Teddy Bears’ Picnic

(Omdirigert fra «Teddy Bears' Picnic»)

«Teddy Bears' Picnic» er en sang, som består av en melodi av den amerikanske komponisten John Walter Bratton (skrevet i 1907) og tekst tilføyd av den irske låtskriveren Jimmy Kennedy i 1932. Den fortsetter å være populær som barnesang og har blitt innspilt på plate av tallrike artister i flere tiår. Kennedy bodde i Staplegrove Elm og er gravlagt i Staplegrove Church, Taunton, Somerset, England. Ifølge den lokale folkloren gav det lille skogvokste området mellom kirken og Staplegrove Scout Hut inspirasjonen til hans tekster.

Anvendelser i media rediger

Komponist John W. Bratton kalte opprinnelig sangen «Teddy Bear Two-Step».[1]

En tidlig innspilling (antageligvis den første) ble gjort av the Black Diamond Band for Zonophone Records i 1908. Omtrent på denne tiden ble den også spilt inn på plate av Arthur Pryor's marching band.

Den første vokalversjonen ble innspilt i 1932 av Henry Hall and His Orchestra, hvor Val Rosing sang Kennedys tekst. Halls versjon er kanskje den best kjente i Storbritannia og var med i Dennis Potters drama, Den syngende detektiv. Den ble også anvendt som bakgrunnsmusikk i en Microsoft-reklame for Xbox i 2006 og i en Audi-reklame for dens nattsynsfunksjon i 2011.

Sangen har blitt innspilt av artister som Rosemary Clooney, Bing Crosby, Frank De Vol, Jerry Garcia, John Inman, Jackie Lynton, Anne Murray, The Nitty Gritty Dirt Band, Dave Van Ronk, Jerry Garcia, John Inman, Trout Fishing in America og Dave Van Ronk.

Stykket har blitt anvendt som temasang eller bakgrunnsmusikk i filmer og i TV-programmer, som BBC situasjonskomedie Dad's Army (med handling fra den andre verdenskrig) i episoden, The Big Parade.

Instrumentalversjonen forekom kort i musikken som ledsaget Buster Keatons stumfilm, Generalen.

Den ble også av og til brukt som bakgrunnstema i Looney Tunes.

Sangen hadde en fremtredende plass i Peter Greenaways film, A Zed & Two Noughts, og ble fremført av rollefigurene i filmen.

I slutten av 1940-årene og begynnelsen av 1950-årene ble den brukt som temasang i barneprogrammet, Big Jon and Sparkie, på radio. Det ble sendt på hverdager og lørdagsmorgener. Den versjonen ble fremført av organisten Ethel Smith. The Saturday Show fikk senere navnet No School Today.

I 1983 gjorde Green Tiger Press om Kennedys tekst til ei barnebok, med illustrasjoner av forlagets medgrunnlegger, Sandra Darling (under navnet Alexandra Day). Originalopptrykket innbefattet en 7"-plate, med Bing Crosbys innspilling på A-siden og en innspilling med et lokalt klezmer band, The Bearcats, på B-siden.

Norsk versjon rediger

Arild Haga har skrevet en norsk tekst. Hans versjon bærer tittelen «Knallerten».

Innspilling rediger

  • Arve Opsahl med Edderkoppens sekstett – Kapellmester: Arild Andresen, Jørg Petter Røed – Robert Normann – Per Onsum – Bjarne Hansen – Leif Arne Jørgensen. Innspilt i Oslo 24. september 1954. Utgitt på 78-platen His Master's Voice A.L. 3448.

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger