Tang Yin
Tang Yin (kinesisk: 唐寅, pinyin: Táng Yín, født 6. april 1470 i Suzhou i Kina, død 7. januar 1524 samme sted), kanskje bedre kjent under kunstnernavnet Tang Bohu 唐伯虎, var en kinesisk lærd, maler, kalligraf og dikter under Ming-dynastiet. Hans livshistorie ble til en del av kinesisk folkelig fortellerkunst.
| Tang Yin | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 唐寅 6. apr. 1470[1][2][3]  Suzhou | ||
| Død | 7. jan. 1524[1][2][3] (53 år) Suzhou | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, lyriker | ||
| Nasjonalitet | Ming-dynastiet[4] | ||
| Medlem av | Fire mestre fra Mingdynastiet | ||
Liv og virke rediger
Bakgrunn rediger
Tang Yin ble født av foreldre fra forretningsstanden i silkebyen Suzhou, der hans far var restauratør. Trass i denne for datidens kinesere lave sosiale status fikk han en utmerket utdannelse. Han ble en lysende student og ble en av protesjeene til Wen Lin (1445–99), far til Wen Zhengming. Blant hans venner i de lærde kretser i Suzhou var Shen Zhou, Wu Kuan (1436–1504) og Zhu Yunming. I 1498 ble Tang Yin først blant de uteksaminerte fra embedsmannseksamen på provinsnivå i Nanjing. Dette var på det annet eksamenstrinn innen mandarinembedet.
Året etter begav han seg til Beijing for å ta del i toppeksamenene for mandarinene på nasjonalt nivå. Men han og hans venn Xu Jing (død 1507) ble anklaget for å ha bestukket tjeneren til en av hovedeksaminatorene for å få utlevert eksamensspørsmålene i forveien. De ble alle fengslet, og Tang Yin måtte så vende hjem til Suzhou med skammen. Hans berettiget store forhåpninger om å få en lysende karriere innen embedsverket var knust for all tid.[5]
Maler rediger
Beskyldningene mot ham var muligens urettmessige. Men hvorom alt var, slo han nå over på et nytt levesett, preget av nytelse og velbehag. Han livnærte seg ved salg av egne malerier. Tang assosieres særlig med malerkunst preget av feminin ynde. Men hans malerier var mer enn som så. Særlig landskapsmaleriene fremviser en variasjon og et uttrykk godt på høyde med hans læremestre, og viser en kunstner med atskillig innsikt og talent.
Kalligraf, dikter rediger
Tang Yin perfeksjonerte et attråverdig håndlag innen den semikuriske kalligrafiske skrift. Hans dikt tok opp emner som folk som Wen Zhengming eller den eldre Shen Zhou aldri ville ha rørt ved. Tang syndtes drevet til å ta opp de mest nedrige elementer av menneskelige sinnelag - misunnelse, giftighet og seksuell tøylesløshet. Tragisk skuffede lengsler, drevet av en tro på skjebnens uavvendelighet og den ytterste sannhets bitre smak preger noen av hans mest dyptloddende dikt. Til tider overveldes han av tragisk sorg over tapet av den barnlige uskyld; til tider er selv kjærligheten nedtynget av ruin og tristesse. De diktene som klarer å begynne i en optimistisk tone, ender ofte i en sorgfull stemning.
Litteratur rediger
- Dictionnaire Bénézit: Dictionnaire des peintres,sculpteurs, dessinateurs et graveurs, vol. 13, éditions Gründ, janvier 1999, 13440 p. (ISBN 2700030230), p. 457-458
- Trois mille ans de peinture chinoise (trad. Nadine Perront), Éditions Philippe Picquier, 1997, 402 p., p. 193-217-219-220-221-222-224-227-261.
- Les trésors de l'Asie – La peinture chinoise, de James Cahill – Skira, Genève – 1960. Éditeur: les éditions d'Art d'Albert Skira.
- Pirazzoli-t'Sterstevens : Tang Yin et K'ieou Ying, in Encyclopédie universelle, vol. 15. Paris, 1973.
Referanser rediger
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 123074551, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Tang Yin[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6ck28zq, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ «artnet.com: Resource Library: Tang Yin». GroveArt. 12. august 2007..
Se også rediger