Tarbela-demningen (urdu: تربیلا بند, pashto: Tora Bela) er en stor demning i elva Indus i Pakistan. Den ligger omtrent 50 km nordvest for hovedstaden Islamabad, i Haripur-distriktet. Byggingen av anlegget begynte i 1968, og kraftverket ble ferdigstilt i 1976. Utbyggingen av Tarbela-demningen var en del av det såkalte Indus Basin Project, et samarbeidsprosjekt mellom India og Pakistan om vannressursene som hadde sin kilde i Himalayafjellene. Vannkraftverket dekker store deler av Pakistans elektrisitetsbehov. I tillegg beskytter demningen mot at elva går over sine bredder, noe som vil skape store ødeleggelser i området. Demningen er 143 meter høy og har en lengde på 2 743 meter. Vannkraftverket i Tarbela er det største i Pakistan, og har en installert maksimal elektrisk effekt på om lag 3 478 MW.

Tarbela-demningen
LandPakistan[1]
StedHaripur
VassdragIndus, Tarbela
MagasinTarbela
Byggestart1976
OperatørVann- og energiutviklingsmyndighet
Tekniske data
Effekt4 888 megawatt[2]
Kart
Tarbela-demningen
34°05′23″N 72°41′54″Ø
Satellittfoto av vannkraftanlegget.
Kart som viser anleggets beliggenhet i Pakistan.

Anleggets reservoar dekker et område på 250 km², noe som gjør det til verdens største jordfylte reservoar.[trenger referanse] Vannmengden er ca. 13,69 km³ og nedslagsfeltet er på ca. 168 000 km². Siden Induselva har smeltevann fra Himalaya som sin kilde, frakter Indus store mengder sedimenter. Den beregnede mengden sedimenter som fraktes i løpet av ett år, er 430 millioner tonn. Dette betyr at reservoaret over tid vil bli fylt opp av fraktede sedimenter. Til å begynne med ble det sagt at vannkraftanlegget kunne operere i ca. 50 år, noe som ville bety at reservoaret måtte stenges i 2030-årene. Men mengden sedimenter har vært betraktelig mindre enn først antatt, og «brukstiden» har økt til ca. 85 år eller 2060-årene.[3]

Referanser rediger

  1. ^ Geographic Names Server, GNS-ID -2775817, Wikidata Q1194038, http://geonames.nga.mil/ 
  2. ^ www.wapda.gov.pk[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Lorrai, C and Pasche, N. Tarbela Dam-Case Study Swiss Federal Institute of Technology Zurich: april 2007

Eksterne lenker rediger