Wikipedia

Tendinose

Tendinose, også kalt kronisk tendinitt, kronisk senebetennelse, kronisk tendinopati eller kronisk seneskade, er en skade på en sene på cellenivå (suffikset «ose» innebærer en patologi med kronisk degenerasjon uten betennelse). Skaden er antatt å være forårsaket av mikrorifter i bindevevet i og rundt senen og fører til en økning i reparasjonsceller i den aktuelle senen. Dette kan føre til redusert strekkfasthet, og dermed øke sjansen for seneruptur. Tendinose blir ofte feildiagnostisert som tendinitt som en følge av begrenset forståelse av tendinopatier i det medisinske miljøet.[1]

Tendinose
Område(r)Revmatologi
Ekstern informasjon
ICD-10-kodeM679
ICPC-2L99
MeSHD052256

Diagnose rediger

Hevelse i en kroppsregion med mikroskade eller delvis rift kan påvises visuelt eller ved å kjenne på pasienten. Økt vanninnhold og disorganisert kollagen ved lesjoner i senen kan påvises ved ultralydundersøkelse eller magnetresonanstomografi (MR).

Symptomene kan variere fra verk eller smerte til stivhet lokalt i senen, eller en brennende følelse rundt den berørte senen. Med denne tilstanden er smertene som regel verre under og etter aktivitet, og senen og det omkringliggende området kan bli stivere den påfølgende dag ettersom hevelsen sammenstøter med senen når denne beveges.

Behandling rediger

Sener gror veldig tregt hvis de skades, og får sjelden tilbake sin opprinnelige styrke. Delvise rifter helbreder gjennom hurtig produksjon av disorganisert type-III kollagen, som er svakere enn normal sener. Tilbakefall av skader i de ødelagte regionene i senen er vanlig.

Standard behandling av seneskader er stort sett palliativ (smertelindrende). Bruk av ikkesteroide antiinflammatoriske midler kombinert med fysioterapi, hvile og en gradvis tilbakegang til trening er en vanlig behandling, selv om det er tegn som tyder på at tendinose ikke er en inflammatorisk lidelse og at ikkesteroide antiinflammatoriske midler derfor ikke er en effektiv behandling.[2] Videre finnes det også indikasjoner på at betennelse ikke forårsaker dysfunksjon i senen.[3] Det finnes en rekke behandlingsmuligheter, men videre forskning er nødvendig for å fastslå deres effektivitet. Initiell restitusjon er vanligvis innen 2 til 3 måneder og full restitusjon er innen 3 til 6 måneder. Omtrent 80 % av pasientene vil få fullt restitusjon.[4]

Pågående forskning rediger

Både eksentrisk belastning og ESWT (Extracorporal Shockwave Therapy) er nå forsket på som mulige behandlinger for tendinose. En studie fant begge modaliteter å være like effektiv i behandling tendinose i akillessene og mer effektivt enn en "vente og se"-tilnærming[5] Andre behandlinger der forskning pågår inkluderer vitamin E, Vitamin B6, nitrogenoksid og stamcelleinjeksjoner.

Soft Tissue-mobilisering rediger

Augmented Soft Tissue-mobilisering (ASTM) er en form for manuellterapi som har vært påvist i studier på rotter å kunne fremskynde helbredelsen av sener ved å øke fibroblast aktivitet.[6][7] En studie viste at ASTM resulterte i full restitusjon hos en idrettsutøver som led av kroniske ankelsmerter og fibrose, etter mislykkede kirurgiske inngrep og konvensjonell fysioterapi.[8]

Vitamin B6 rediger

Ulike studier har støttet Vitamin B6s effekt med å redusere eller forhindre patologi i synovialmembranen hos berørte sener, noe som vanligvis forekommer i mange tilfeller av kronisk senebetennelse.[9]

Fysioterapi rediger

Fysioterapibehandling av senebetennelser bygger på en flerdimensjonal tilnærming til problemet. Tilpassede treningsøvelser brukes for å styrke det affiserte senevevet. Treningsbelastning, og helhetlig belastning i hverdagen legger grunnlag for dosering av både trening og annen aktivitet.[10]

Eksentrisk belastning rediger

Kanskje den mest lovende, nye terapiform er indikert i en rekke studier som har funnet dramatisk høye restitusjonsrater, inkludert fullstendig remodellering av kronisk skadet senevev med eksentrisk belastning.[11][12][13][14][15][16][17]

Oppblåsbar ortose rediger

Bruken av en oppblåsbar ortose (AirHeel) ble vist å være like effektiv som eksentrisk belastning i behandling av kronisk akilles-tendinopati. Begge modaliteter produserte en betydelig smertereduksjon, men kombinasjonen av begge behandlinger var ikke mer effektiv enn hver behandling alene[18]

Sjokkbølgeterapi rediger

ESWT (Extracorporal Shockwave Therapy) kan være effektive i behandling av kalsifiserende tendinose hos både mennesker[19] og rotter.[20] I rotteforsøkene forårsaket SWT økte nivåer av legende hormoner og proteiner, som fører til økt celleproliferasjon og regenerering av vev i sener. En annen studie fant ingen bevis for at SWT var nyttig i behandling av kroniske smerter i akillessenen[21]

Bioteknologi rediger

Fremtiden for ikke-kirurgisk behandling for tendinose er sannsynlig bioteknologi. Ligament rekonstruksjon er mulig ved hjelp av Mesenchymale stammceller og et silkestillas[22] Disse samme stamceller var i stand til å forårsake påbegynnende reparasjon av skadede dyresener[23]

Vitamin E rediger

Vitamin E har blitt påvist å øke fibroblastenes aktivitet. Dette fører til forhøyede nivåer av kollagen-fibriller og økt syntese, noe som ser ut til å øke regenereringshastigheten og den regenerative kapasiteten i senene.[24][25]

Nitrogenmonoksid rediger

Nitrogenmonoksid (NO) synes også å spille en rolle i helbredelse av sener[26] og hemming av NO-syntese svekker helbredelsen.[27] Ved å supplere med arginin, kan den aminosyren som kroppen bruker for å danne NO, være nyttig i helbredelse av sener.[28] Bruk av et NO-leveringssystem ( glyceryltrinitrat-lapper) påført over områdene med høyest ømhet ble testet i tre kliniske studier for behandling av tendinopatier og ble funnet å redusere smerte signifikant samt øke omfanget av bevegelse og styrke.[29]

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Murrell GA (2002). «Understanding tendinopathies». Br J Sports Med (6 utg.). 36: 392-3. PMC 1724561  . PMID 12453831. doi:10.1136/bjsm.36.6.392. 
  2. ^ Khan, KM (16. mars 2002). «Time to abandon the "tendinosis" myth: Painful, overuse tendon conditions have a non-inflammatory pathology». British Medical Journal (7338 utg.). 324: 626-7. PMC 1122566  . PMID 11895810. doi:10.1136/bmj.324.7338.626. Besøkt 2. april 2007. 
  3. ^ Marsolais D, E Duchesne, Côté CH, Frenette J. (2007). «Inflammatory cells do not decrease the ultimate tensile strength of intact tendons in vivo and in vitro: protective role of mechanical loading». J Appl Physiol (1 utg.). 102: 3-4. PMID 16916923. doi:10.1152/japplphysiol.00162.2006. 
  4. ^ Wilson, JJ (2005). «Common overuse tendon problems: A review and recommendations for treatment» (PDF). American Family Lege (5 utg.). American Academy of Family Physicians. 72: 811-8. PMID 16156339. Arkivert fra originalen (PDF) 29. september 2007. Besøkt 2. april 2007. 
  5. ^ Rompe JD, Nafe B, Furia JP, Maffulli N (2007). «Eccentric loading, shock-wave treatment, or a wait-and-see policy for tendinopathy of the main body of tendo Achillis: a randomized controlled trial». Am J Sports Med (35 utg.). 3: 374-83. PMID 17244902. doi:10.1177/0363546506295940. 
  6. ^ Craig J. Davidson et. al., "Rat tendon morphologic and functional changes resulting from soft tissue mobilization",Medicine & Science in Sports & Exercise, mars 1997, Vol. 29, nr. 3, pp. 313-319.
  7. ^ Gale M. Gehlsen, "Fibroblast responses to variation in soft tissue mobilization pressure",Medicine & Science in Sports & Exercise, april 1999, Vol. 31, nr. 4, pp. 531-535.
  8. ^ Thomas J. Melham et. al, "Chronic ankle pain and fibrosis successfully treated with a new noninvasive augmented soft tissue mobilization technique (ASTM): a case report",Medicine & Science in Sports & Exercise, juni 1998, Vol. 30, nr. 6, pp. 801-804.
  9. ^ Ellis, John M (1983). Free of Pain. 
  10. ^ «Sandvika Fysioterapi - Senebetennelse». 
  11. ^ «Arkivert kopi». PMID 9617396. Arkivert fra originalen . Besøkt 2. april 2007. 
  12. ^ Mafi, N. (2001). «Superior short-term results with eccentric calf muscle training compared to concentric training in a randomized prospective multicenter study on patients with chronic Achilles tendinosis». Knee surgery, sports traumatology, arthroscopy : official journal of the ESSKA (1 utg.). Springer International. 9: 42-7. PMID 11269583. doi:10.1007/s001670000148. 
  13. ^ Fahlstrøm, M. (2003). «Chronic Achilles tendon pain treated with eccentric calf-muscle training». Knee surgery, sports traumatology, arthroscopy : official journal of the ESSKA (5 utg.). Springer International. 11: 327-33. PMID 12942235. doi:10.1007/s00167-003-0418-z. 
  14. ^ Roos, EM (2004). «Clinical improvement after 6 weeks of eccentric exercise in patients with mid-portion Achilles tendinopathy -- a randomized trial with 1-year follow-up». Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports (5 utg.). Munksgaard International Publishers. 14: 286-95. PMID 15387802. doi:10.1111/j.1600-0838.2004.378.x. 
  15. ^ Öhberg, L. (2004). «Eccentric training in patients with chronic Achilles tendinosis: normalised tendon structure and decreased thickness at follow up». British Journal of Sports Medicine (1 utg.). BMJ Publishing Group Ltd. 38: 8-11. PMC 1724744  . PMID 14751936. doi:10.1136/bjsm.2001.000284. 
  16. ^ Jonsson, P. (2005). «Superior results with eccentric compared to concentric quadriceps training in patients with jumper's knee: a prospective randomised study». British Journal of Sports Medicine (11 utg.). BMJ Publishing Group. 39: 847-50. PMC 1725058  . PMID 16244196. doi:10.1136/bjsm.2005.018630. 
  17. ^ Rees, JD (2006). «Current concepts in the management of tendon disorders». Rheumatology (5 utg.). Oxford University Press. 45: 508-21. PMID 16490749. doi:10.1093/rheumatology/kel046. 
  18. ^ Petersen W, Welp R, Rosenbaum D (14. juni 2007). «Chronic Achilles Tendinopathy: A Prospective Randomized Study Comparing the Therapeutic Effect of Eccentric Training, the AirHeel Brace, and a Combination of Both». Am J Sports Med (10 utg.). 35: 1659-1667. PMID 17569792. doi:10.1177/0363546507303558. 
  19. ^ Cacchio A, Paoloni M, Barile A, Don R, de Paulis F, Calvisi V, Ranavolo A, Frascarelli M, Santilli V, Spacca G (2006). «Effectiveness of radial shock-wave therapy for calcific tendinosis of the shoulder: single-blind, randomized clinical study». Phys Ther (86 utg.). 5: 672-82. PMID 16649891. 
  20. ^ Chen Yj, Wang CJ, Yang KD, Kuo YR, Huang HC, Huang YT, Sun YC, Wang FS (2004). «Extracorporeal shock waves promote healing of collagenase-induced Achilles tendinosis and increase TGF-beta1 and IGF-I expression». J Orthop Res (4 utg.). 22: 854-61. PMID 15183445. doi:10.1016/j.orthres.2003.10.013. 
  21. ^ Costa ML, Shepstone L, Donell ST, Thomas TL (2005). «Shock wave therapy for chronic Achilles tendon pain: a randomized placebo-controlled trial». Clin Orthop Relat Res. 440: 199-204. PMID 16239807. doi:10.1097/01.blo.0000180451.03425.48. 
  22. ^ Fan H, Liu H, Wong EJ, Toh SL, Goh JC (2008). «In vivo study of anterior cruciate ligament regeneration using mesenchymal stem cells and silk scaffold». Biomaterials (23 utg.). 29: 3324-37. PMID 18462787. doi:10.1016/j.biomaterials.2008.04.012. 
  23. ^ Long JH, Qi M, Huang XY, Lei SR, Ren LC (2005). Zhonghua Shao Shang Za Zhi (kinesisk) (3 utg.). 21: 210-2. PMID 15996290. 
  24. ^ Gonzalez, Santander R (1996). «Effects of "in situ" vitamin E on fibroblast differentiation and on collagen fibril development in the regenerating tendon». The International Journal of Developmental Biology (Supplement utg.). University Of The Basque Country Presse. 1: 181-2. PMID 9087752. 
  25. ^ Plasencia, M.A. (1999). «Resorbable polyacrylic hydrogels derived from vitamin E and their application in the healing of tendons». Journal of Materials Science. Materials in Medicine (10/11 utg.). Kluwer Academic Publishers. 10: 641-8. PMID 15347979. doi:10.1023/A:1008991825657. 
  26. ^ Xia, W. (2006). «Nitric oxide enhances collagen synthesis in cultured human tendon cells». Journal of Orthopaedic Research : Official Publication of the Orthopaedic Research Society (2 utg.). Wiley. 24: 159-72. PMID 16435353. doi:10.1002/jor.20060. 
  27. ^ . PMID 15223606. doi:10.1080/09511920410001713556. 
  28. ^ Erickson, Laurie (1. juli 2002). «Future Treatments». Arkivert fra originalen 21. april 2007. Besøkt 2. april 2007. 
  29. ^ Murrell GA. (2007). «Using nitric oxide to treat tendinopathy». Br J Sports Med (4 utg.). 41: 227-31. PMC 2658939  . PMID 17289859. doi:10.1136/bjsm.2006.034447. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tendinose&oldid=23429252»