Wikipedia

Tempelhøyden

ås i Israel

Tempelhøyden (Hebraisk: הַר הַבַּיִת, Har haBáyit, (arabisk: الحرم القدسي الشريف‎, al-haram al-qudsī ash-sharīf, også kalt Tempelberget, er et religiøst høydeområde i Gamlebyen i Jerusalem. Stedet har i tusener av år hatt stor betydning for jødedommen, kristendommen og islam, og er derfor et av de mest omstridte religiøse stedene i verden.

Tempelhøyden
Tempelhøyden (Tempelberget) i Jerusalem
LandPalestinas flagg Palestina
DistriktJerusalem
TidssoneUTC+2
Høyde o.h.740 meter
Posisjonskart
Tempelhøyden ligger i Palestina
Tempelhøyden
Tempelhøyden
Tempelhøyden (Palestina)
Kart
Tempelhøyden
31°46′40″N 35°14′08″Ø
Tempelhøyden på Commons

Det nåværende stedet er en flat plass omgitt av støttemurer, inkludert Vestmuren eller Klagemuren, som ble bygget under tiden til Herodes den store for en utvidelse av tempelet. Plassen er dominert av tre monumentale strukturer fra islamsk tid: al-Aqsa-moskeen, Klippedomen og Kjededomen, foruten også fire minareter. Murer og porter fra Herodes’ tid, med tillegg fra sen bysantinsk og tidlig islamsk tid, kappet av flankene til Tempelhøyden. Ankomsten er på 2010-tallet kun gjennom 11 porter, ti av disse er reservert kun for muslimer, mens det er én for alle andre. Det er vaktposter bemannet av israelsk politi i nærheten av hver av disse.[1]

I henhold til bibelske kilder sto de jødiske templene på Tempelhøyden.[2] I henhold til jødisk tradisjon og skrifter[3] ble det første tempelet bygget av kong Salomo, sønn av kong David i 957 f.Kr. og ødelagt av babylonere i 586 f.Kr. Det andre tempelet ble bygget under ledelse av Serubabel i 516 f.Kr. og ødelagt av Romerriket i 70 e.Kr. Jødisk tradisjon fastholder at et tredje og siste tempel også vil komme til å bli bygd. Lokaliseringen er det helligste stedet i jødedommen og er det sted som jøder vender seg mot under bønn. Grunnet dets ekstreme hellighet er det mange jøder som ikke vil gå på selve Tempelhøyden for å unngå at de uforvarende tråkker på det stedet hvor det aller helligste var, ettersom en del aspekter av guddommelig tilstedeværelse i henhold til rabbinsk lov fortsatt vil være til stede ved stedet.[4]

For sunnimuslimer er Tempelhøyden det tredje mest hellige stedet i islam[5] ettersom Muhammed hevdet at han fløy dit i løpet av en natt en gang rundt 621 e.Kr. Reisen er kortfattet beskrevet i Koranen,[6] som ikke nevner Jerusalem ved navn, men byen er anerkjent som et hellig sted i senere islamsk litteratur som Hadith.[7] Etter den muslimske erobringen av Jerusalem bestilte umajjadekalifene byggingen av al-Aqsa-moskeen og Klippedomen på stedet.[8] Klippedomen var fullført i 692 e.Kr., noe som gjør den til en av de eldste bevarte islamske bygningene i verden. al-Aqsa-moskeen står på den sørligste siden av Tempelhøyden vendt mot Mekka. Klippedomen står i midten på det stedet hvor det jødiske tempelet i sin tid lå.[9]

I lys av at både jødedommen og islam gjør krav på Tempelhøyden, er stedet et av de mest omstridte religiøse stedene i verden. Siden korsfarertiden har det muslimske samfunn i Jerusalem administrert stedet som en Waqf. Tempelhøyden er innenfor Gamlebyen i Jerusalem, som har vært okkupert av Israel siden 1967. Etter Seksdagerskrigen den 5.–10. juni 1967 ga Israel kontrollen tilbake til Waqf, men beholdt israelsk sikkerhetskontroll.[10] Den forble et betent område i Midtøsten-konflikten.[11] I et forsøk på å holde på status quo innførte den israelske regjeringen et kontroversielt forbud mot bønn fra alle, unntatt muslimer, noe som har opprørt både jøder og kristne.[12][13][14]

Oversikt rediger


 
 
Oversiktsbilde av Tempelhøyden, sett fra Oljeberget

Referanser rediger

  1. ^ «Temple Mount/Al Haram Ash Sharif», Lonely Planet.
  2. ^ «King Solomon's Tablet of Stone», BBC 17. september 2014
  3. ^ Nettbibelen: Andre Krønikebok 3:1-2
  4. ^ Maimonides: Misjné Torá, Avoda (Divine Service): The laws of the Temple in Jerusalem, chapter 6, rule 14
  5. ^ Sahih al-Bukhari, 2:21:288 Arkivert 30. juli 2018 hos Wayback Machine.
  6. ^ Quran 17:1
  7. ^ el-Khatib, Abdallah (1. mai 2001): «Jerusalem in the Qur'ān», British Journal of Middle Eastern Studies. 28 (1): 25–53. doi:10.1080/13530190120034549
  8. ^ Nicolle, David (1994): Yarmuk AD 636: The Muslim Conquest of Syria. Osprey Publishing.
  9. ^ Rizwi Faizer (1998): «The Shape of the Holy: Early Islamic Jerusalem», Rizwi's Bibliography for Medieval Islam. Arkivert fra [originalen] den 10. februar 2002
  10. ^ Lieber, Dov (20. juli 2017): «Amid Temple Mount tumult, the who, what and why of its Waqf rulers», Times of Israel.
  11. ^ «Israeli Police Storm Disputed Jerusalem Holy Site». Arkivert fra originalen den 31. oktober 2009 hos Wayback Machine.
  12. ^ Gilbert, Lela (21. september 2015): «The Temple Mount – Outrageous Lies and Escalating Dangers», Hudson Institute
  13. ^ Yashar, Ari (28. oktober 2015): «Watch: Waqf bans 'Religious Christians' from Temple Mount», Arutz Sheva.
  14. ^ «The Temple Mount», Jewish Virtual Library

Litteratur rediger

  • Finkelstein, Louis; Horbury, William; Davies, William David; Sturdy, John (1999): The Cambridge History of Judaism, Cambridge University Press, ISBN 0-521-24377-7
  • Gonen, Rivka (2003): Contested Holiness, KTAV Publishing House, ISBN 0-88125-799-0
  • Ha'ivri, David (2006): Reclaiming the Temple Mount, HaMeir L'David, ISBN 965-90509-6-8
  • Hassner, Ron E. (2009): War on Sacred Grounds, Cornell University Press, ISBN 978-0-8014-4806-5
  • Lundquist, John (2007): The Temple of Jerusalem, Greenwood Publishing Group, ISBN 0-275-98339-0
  • Mazar, Benjamin (1975): The Mountain of the Lord. Garden City, New York: Doubleday & Company, Inc., ISBN 0-385-04843-2
  • Negev, Avraham & Gibson, Shimon (2005): Archaeological Encyclopedia of the Holy Land, Continuum International Publishing Group, ISBN 0-8264-8571-5

Eksterne lenker rediger

(en) Temple Mount – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tempelhøyden&oldid=24292399»