Talisay. I 1955 ble han legkarmelitt (senere ble gruppen kalt Secular Order of Carmelites Discalced) opprettet ved karmelittklosteret i Barangay Mabolo i Cebu City, og Camomot ble valgt som den første prior av San Elías-kapittelet.
Hjelpebiskop i Jaro (Iloilo) rediger
Den 25. mars 1955 ble Camomot utnevnt til hjelpebiskop av Jaro, og ble bispeviet den 29. mai 1955. Erkebiskop Julio Rosales y Ras var hovedkonsekrerende biskop; medkonsekrantene var biskop Manuel Mascariñas y Morgia av Tagbilaran og biskop Manuel Porcia Yap av Bacolod.
Han ble i Jaro til 1959. Etter messer holdt han seg opptatt med å besøke de fattige, spesielt de som er syke.
Koadjutor-erkebiskop av Cagayan de Oro rediger
I 1959 ble han sendt til erkebispedømmet Cagayan de Oro som koadjutor-erkebiskop med etterfølgelsesrett. Det var i løpet av disse årene han dannet kommuniteter som skulle hjelpe kirken i arbeidet med evangelisering: Paulinian Faith Defenders og Carmelite Tertiaries of the Blessed Eucharist, forløperne til Daughters of Saint Teresa.[6]
Mellom 1962 og 1965 deltok han på den første (11. oktober 1962–8. desember 1962), den tredje (14. september 1964–21. november 1964) og den fjerde (14. september 1965–8. desember 1965) sesjon av Andre Vatikankonsil.
Fratreden fra Cagayan de Oro på Mindanao rediger
På grunn av nyreproblemer måtte han si fra seg sitt embede som koadjutor-erkebiskop i 1970. Han kom tilbake til Cebu og ble engasjert i Santo Tomás de Villanueva menighet i Barangay El Pardo i Cebu City. Sammen med ham var noen søstre fra kommuniteten han grunnla i Mindanao. Mens han virket i Pardo, besøkte han også ofte sin tidligere menighet i Talisay tett ved. I 1976 ble han tildelt sin fødeby, Carcar. Bortsett fra å være sogneprest for menigheten der, var han også hjelpebiskop for kardinal Julio Rosales, erkebiskopen av Cebu. Igjen ble hans generøsitet veldig godt kjent i den at grad at de som arbeidet i kirke og prestegård begynte å klage over antallet fattige mennesker som stilte opp for å be om mat. Også hans brødre og søstre skulle minne ham om å være mer forsiktig med menneskene han hjalp fordi hans generøsiteten lett kunne bli misbrukt, men han så alltid godheten i hver person han møtte.
Død rediger
Den 27. september 1988, etter å ha feiret messe på festen for den hellige Vincent de Paul ved Seminario Mayor de San Carlos og besøkt karmelittklosteret i Barangay Mabolo, skulle erkebiskop kjøre Camomot hjem til Carcar med sin sjåføren. Mens han sov,veltet kjøretøyet hans i sitio Magtalisay i Barangay Sangat i San Fernando i Cebu. Camomot døde umiddelbart av skadene rundt klokken 14.00, men sjåføren overlevde.
Tusenvis deltok i erkebiskop Camomots begravelse på den kommunale kirkegård. I 2009 ble hans levningerekshumert for overføring til Daughters of Santa Teresa-klosteret i Valladolid i Carcar City.[7][8]
Saligkåringsprosess rediger
I desember 2010 åpnet erkebispedømmet Cebu, under kardinal Ricardo Vidals embetsperiode, bispedømmefasen av en prosees med sikte på erkebiskop Camomots saligkåring og kanonisering. Etter råd fra Vatikanet ga erkebiskop Jose Palma tillatelse til gjenåpning av bispedømmeprosessen om erkebiskopens liv, dyder og hellighets ry. Prosessen pågikk fra 5. januar 2016 til 2. mars 2017. Granskningens «positio» om liv, dyder og hellighets ry ble sendt til Vatikanet i 2020.
Kardinalene og biskopene i Kongregasjonen for helligkåringer bekreftet i sin sesjon 3. mai 2022, ledet av kardinal Marcello Semeraro at den filippinske prelats kvaliteter var som den filippinske del av undersøkelsen var kommet til, og pave Frans bekreftet ham som «venerabile» den 21. mai 2022.
Episkopalgenealogi rediger
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532-1602) *bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Erkebiskop Enrico Enríquez (1701-1756) *1743
- Erkebiskop Manuel Quintano Bonifaz (1698-1774) *1749
- Kardinal Buenaventura Córdoba Espinosa de la Cerda (1724-1777) *1761
- Kardinal Giuseppe Maria Doria Pamphilj (1751-1816) *1785
- Pave Pius VIII (1761-1830) *1816
- Pave Pius IX (1792-1878) *1827
- Kardinal Gustav Adolf von Hohenlohe-Schillingsfürst (1823-1896) *1857
- Erkebiskop Salvatore Magnasco (1806-1892) *1868
- Kardinal Gaetano Alimonda (1818-1991) *1877
- Kardinal Giovanni Cagliero (1838-1926) *1884
- Erkebiskop Guglielmo Piani (1875-1956) *1922
- Kardinal Julio Rosales (1906-1978) *1946
- Erkebiskop Teofilo Bastida Camomot (1914-1988) *1955[9]
Referanser rediger
- ^ «Archbishop Teofilo Camomot Bastida». catholic-hierarchy.org. Besøkt 16. april 2017.
- ^ «Archbishop Teofilo Camomot The Road to Sainthood». cebudailynews.inquirer.net. Besøkt 16. april 2017.
- ^ «3 Filipino bishops being evaluated for beatification». news.abs-cbn.com. Besøkt 16. april 2017.
- ^ «Biography of Arch. Teofilo B. Camomot, D.D.». dst.ph. Besøkt 16. april 2017.
- ^ «Archbishop Teofilo B. Camomot, D.D.». archbishopcamomot.ph. Besøkt 16. april 2017.
- ^ «Daughters of Saint Teresa». dst.ph. Besøkt 16. april 2017.
- ^ «Archbishop Teofilo Camomot-Bastida». catholicsaints.info. Besøkt 16. april 2017.
- ^ Mayol, Ador Vincent (3. januar 2018). «Remains of Archbishop Camomot, candidate for sainthood, exhumed». Inquirer.Net. Philippine Daily Inquirer. Arkivert fra originalen 12. april 2019. Besøkt 12. april 2019.
- ^ catholic-hierarchy camomot, lest 21. mai 2022