Tadeusz Kościuszko

polsk general, nasjonalhelt

Andrzej Tadeusz Bonawentura Kościuszko (født 4. februar 1746 i Mereszowszczyzna i Polen-Litauen som senere ble del av Belarus, død 15. oktober 1817 i Solothurn i Sveits) var en polsk nasjonalhelt, general og anfører for Kościuszko-oppstanden mot Russland og Preussen i 1794. Han kjempet også i den amerikanske uavhengighetskrigenGeorge Washingtons side.

Tadeusz Kościuszko
Født12. feb. 1746[1]Rediger på Wikidata
Mieračoŭščyna (Polen-Litauen)
Død15. okt. 1817[2][3][1][4]Rediger på Wikidata (71 år)
Solothurn[5][6]
BeskjeftigelseOffiser, ingeniør, politiker, motstandskjemper, helt (Belarus, Polen, USA), soldat, ingeniørgeograf Rediger på Wikidata
Utdannet vedCorps of Cadets
FarLudwik Tadeusz Kościuszko
MorTekla Ratomska
SøskenAnna Kościuszko
Katarzyna Kościuszko
Józef Kościuszko
NasjonalitetPolen-Litauen
USA
Frankrike
Sveits
GravlagtSt. Leonard's Crypt
Zuchwil (indre organ)
Polish Museum, Rapperswil (–1927) (hjerte)
Kongeslottet i Warszawa (1927–) (hjerte)
Medlem avAmerican Philosophical Society
Utmerkelser
6 oppføringer
Den hvite ørns orden
Kommandørkors av Virtuti Militari
Society of the Cincinnati
Ridderkors av Virtuti Militari
Sankt Stanislaus-ordenen
Ordenen Virtuti Militari
Signatur
Tadeusz Kościuszkos signatur

Kościuszko-haugen i Kraków

Han er blitt hyllet som nasjonalhelt ikke bare i Polen, men også i Belarus, USA og tildels i Litauen.[trenger referanse]

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Kościuszko var yngste barn av Ludwik Kościuszko fra Brest. Faren tilhørte den polske landadel.[trenger referanse] Fødestedet Mereczowszczyzna, som senere er blitt avfolket, lå i det daværende vojvodskapet Brest-Litovsk. Sammen med storebroren Józef gikk han fra 1755 på et piaristkollegium i Lubieszów i det daværende vojvodskapet Volhynia.

Kościuszko studerte fra 1765 ved militærhøyskolen Szkoła Rycerska («Rytterskolen») i Warszawa. Ved siden av militære fag lærte han latin, tysk, fransk, jus, økonomi, aritmetikk, geometri og ingeniørkunst. Etter å ha fått et kongelig stipendium kunne han fortsette studiet i Paris fra 1769. Kościuszko studerte da malerkunst (1769-1774) og var dermed utenlands under Polens første deling i 1772 mellom Russland, Preussen og Østerrike. Oppholdet i det førrevolusjonære Frankrike preget hans politiske anskuelser i betydelig grad.[trenger referanse] Således var han preget av mye av opplysningstidens tankegods og var tilhenger av den verdensomspennende bevegelsen for avskaffelse av slaveriet.[trenger referanse]

Amerika rediger

Etter et studieopphold i Dresden ble han rekruttert i Frankrike av Silas Deane og Benjamin Franklin, og ankom Amerika i 1776. Der ble han utnevnt til oberst og sjefsingeniør for «den kontinentale armé». I 1777 ble han knyttet til «den nordlige armé» under Horatio Gates. Han hadde ansvaret for oppføringen av flere befestninger ved den kanadiske grensen, og deltok i slaget ved Ticonderoga og slaget ved Saratoga. Til slutt tjenestegjorde han i «den sørlige armé». I 1783 ble han gitt graden brigadegeneral og amerikansk statsborgerskap av den amerikanske kongressen.

Polen rediger

I 1792 ledet han polske tropper mot den russiske invasjonen i Polen. Polakkene led nederlag mot russerne, og det kom til Polens andre deling. Kościuszko flyktet til Sachsen, men i 1794 kom han tilbake til Polen og ledet den oppstanden som ble oppkalt etter ham. Under slaget ved Maciejowice ble han skadet og kom i russisk fangenskap.

Senere år rediger

Etter å ha blitt løslatt reiste han i 1796 i eksil i USA og senere i Sveits. Han fortsatte arbeidet for polsk uavhengighet, men forgjeves.

Kościuszko ble etter sin død bisatt i Wawel-katedralen i Kraków.

Mount Kosciuszko, Australias høyeste fjell (2228 m.), er oppkalt etter ham. I Philadelphia ligger Thaddeus Kosciuszko National Memorial.

Referanser rediger

  1. ^ a b Benezit Dictionary of Artists, «Tadeusz Kosciuszko», Benezit-ID B00100621[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Tadeusz Kosciuszko, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Tadeusz-Kosciuszko, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Костюшко Тадеуш, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • Konstantin K. Falkenstein: Thaddäus Kosciuszko. Brockhaus, Leipzig 1827.
  • Tadeusz Korzon: Kościuszko – Biografia z dokumentów wysnuta (dt. Biographie aus Dokumenten entwickelt). Krakau 1894. Nach wie vor eines der Standardwerke in polnischer Sprache.
  • Adele Tatarinoff. Tadeusz Kościuszko. s. 343–443. 
  • Heiko Haumann og Jerzy Skowronek (utg.): „Der letzte Ritter und erste Bürger im Osten Europas“. Kościuszko, das aufständische Reformpolen und die Verbundenheit zwischen Polen und der Schweiz. Helbing & Lichtenhahn, Basel / Frankfurt a. M. 1996, ISBN 3-7190-1505-X
  • James S. Pula: Thaddeus Kosciuszko – The Purest Son of Liberty. Hippocrene Books, New York 1999, ISBN 978-0-7818-0576-6.
  • Barbara Wachowicz: Nazwę Cię Kosciuszko – Szlakiem bitewnym Naczelnika w Ameryce. Oficyna Wydawnicza RYTM, Warschau 2008, ISBN 978-83-7399-265-8.
  • Gary B. Nash, Graham Hodges: Friends of Liberty – Thomas Jefferson, Tadeusz Kosciuszko and Agrippa Hull. Basic Books, New York 2008, ISBN 978-0-465-03148-1
  • Alex Storozynski: The Peasant Prince Thaddeus Kosciuszko and the Age of Revolution. Thomas Dunne Book, New York 2009, ISBN 978-0-312-38802-7.

Eksterne lenker rediger