Taanak
Taanak (i dag Ta'annek, eller Tell Tianik) var en befestet bystat som sto på en høyde i Kanaan i nordlige Israel i sørenden av Jisreeldalen på sørvestlige side. Den fikk sin betydning ved å ligge strategisk langs handelsvegen mellom Syria og Egypt, og ved krysningen på vegene fra Akko i nord, Jerusalem i sør og kysten ved Middelhavet i vest. Langs den samme handelsvegen lå Megiddo rundt 8 km sørøst for Taanak.[1]
I Bibelen rediger
Den tidligste omtalen av Taanak finnes i en redegjørelse av erobringen av Megiddo i 1468 f.Kr. av farao Thutmosis III. Den nevnes også i Amarnabrevene. Småkongen i Taanak opptrer på en liste av 31 konger som ble beseiret av den israelittiske lederen Josva, i henhold til Josvas bok,[2] men andre bibelske omtaler hevder at Taanak ikke ble erobret av israelittene.[3] I den tiden da Israel var mektige nok til å kreve tributt (skatt) fra de kanaanittiske byene, var Taanak fortsatt ikke erobret.[4] Det synes å ha vært først ved slagene til Debora, den kvinnelige israelittiske lederen, at Taanak ble erobret, hvilket skal ha skjedd «i Taanak ved Megiddos vann».[5] Den ble utsett til en levittby.[6] I kongetiden til Salomo var Taanak i samme distrikt som de befestede Megiddo og Beit She'an. Byen ble ødelagt av farao Sjisjak (hebraisk: שׁישׁק) og er omtalt i en relieff i hans tempel i Karnak ved Teben (se illustrasjon).
Arkeologi rediger
I ruinhaugen etter byen, som er mellom 40 til 49 meter høy og dekker 16 acre, ble det gjort utgravninger fra 1892 av østerrikske arkeologer, men resultatene var relativt begrenset. Det har blitt funnet levninger fra tidlig bronsealder og fram til den arabiske perioden. Forsvarsmuren var av ubrent murstein på et steinfundament. Hærførerens arkiv ble gjenfunnet hvor det var brev med trusler fra den egyptiske kommandanten i Megiddo.
Borgen synes å ha blitt ødelagt to ganger og deretter gjenoppbygd. Den eldste var kanaanittisk (omkring 1300 f. Kr.), den andre oldtidsisraelittisk (omkring 950 f. Kr.), den yngste senisraelittisk (omkring 500 f. Kr.).[7] Det er ikke funnet noe bevis på brudd mellom den kanaanittiske sivilisasjon og den senere israelittiske. Utgravningene viser en gradvis israelittisk assimilering.[8] Det er også funnet 12 leirtavler med akkadiske kileskriftinskripsjoner her. Det stammer antagelig fra assyrisk invasjon og okkupasjon.
De synlige levningene i dag er fra et arabisk herskapshus tilhørende abbasidene på 1000-tallet.[9]
Referanser rediger
- ^ Taanach, Tanach, Bible Dictionary and Concordance, Answers.com
- ^ Nettbibelen: Josvas bok 12:21[død lenke]
- ^ Nettbibelen: Josvas bok 17:11-12[død lenke]; Dommernes bok 1:27[død lenke]
- ^ Nettbibelen: Josvas bok 17:13[død lenke]; Dommernes bok 1:28[død lenke]
- ^ Nettbibelen: Dommernes bok 5:19[død lenke]
- ^ Nettbibelen: Josvas bok 21:25[død lenke]
- ^ Artikkel «Taanach» i: Nordisk familjebok, 1919.
- ^ Driver (1908): Schweich Lectures, s. 84; sitert fra Taanach, International Standard Bible Encyclopedia
- ^ Winter, Dave (2000): Footprint Israel Handbook: The Travel Guide, Passport Books, 2. utg., s. 644
Eksterne lenker rediger
- (en) Ta'anach – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) «Taanach», bibelsk omtaler, og ytterligere verktøy, Biblos
