Tellur
Tellur er et grunnstoff med kjemisk symbol Te og atomnummer 52. Atommassen (u) er 127,6.
| Tellur | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Basisdata | |||
| Navn | Tellur | ||
| Symbol | Te | ||
| Atomnummer | 52 | ||
| Utseende | glinsende sølvhvit | ||
| Plass i periodesystemet | |||
| Gruppe | 16 | ||
| Periode | 5 | ||
| Blokk | p | ||
| Kjemisk serie | halvmetall | ||
| Atomegenskaper | |||
| Atomvekt | 127,6 u | ||
| Empirisk atomradius | 140 pm | ||
| Kalkulert atomradius | 123 pm | ||
| Kovalent atomradius | 135 pm | ||
| Elektronkonfigurasjon | [Kr] 4d10 5s2 5p4 | ||
| Elektroner per energinivå | 2, 8, 18, 18, 6 | ||
| Oksidasjonstilstander | ±2, 4, 6 | ||
| Krystallstruktur | heksagonal | ||
| Fysiske egenskaper | |||
| Stofftilstand | fast stoff | ||
| Smeltepunkt | 449,51 °C | ||
| Kokepunkt | 990 °C | ||
| Molart volum | 20,46 · 10-6 m³/mol | ||
| Tetthet | 6 240 kg/m³ | ||
| Hardhet | 2,25 (Mohs skala) | ||
| Fordampningsvarme | 52,55 kJ/mol | ||
| Smeltevarme | 17,49 kJ/mol | ||
| Damptrykk | 23,1 Pa ved 2 239 K | ||
| Lydfart | 2 610 m/s | ||
| Diverse | |||
| Elektronegativitet etter Pauling-skalaen | 2,1 | ||
| Spesifikk varmekapasitet | 202 J/(kg · K) | ||
| Elektrisk ledningsevne | 0,005 S/m | ||
| Termisk konduktivitet | 2,35 W/(m · K) | ||
Historie rediger
Tellur ble oppdaget i 1782 av ungareren Franz-Joseph Müller von Reichenstein i Transilvania. Til å begynne med trodde Müller at det dreide seg om antimonsulfid, men videre undersøkelser viste at det inneholdt hverken antimon eller svovel. Han kom etterhvert fram til at det måtte være en kjemisk forbindelse mellom gull og et hittil ukjent grunnstoff. Hans landsmann, vitenskapsmannen Pál Kitaibel oppdaget samme grunnstoff i 1789, uavhengig av Reichenstein. Den tyske kjemikeren Martin Heinrich Klaproth som senere isolerte stoffet, navngav det i 1798 etter tellus, det latinske navnet på Jorden.
Da Dmitrij Mendelejev jobbet med sitt periodesystem var tellurs atomvekt et problem. Tellurs atomvekt var høyere enn det neste stoffet i tabellen, jod. Han plasserte tellur på rett plass, men konkluderte med at atomvektene måtte være feil. Først 50 år senere ble forklaringen på atomvekten funnet. Årsaken er at tellurs vanligste isotop var tyngre enn jods vanligste isotop.
Det kjemiske symbolet Te ble foreslått av den svenske kjemikeren Jöns Jakob Berzelius i 1814.
Egenskaper rediger
Tellur er et halvmetall som i ren metallisk form er sølvhvitt med en metallisk glans. Av utseende kan metallisk tellur minne om tinn og antimon. Det er mykt og sprøtt, og kan lett knuses til et grått pulver. Det tilhører kalkogenene, gruppe 16 i periodesystemet, sammen med svovel, oksygen, selen og polonium. Krystallinsk tellur løses ikke i vann, men løses langsomt opp i saltsyre, svovelsyre og lut. I salpetersyre løser det seg raskt opp. Smeltet tellur er rødt og angriper kobber, jern og rustfritt stål. I gassform får tellur en gulaktig farge. I luft brenner det med en grønnblå flamme under dannelse av telluroksid (TeO2).
Isotoper rediger
Naturlig forekommende tellur består av åtte isotoper, hvorav fem er stabile: 120Te (0,09 %), 122Te (2,55 %), 124Te (4,74 %), 125Te (7,07 %) og 126Te (18,84 %), og tre er ustabile (og dermed radioaktive): 123Te (0,89 %) nedbrytes til 123Sb (antimon) ved røntgenstråling og med halveringstid 5,993 × 1014 år. 128Te med halveringstid 2,19 × 1024 og 130Te med halveringstid 7,896 × 1020 nedbrytes ved utsendelse av betastråling til henholdsvis 128Xe og 130Xe (xenon). I tillegg er 30 kunstig fremstilte ustabile isotoper kjent. De mest stabile av disse er 121m1Te med halveringstid 154 døgn, 123m1Te med halveringstid 119,7 døgn, 127m1Te med halveringstid 109 døgn, 125m1Te med halveringstid 57,4 døgn, og 129m1Te med halveringstid 33,6 døgn. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 17 døgn, og de fleste kortere enn 1 døgn.[1]
CAS-nummer: 13494-80-9
Forekomst rediger
Tellur er et meget sjeldent grunnstoff med omkring 0,002 ppm i jordskorpen. Det kan finnes i ren form i naturen, men finnes oftest i kjemisk forbindelse med gull, og er det eneste grunnstoffet som naturlig binder seg med gull. Tellur kan også inngå forbindelser med andre stoffer.
Den viktigste kilden (90 %)[2] til tellur er anodeslam fra elektrolyse-raffinering av kobber og i biprodukter fra raffinering av bly. Tellur fremstilles hovedsakelig i USA, Canada, Peru og Japan. Det leveres normalt i pulverform, men fås også som plater, barrer, stenger eller klumper.
I 2007 ble det fremstilt 135 tonn tellur på verdensbasis (USAs produksjon er ikke offentliggjort og derfor ikke medregnet). De største produsentlandene var Canada (75 tonn), Peru (35 tonn) og Japan (25 tonn). Verdens utvinnbare tellur-reserver anslås til 21 000 tonn. Det gjenvinnes lite tellur. I Europa og Japan gjenvinnes små mengder fra eldre kopimaskiner. Prisen på 99,95 % rent tellur lå i 2007 omkring 80 USD per kg.[2]
Anvendelse rediger
Tellur anvendes hovedsakelig i legeringer sammen med andre metaller. Bly kan gjøres sterkere og mere korrosjonsbestandig mot svovelsyre ved tilsetting av tellur, og tilsvarende gjør tellur rustfritt stål og kobber lettere å bearbeide. Videre anvendes tellur i halvleder-industrien og i gummiproduksjon. Et voksende marked for tellur er i produksjonen av kadmium-tellur baserte solceller[2].