Teleskopisk sluttstykke

Et teleskopisk sluttstykke er et sluttstykke som går fremfor og delvis omslutter kammeret. Mange typer våpenmekanismer (f.eks. masseretardert sluttstykke) krever en viss masse på sluttstykket for å fungere pålitelig, og et teleskopisk sluttstykke gir mulighet for en kortere lengde fra kammeret til bakenden av sluttstykket samtidig som man opprettholder en viss masse.

To maskinpistoler. En Uzi (øverst, med teleskopisk sluttstykke) og en MP40 (uten).

Skisse av innvendige mekanismer på våpnene ovenfor: Blå pipe, grønt sluttstykke.

Historie

Teleskopisk sluttstykke dukket først opp på halvautomatiske pistoler hvor glidestykket fungerer som sluttstykke. Et eksempel er M1911-pistolen som ble utviklet for den amerikanske hæren tidlig på 1900-tallet.

I 1948 kom den tsjekkoslovakiske CZ Modell 23 (også kjent som Sa.23 og vz.48b) som den første maskinpistolen med teleskopisk sluttstykke. Disse modellene bruker et sylindrisk teleskopisk sluttstykke med pipen i senter. Teleskopiske sluttstykker har siden blitt brukt i mange ulike maskinpistoler.

I 1948 startet utviklingen av den israelske Uzi-maskinpistolen designet av Uziel Gal etter inspirasjon av CZ 23-serien. Uzi ble offisielt approbert i 1951, og gikk inn i tjeneste i 1954. Uzi har i tillegg et rektangulært sluttstykke hvor pipen er forskjøvet mot bunnen som skal gi lavere rekylakse og mindre følt rekyl.

Eksempler på våpen med teleskopisk sluttstykke

• Alpha GPI
• Cellini-Dunn SM-9/SM-90
• CZ Modell 23
• MAC-10 og MAC-11
• MGP-15
• Patria maskinpistol
• Ruger MP9
• Steyr MPi 69 og MPi 81
• Uzi