Tallolje

Tallolje er en gulsvart (mørkebrun) illeluktende væske og dannes som biprodukt fra sulfatprosessen ved produksjon av papirmasse (cellulose). Ordet «tall» kommer fra svensk og betyr furu. Rå tallolje kommer fra ekstraktivemnene (harpiksen) i vedråvaren og kalles tallolje uansett hvilket treslag den kommer fra.

Sammensetning

Rå tallolje inneholder:

• Harpiks
• Uforsåpbare steroler (5-10%)
• Harpikssyrer (hovedsakelig abietinsyre og isomerer av denne)
• Fettsyrer (hovedsakelig palmitinsyre, oljesyre og linoleinsyre)
• Andre steroler
• Andre hydrokarboner

Produksjon

Tallolje lages ved at sulfatsåpe skilles av luttanker i inndampingen av svartlut fra sulfatprosessen. Avskillingen skjer ved dekantering av luttankene. Tallolje produseres så i hartskokeriet hvor sulfatsåpe reageres med svovelsyre for a spalte av sulfat og danne karboksylsyrer.

Talloljen sendes så til fraksjonering ved destillasjon i tre ulike fraksjoner:

• Tallfettsyrer (TOFA) som inneholder hovedsakelig oljesyre
• Harpiks (kolofonium)
• Bekolje / tretjære

Anvendelse

Tallolje kan anvendes som brensel i oljepanner til energiproduksjon og har brennverdi omtrent som mineralolje.

Tallolje inneholder mange verdifulle kjemiske forbindelser som kan videreforedles.

• Talloljefettsyrene er et lavkost alternativ til talgfettsyrer. Anvendes i biologiske smøreoljer, alkydfarger, vaskemidler (såper).
• Harpiksen anvendes i for eksempel i lim, gummi og trykksverte.
• Bekoljen kan anvendes som brensel, impregnering, bindemiddel og emulgator.

De kjemiske forbindelsene i tallolje er også gode utgangsmaterialer for produksjon av kompliserte kjemiske strukturer.