Med taus kunnskap menes den erfaringsbaserte kunnskap og viten man får i utøvelse av en aktivitet, et fag eller yrke og som ofte ikke lar seg forklare med ord. Slik kunnskap blir det derfor vanskelig å få med i formuleringer i en lærebok eller rutinebeskrivelse. Begrepet ble lansert på engelsk (tacit knowledge) i boken The tacit dimension av den ungarsk-engelske vitenskapsmannen og filosofen Michael Polanyi i 1966.[1]

Selv om det skrives mange gode lærebøker, vil det alltid være ting som er lettere å bare vise. Den som blir vist, finner sin egen måte å gjøre det på, uten å sette ord på det, og skriver dermed et nytt avsnitt i den tause kunnskapen.

Taus kunnskap kan også beskrives som erfaringskompetanse. Denne er vanskelig å videreføre til andre. Eksempler på dette har vi i maskinisten eller mekanikeren som etter lang tids arbeid er i stand til å «høre på lydene» at noe ikke stemmer, og så gå rett på feilen.

Begrepet dukker ofte opp i sammenheng med lønnsoppgjørene for lavtlønnsgrupper med lave formelle kompetansekrav. Siden taus kunnskap er et uttrykk for noe som ikke er beskrevet og dermed vanskelig å verdsette i form av lønn, har det resultert i at det er utarbeidet rutinehåndbøker.

Referanser rediger

  1. ^ Polanyi, Michael. "The Tacit Dimension". First published Doubleday & Co, 1966. Reprinted Peter Smith, Gloucester, Mass, 1983. Chapter 1: "Tacit Knowing".