Tej
Tej (amharisk: ጠጅ) er en etiopisk honningvin (mjød) brygget på honning og vann. Ved gjæring blir den tilsatt stilker av Gescho-busken (Rhamnus prinoides). Alkoholinnholdet i drikken befinner seg et sted mellom seks og elleve prosent.[1] Den ravfarvede og (etter filtrering) gjennomsiktige drikken blir laget i Etiopia for privatforbruk og blir ofte drukket i tej betoch («tej-hus»).
Myter og historie rediger
I etiopiske historiebøker blir livet til dronningen av Saba i det tiende århundret f.Kr. og hennes styre over et stort rike i det nåværende Jemen og det nordlige Etiopia detaljert beskrevet.[2] Etter alminnelig oppfatning dreier det seg om en legende, som først ble nedskrevet i verket Kebra Negest fra rundt 1400. 980 år f.Kr. skal dronningen ha reist med masse gaver (som angivelig var på størrelse med riket hennes) til Jerusalem, hvor hun drakk tej med Kong Salomo.
Med denne fortellingen er tej-drikkens stilling som en kongelig drikk bekreftet. I bakgrunnen står forbindelsen fra bier som symbol på herrskapet og den sakrale kongen i afrikansk mytologi. Slik som nektar ble ansett som gudenæring i den greske mytologien, ble honning og drikker laget av honning ansett for å være innenfor den hellige sfære av andre folkeslag, helt fra de gamle egypterne og aboriginene i Australia.
I Etiopia fantes det opphavsmyter hvor bier spilte en særegen rolle og hvor det fantes «bi-orakler» som ble brukt til å navngi fremtidige herskere. Kaiser Lalibela (1189–1229), som igangsatte byggingen av den berømte steinkirken i hjembyen sin, hentet navnet sitt fra bier. Ved fester ble det servert tej, som adelen drakk fra oksehorn. Vanlige folk hadde ikke råd til å drikke honningvinen.
Fremdeles i det 19. århundret hevdet man i oromo-kongeriket Gera at man hadde den beste honningen i Etiopia. Ut av åtte forskjellige sorter ble en mørk honning gjæret til Daadhi (oromo-betegnelse for tej) for adelen.[3] Til å lage og servere tej hadde de høyere klassene et eget personal kalt tej azai.
Først i begynnelsen av det 20. århundret bredte tej-drikkingen seg til de nedre samfunnslag. På grunn av tradisjoner forble drikken en egenskap for det særegne, forskjellen var nå at det særegne definerte seg via prisen på drikken. Folket i de etiopiske høylandene drakk og drikker fremdeles det noe billigere Talla, et øl laget av teff.[4][5]
Sett bort i fra myter og kultur ble tej tilgjengelig via reisende fra nord. Den greske geografen Strabon (63 f.Kr. – 23 e.Kr.) fortalte om de etiopiske innbyggerne (og kalte dem huleboere), hvis hersker brygget en drikk av honning og vann tilsatt geitved.[6]
I 1770 tilbrakte James Bruce (1730–1794) omtrent to år i Etiopia. Mens han var i Gonder hadde han æren av å drikke tej med lederen Michael Sehul til middag. Den tyske forskeren Heinrich Thiersch hevder at Keiser Tewodros’ avhengighet av den alkoholiske drikken førte til at han bega seg ut på en hatfylt kamp mot englenderne. Utenlandske utsendinger fra det 19. århundre beklaget at det ikke kunne opprettes diplomatiske samtaler uten at man drakk rikelig med tej i forkant.
Ordets opphav rediger
Siden ordet tej også forekommer i andre semittiske og kusjittiske språk, leter språkforskere etter dets røtter i det semittiske urspråk. Muligvis har det gamle ordet dagay i overgang til tagay, tajji og tej skapt det moderne begrepet. Ordet met stammer fra det urgermanske medu og det sanskritiske madhu. Som meis kom det inn i det nærliggende språket tigrinja.
Utgangsprodukter rediger
Honningsamling tilhører de eldste formene for skogforvaltning i Etiopia. Det blir satt opp sylinderformete nett i varme klimasoner som biene kan trekke inn i. Ville bier er farlige, og derfor er høsting en farlig, men sosialt berømmet oppgave. I syd- og vest-Etiopia er den gjennomsnittlige høstingen fire til ni kilo honning per høster per år. Gojjam er den honningrikeste regionen. I høylandet er biene mindre produktive og høstingen tilsvarende mindre fruktbar.
Det finnes i Etiopia over tre millioner tradisjonelle bikuber. Honningproduksjonen er på mellom 20 000 og 30 000 tonn per år, hvorav to tredjedeler blir brukt til å fremstille tej.[7] Etter en undersøkelse i 2002 ble det anslått at 85 prosent av honningen på markedet blir brukt til å lage tej. Som eksportprodukt har tej ingen betydning.[8]
Gesho (Rhamnus prinoides) tilhører geitvedslekten. Det lille treet blir 4.5 meter høyt og utfolder seg i Etiopia til 2100 meter. Dens glinsende blader blir tørket i solen, deretter malt til et grønn-brunt pulver og brukes til å fremstille Talla. For tej blir de tørkede stilkene anvendt.
Produksjon rediger
Oppskrifter på tej er tallrike og svært forskjellige. En tradisjonell oppskrift lyder: et stort trefat blir tre fjerdedels fylt med én del honning og fem deler vann, og blir deretter dekket av en duk. Under gjæringen samler bivoks og urenheter seg på overflaten, som skal bli fjernet daglig.[9] I mellomtiden blir flere kilo tørket Gesho reduserert og kokt i vann. Så lenge honningvannet smaker søtt, blir kokt Gesho tilført vannet. Urenheter blir etter dette fremdeles fjernet daglig, og for å søte drikken blir honning tilført. Hele prosessen varer omtrent 15 dager.[10]
I en annen, eldre oppskrift blir 4 kilogram honning, 16 liter vann og 1,5 kilogram Gesho tilsatt. Etter tre dager blir voksen skummet av fuktigheten. Gesho-stilker blir raskt kokt med honningvann og får så stå å trekke i 15 minutter, slik at tej-drikken ikke blir for bitter. Deretter legger man dem i en stor gryte. Etter fem dager blir Gesho-stilkene tatt ut. Etter nok en dag blir honningvinen dekantert, filtrert og plassert i en ren leirpotte.[11] Gjæringen lykkes kun i et varmt klima.
Det er blitt vanlig å spare honning ved å bruke sukker i stedet.[9] Hvis tilgjengelig kan tørkede Geshoblader også bli brukt. De ulike måtene å fremstille drikken på gir holdbarhet på flere måneder. Smakstilsetninger kan blant annet være: sitronsaft, kaffebønner, appelsinskall, plommer eller rosiner. Det finnes en søt drikke laget av honning, mye vann og noe sitronsaft som kalles «Birz». Før gjæring kan drikken også blitt drukket av barn.
Næringsliv rediger
Ved tej-fremstilling finnes det en viss arbeidsdeling. Den blir forberedt av kvinner, som også drikker vinen i en privat setting. I et tej bet sitter kun menn. Også betjeningen blir som regel utført av menn.
Antallet av tej betoch på landet er relativt lavt, sammenlignet med antallet av andre gjestgiverier. I Syd-Etiopia finnes det flere tej betoch enn i nord. I Addis Abeba ble det i 2002 talt 15 436 gjestgiverier og hotell, hvorav 5 321 var talla betoch (34,5 %) og 505 tej betoch (3,3 %).[12]
Referanser rediger
- ^ Country Profile: Ethiopia. WHO, Global Status Report on Alkohol, 2004 siterer to studier. Den ene oppgir 7.11 prosent alkohol, den andre 6 prosent.
- ^ Belai Gidai: Ethiopian Civilization. Addis Abeba 1992
- ^ Mohammed Hassan: The Oromo of Ethiopia, A History 1570–1860. Red Sea Press, Trenton 1994, s. 117.
- ^ Harry Kloman: All about Tej.
- ^ Eike Haberland: «Honigbier in Äthiopien». I: Rausch und Realität. Drogen im Kulturvergleich. Köln 1981, s. 170–173.
- ^ Strabon: Geographica. Bok 17, kap. 2 Engelsk på nettet.
- ^ Moustafa H. Hussein: «Bienenzucht in Afrika». I: Apiacta 1/2001, s. 34–48.
- ^ Tessega Belie: Honeybee production and marketing systems, constraints and opportunities in Burie District of Amhara Region, Ethiopia. Bahir Dar University, Bahar Dar (Äthiopien), mai 2009, s. 17, 21.
- ^ a b Bekele Bahiru, Tetenike Mehari og Mogessie Ashenafi. «Chemical and nutritional properties of ‘tej’, an indigenous Ethiopian honey wine: variations within and between production units», The Journal of Food Technology in Africa, 6.3 (2001), 104–108.
- ^ Reinhard Fichtl og Admasu Adi: Honeybee Flora of Ethiopia. Markgraf Verlag, Weikersheim 1994, s. 419.
- ^ Haberland, s. 173.
- ^ Se: Harry Kloman: All about Tej, lenken: 2002 Study of Sex workers. – i PDF-format